Prosjektnummer
900772
Tiltak for positiv sameksistens mellom havbruk og fiskeri: ProCoEx (Evaluation of Actions to Promote Sustainable Coexistence between Salmon Culture and Coastal Fisheries (ProCoEx))
Havbruk er en viktig næring både i Norge og i resten av verden. Siden den globale matproduksjonen må øke i framtiden er det rimelig å anta at havbruksnæringen også vil bli større. Det anses som generelt viktig at havbruk og andre næringer, som er knyttet til utnyttelse av naturressurser, skal vokse på en bærekraftig måte. Kunnskap om og i hvilken grad ulike næringer, inkludert havbruk, påvirker miljøet er viktig for å forutse, forebygge og redusere mulige negative effekter, samtidig som det er mulig å utvikle lønnsomme virksomheter. Hensikten med rapporten fra dette prosjektet er å oppsummere og diskutere kunnskapen om effekter av norsk havbruk på marine organismer, med vekt på kommersielle fiskearter, både fra et økologisk ståsted og i forhold til ulike interessenter i kystsonen, og for de vanligste oppdrettsartene.
Siden oppdrett av laks er den klart største næringen er det fokusert på mulige effekter av lakseoppdrett, men man har også inkludert kunnskap om mulige effekter for andre oppdrettsarter der slik kunnskap er tilgjengelig. Kunnskapsoppsummeringen viser generelt at marint havbruk kan påvirke biologien til en rekke marine organismer. Effektene kan variere mellom arter, livsstadier og andre økologiske faktorer, og kan påvirke forskjellige interessentgrupper på varierende vis. Det er sannsynlig at det eksisterer scenario der for eksempel den økologiske påvirkningen er minimal, men effektene for de ulike interessentgruppene kan være både positive og negative. Kunnskapsoppsummeringen illustrerer derfor at utforming av eventuelle forebyggende, konfliktdempende eller avbøtende tiltak vil være en balansegang mellom å ivareta økosystemet og samtidig ta vare på ulike interessentgrupper.
Siden oppdrett av laks er den klart største næringen er det fokusert på mulige effekter av lakseoppdrett, men man har også inkludert kunnskap om mulige effekter for andre oppdrettsarter der slik kunnskap er tilgjengelig. Kunnskapsoppsummeringen viser generelt at marint havbruk kan påvirke biologien til en rekke marine organismer. Effektene kan variere mellom arter, livsstadier og andre økologiske faktorer, og kan påvirke forskjellige interessentgrupper på varierende vis. Det er sannsynlig at det eksisterer scenario der for eksempel den økologiske påvirkningen er minimal, men effektene for de ulike interessentgruppene kan være både positive og negative. Kunnskapsoppsummeringen illustrerer derfor at utforming av eventuelle forebyggende, konfliktdempende eller avbøtende tiltak vil være en balansegang mellom å ivareta økosystemet og samtidig ta vare på ulike interessentgrupper.
-
Rapport: Tiltak for positiv sameksistens mellom havbruk og fiskeri
Nofima. Rapport for periode 1 (inngår ikke i rapportserie). 02.04.2013. Av Bjørn-Steinar Sæther (Nofima), Ingebrigt Uglem (NINA), Ørjan Karlsen (HI), Karl Øystein Gjelland (NINA) og Pablo Sanches-Jerez (University of Alicante).
-
Rapportvedlegg: Interaksjoner mellom havbruk og ville marine organismer: En kunnskapsoppsummering
Vedlegg til prosjektrapport ProCoEx. 5.04.2013. Av Bjørn-Steinar Sæther (Nofima), Ingebrigt Uglem (NINA) og Ørkan Karlsen (HI).
Bakgrunnen for prosjektet er økende interesse rundt arealbruk i sjø. Tema er aktualisert de senere år ved at ulike næringer benytter samme arealer; fiske, havbruk, olje og fritidsfiske for å nevne noen. Fiskeri- og havbruksnæringene har etter hvert flere års erfaring fra bruk og tilstedeværelse i felles områder. Denne sameksistensen er hovedsakelig uten store problemer, og i mange tilfeller råder en gjensidig avhengighet mellom næringene. Likevel er der enkelthendelser og spesielle områder som gir utfordringer.
