Prosjektnummer
900765
Alternativ produksjon av matjessild - trinn 1
Resultater del 1
Det ble utført sensorisk analyse av alle prøvene fra forsøkene, samt av et kommersielt matjesprodukt som var produsert i samme tidsrom som prøvene. Den sensoriske analysen skiller klart mellom de ulike forsøksvariantene. Forsøksvariantene som er produsert av matjes-råstoff, ganet, med innvoller, plasserer seg i nærheten av det kommersielle produktet. Prøvene som er produsert av sløyd fisk (ten calanus) har flere av matjesproduktets egenskaper, spesielt med hensyn til tekstur, men oppleves å ha mindre moden smak, men mer sjølukt og sjøsmak. Prøvene som er produsert av butterfly filét, med enzymer tilsatt i laken, oppleves i tillegg som fetere enn de andre prøvene. Mens prøvene som er modnet med resirkulert lake beskrives som saftigere og bitrere enn resten.
Filéter som ble oppfattet å ha flere og hardere ben enn variantene som var produsert av ikke filetert råstoff. Filétene smakte dessuten saltere. Med unntak av prøvene som ble modnet, ganet med innvoller, skilte prøvene av råstoff som ikke var av matjeskvalitet, seg betydelig fra de to andre variantene.
Analysene av enzymaktivitet indikerte høy aktivitet av myofibrill-nedbrytende enzymer i den kunstige laken. Man har indikasjoner på at man ved modning oppnår et mykt produkt uten for stort tap av muskelmasse. For å oppnå dette bør laken inneholde mye enzymaktivitet som kan bryte ned bindevev og tilsvarende liten aktivitet som angriper myofibrillprotein.
Også proteomanalysen skilte klart mellom forsøksvariantene. Analyseresultatene viser at denne analysen er et godt verktøy til å undersøke hvordan forskjellige modninger (laker) og råvarer påvirkes under prosessen. Den kunstige laken har en effekt på sildens muskelproteiner som til dels ligner det som skjer under en tradisjonell matjesmodning, men også effekter som kan ha bidratt til avvikende sensoriske egenskaper i forhold til tradisjonell matjessild.
Mikrobiologiske analyse inngikk som en liten del av karakteriseringen. De noe begrensede resultatene gjenspeilet stort sett den naturlige bakteriefloraen i sild. Noen metodiske utfordringer ble ikke fulgt opp ettersom man ikke fant det naturlig å gå videre med denne forsøksvarianten.
Hovedkonklusjonen fra forsøkene er at analyseresultatene gir en betydelig innsikt i ulike faktorers effekt på produktegenskapene til matjessild. Både hver for seg og samlet, utgjør det et solid grunnlag for videre utvikling av disse produktene.
Resultater del 2
Forsøk med lab-skala produksjon av lettsaltede matjestype-produkter fra NVG-sild ble gjennomført i Lødingen og Senjahopen, i henholdsvis september og oktober 2013. I tillegg til å modne sild på tradisjonelt vis, hodekappet i saltlake, ble 3 alternative metoder forsøkt: Modning av sløyd sild (uten innvoller), modning av filét i lake med slo fra NVG-sild, samt modning av filét i lake tilsatt slo fra nordsjøsild fanget i matjessesongen.
Det ble utført sensorisk analyse av alle prøvene fra forsøkene samt av et kommersielt matjesprodukt. Dessuten ble det utført analyse av enzymaktivitet i laker og muskel, proteomanalyse av råstoff, tradisjonell matjessild og filét i lake tilsatt nordsjøsildslo.
Forsøkene viser at effekten av NVG-slofraksjon er liten. Analyseresultatene gir betydelig innsikt i ulike faktorers effekt på produktegenskapene til matjessild. Både hver for seg og samlet utgjør de et solid grunnlag for videre utvikling av disse produktene.
-
Faktaark: Alternativ produksjon av matjessild
Faktaark: Nofima. 5.02.2014
-
Populærvitenskapelig artikkel: Klart for jomfrusild
Nofima: Notat, 31.01.2014 av Torstein Skåra
Næringen ønsker å se nærmere på mulighetene for å produsere matjessild på en mer kostnadseffektiv måte, samtidig som en beholder produktets egenskaper med hensyn til smak, tekstur og kvalitet. Dersom man lykkes med dette er det også interessant å undersøke hvorvidt det er mulig å overføre en slik alternativ metode til fisket etter norsk vårgytende (NVG) sild tidlig i sesongen.
Ved dagens produksjon benyttes hel, rund nordsjøsild der en fjerner gjeller for bl.a. å hindre nedgradering av kvaliteten. Silden legges så i kar for modning i ca. 24 timer. Deretter sorterer en ut silden fra laken som blir dannet under modningen og den modnede (matjes) silden går til innfrysning og eksport til ulike markedsland for videre bearbeiding. Bearbeidingen består i hovedsak i at den fileteres på en særegen måte, pakkes og fryses deretter inn for andre gang. I neste operasjon transporteres matjessilden for videre distribusjon ut til kunder i viktige hovedmarkeder. Silden er på dette stadiet filetert slik at den henger sammen i sporden. Hode, innmat, ryggbein er fjernet. Andre bein registreres ikke ved konsum. Enten er de fjernet fysisk eller så er de blitt så bløte under prosessen at de ikke registreres.