For fremtidig bruk av felles ressurser er det viktig å fremme kunnskap og legge til rette for god sameksistens mellom fiske, havbruk og andre næringer. Spesielt i kystsonen er det behov for kunnskap som kan avklare hvordan konflikter kan unngås, og helst utvikle tiltak som gir gevinst for flere sektorer. Fiskeri- og havbruksnæringene har fokus på å bidra til initiering av FoU-prosjekter med dette som mål. Dette prosjektet er svar på et initiativ fra FHF, hvor målsettingen er å legge til rette for bedret sameksistens mellom fangst villfisk og havbruk. Prosjektet er således forankret i FHFs Handlingsplan for 2012, som beskriver et overordnet mål om å bidra til kunnskap og tiltak som kan styrke sameksistensen mellom fiskeri og havbruk.
For fremtidig bruk av felles ressurser er det viktig å fremme kunnskap og legge til rette for god sameksistens mellom fiske, havbruk og andre næringer. Spesielt i kystsonen er det behov for kunnskap som kan avklare hvordan konflikter kan unngås, og helst utvikle tiltak som gir gevinst for flere sektorer. Fiskeri- og havbruksnæringene har fokus på å bidra til initiering av FoU-prosjekter med dette som mål. Dette prosjektet er svar på et initiativ fra FHF, hvor målsettingen er å legge til rette for bedret sameksistens mellom fangst villfisk og havbruk. Prosjektet er således forankret i FHFs Handlingsplan for 2012, som beskriver et overordnet mål om å bidra til kunnskap og tiltak som kan styrke sameksistensen mellom fiskeri og havbruk.
• Å samle tilgjengelig kunnskap som kan avklare hvordan fiskeri og havbruk sameksisterer.
• Å kartlegge faktorer som ligger til grunn, og hvordan man kan forsterke de positive og redusere de negative sidene ved bruken av felles arealer og ressurser.
• Å kartlegge områder hvor usikkerheten rundt bruken av områdene er stor, eksempelvis mulig påvirkning av oppdrett på gytesuksess hos villfisk, forekomst og vandring av villfisk samt kvalitet på villfisk.
Hvis tilgjengelig kunnskap tilsier at det er nødvendig, vil ulike tiltak til forbedringer evalueres. Slike tiltak kan så prøves ut i en tiltenkt fase 2 av prosjektet.
Nytteverdien i prosjektet ligger i forenklet tilgang til dagens kunnskapsstatus på området. Dette vil danne grunnlag for prioritering av eventuelle tiltak. Kunnskap vil redusere behov for en “føre-var”-tilnærming og kan i tillegg bidra til bedre dialog mellom aktører i prosesser knyttet til bruk av kystsonen. Resultatene vil derfor kunne få betydning på kort og lang sikt, og ventelig være til nytte for aktører med interesse i bruk av kystnære farvann. I en bedret sameksistens ligger det implisitt en bedring av bruk av kystsonen til nytte for minst to aktører. Ventelig vil dette ha positive økonomiske ringvirkninger.
Prosjektet planlegges gjennomført i 2 faser, hvorav kun den første detaljeres for her. En fase to vil komme som en følge av resultatene fra fase 1, og blir redegjort for i en ny, oppdatert prosjektbeskrivelse. Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima, Havforskningsintituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA), samt to internasjonale partnere; Universitetet i Algarve og Universitetet i Melbourne.
Prosjektet har 3 arbeidspakker (AP). Den første har som målsetting å sammenfatte dagens kunnskapsstatus på eventuelle effekter av oppdrett på reproduksjon hos ville bestander (AP 1.1). Arbeidet vil legge vekt på de viktigste norske oppdrettsarter. Om positive eller negative effekter er dokumentert eller overveiende sannsynlig, evalueres mulige tiltak for å forsterke eller redusere disse. Slike tiltak vil kunne testes i en fase to av prosjektet (AP1.2).
Arbeidspakke 2 konsenterer seg om bruken av marin villfisk i områder med havbruksaktivitet. Det er kjent at villfisk kan samles ved oppdrettsanlegg. Årsaken til dette antas å ligge i bedret tilgang til mat og/eller tilgang til skjul/beskyttelse (kunstig rev). Resultater fra tidligere studier har vist at villfisken i svært liten grad er påvirket av havbruksaktiviteten, men i noen tilfeller/områder er det påvist at spesielt sei er betydelig negativt påvirket. Målsettingen her er derfor (AP 2.1) å sammenfatte dagens kunnskapsstatus på effekter av organisk utslipp fra merdbasert oppdrett; hva vet man om, og eventuelt hvordan organisk utslipp påvirker ville organismer? I en fase 2 vil man se på mulige tiltak for å forsterke eller redusere eventuelle positive/negative effekter (AP2.2). I fase 1 skal tilstedeværelse av villfisk rundt anlegg/i oppdrettsintensive områder kartlegges (AP.2.3). Her skal spesielt variasjon i tid og rom, over døgn og gjennom sesong (fase 2 for flere enn en sesong) beskrives. I tillegg skal kvalitet på fisk fanget i samme områder evalueres (AP 2.4). Basert på kunnskap om vandring og kvalitet vil man forsøke å etablere en indeks som forteller hvor påvirket fisken er fra oppdrett. Denne indeksen vil kunne brukes om referanse i senere fase, samt gi en indikasjon på hvilke bruksområder fisken har for konsum/prosessering. Det legges også opp til en evaluering av hvordan redskapsvalg og tilpasning kan bidra til å bevare kvalitet spesielt hos oppdrettspåvirket fisk.
Arbeidspakke 3 er dedikert til kommunikasjon. Når kunnskapsstatus i AP 1 og 2 foreligger, organiseres det et seminar for næringsaktører hvor FoU-partnerne informerer om prosjektresultatene (AP 3.1). En videreføring i fase 2 skal forankres i konklusjonene fra seminaret, i nært dialog med prosjektets styringsgruppe. Det er også en uttalt målsetting å publisere resultatene fra prosjektet nasjonalt og internasjonalt (AP 3.2).
Prosjektet involverer flere FoU-partnere. Nofima, (prosjektleder), HI og NINA er involvert i alle arbeidspakkene, og vil samarbeide tett i arbeidet tilknyttet kunnskapsstatus (AP1.1 og 2.1). I tillegg har NINA et spesielt ansvar for gjennomføringen av AP2.3. Nofima har spesielt ansvar ved gjennomføringen av AP2.4. Universitetet i Alicante har spesiell analysekompetanse som vil bidra i etablering av indeks (AP2), mens Universitetet i Melbourne vil fungere som rådgiver, spesielt i forbindelse med AP 2.3.
De involverte miljøene har samarbeidet gjennom flere år i prosjekter knyttet til fiske og havbruk i kystsonen. De ulike instituttene har ulik bakgrunn og tilnærming til denne, og vil på hver sin måte bidra til balansert tilnærming. Miljøene har inngående, og komplementær kompetanse til fiskeri og oppdrettsnæringen og samspillet med bærekraftig bruk av ressurser.
Det er etablert en styringsgruppe til prosjektet med representanter fra fiskeri- og havbruksnæringen.
Formidling vil være høyt prioritert i prosjektet, bl.a. gjennom planlagte nyhetsoppslag, møter og seminarer.
Prosjektet har følgende planlagte leveranser i første fase:
1 Referat fra planlegging og dialogmøte: 30.06.2012
2. Kunnskapsstatus AP1.1 og 2.1: 31.01.2013
3. Interne rapporter AP 2.3 og 2.4): 28.02.2013
4. Referat og konklusjoner fra seminar (AP 3.1): 28.02.2013
5. Innsendte internasjonale publikasjoner fra AP 2.3 og 2.4: 31.12.13
6. Revidert prosjektbeskrivelse fase 2: 01.04.2013
2. Kunnskapsstatus AP1.1 og 2.1: 31.01.2013
3. Interne rapporter AP 2.3 og 2.4): 28.02.2013
4. Referat og konklusjoner fra seminar (AP 3.1): 28.02.2013
5. Innsendte internasjonale publikasjoner fra AP 2.3 og 2.4: 31.12.13
6. Revidert prosjektbeskrivelse fase 2: 01.04.2013