Hensikten med prosjektet er å undersøke mulighetene for å benytte en alternativ metode for produksjon av et matjes-lignende produkt med samme smak og egenskaper som tradisjonell matjes. Utgangspunktet vil være fersk filet av nordsjøsild.
Forsøk gjennomført i Nederland på 1990-tallet med gjenbruk av lake fra tradisjonell matjesproduksjon på råstoff fanget utenfor matjes-sesongen indikerte at man ikke oppnådde et produkt som et trenet sensorisk panel oppfattet som tradisjonell matjessild, eller som hadde de samme kjemiske karakteristika. I dette prosjektet har man imidlertid ikke planer om å bruke råstoff fra utenom sesongen, men anser at fettinnhold og enzymaktivitet er viktige egenskaper for å oppnå et godt resultat.
Dersom en kommer fram til en eller to metoder som gir matjes-lignende produkter, er det interessant å gjennomføre tilsvarende forsøk med fileter av NVG-sild fisket tidlig i sesongen (med tilsvarende fettinnhold). Den første aktuelle sesongen for NVG-sild (august–september 2012) kommer dessverre for tidlig til at forsøk med dette råstoffet kan utprøves basert på resultatene av forsøkene med nordsjøsild. Det legges derfor opp til en fase 2 (Del B) – med evt. uttesting på nordsjøsild i 2013. Denne løsningen kan synes å bli dyr totalt sett, men man sikrer at det ikke iverksettes forsøk med NVG-sild, uten tilstrekkelig bakgrunnskunnskap. Så det er mulig at den kan falle rimeligere ut enn om man skulle gjøre forsøke på begge råstofftypene parallelt.
Prosjektforespørselen var i hovedsak basert på en hypotese som innebærer at:
• Det finnes aktive enzymer i laken etter normal matjes-produksjon.
• Disse enzymene har opphav i sildens innvoller.
• Enzymene forårsaker de sensoriske endringene som finner sted under modningsprosessen.
Målsettingen med prosjektet som er beskrevet er å avklare hvorvidt hypotesen er riktig, og dersom den er riktig, i størst mulig grad å avklare de resultatmål som er gitt i prosjektforespørselen.
• Disse enzymene har opphav i sildens innvoller.
• Enzymene forårsaker de sensoriske endringene som finner sted under modningsprosessen.
Målsettingen med prosjektet som er beskrevet er å avklare hvorvidt hypotesen er riktig, og dersom den er riktig, i størst mulig grad å avklare de resultatmål som er gitt i prosjektforespørselen.
I prosjektforespørselen angis følgende to hovedmålsettinger:
1. Å oppnå alternativ produksjon av matjes fra nordsjøsild som vil øke kapasitet og verdiskaping i norsk pelagisk konsumindustri.
2. Å undersøke om produksjonsmetoden kan overføres til NVG-sild?
2. Å undersøke om produksjonsmetoden kan overføres til NVG-sild?
Delmål
Næringen ønsker videre å få avklart følgende:
a. Er det fortsatt enzymaktivitet i laken fra tradisjonell produksjon av matjessild.
Næringen ønsker videre å få avklart følgende:
a. Er det fortsatt enzymaktivitet i laken fra tradisjonell produksjon av matjessild.
b. Endres den enzymatiske aktiviteten ved fryselagring av lake?
c. Er det mulig å gjenbruke laken til produksjon av matjes-filet av nordsjøsild/NVG-sild?
d. Hvordan er den bakterielle aktiviteten i lake ved gjenbruk?
e. Er det mulig å lage ny lake basert på slo (fra bukhulen inkl. milt, mage etc. Ikke hode, hale)? Kan denne eventuelt benyttes til alternativ produksjon av matjes fra fersk filet?
f. Endres beinstrukturen gjennom modningsprosesen?
g. Hvor viktig er det med rødåte (calanus) i buken for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på matjessild?
d. Hvordan er den bakterielle aktiviteten i lake ved gjenbruk?
e. Er det mulig å lage ny lake basert på slo (fra bukhulen inkl. milt, mage etc. Ikke hode, hale)? Kan denne eventuelt benyttes til alternativ produksjon av matjes fra fersk filet?
f. Endres beinstrukturen gjennom modningsprosesen?
g. Hvor viktig er det med rødåte (calanus) i buken for å oppnå tilfredsstillende kvalitet på matjessild?
h. Sensorisk test av produkter fra ulike produksjonsmetoder.
Dersom man lykkes med prosjektet vil foredlingsgraden og verdiskapningen i norsk pelagisk foredlingsindustri kunne økes betraktelig. Avhengig av markedenes respons, vil man kunne tilby produkter som ligner mye på lokale sildeprodukt-varianter (Russland, Ukraina) og dermed øke produktspekter og marginer.
På litt lengre sikt anser imidlertid næringen at det mest interessante aspektet vil være å kunne tilby et sildeprodukt som er egnet for sushimarkedet.
På litt lengre sikt anser imidlertid næringen at det mest interessante aspektet vil være å kunne tilby et sildeprodukt som er egnet for sushimarkedet.
Det er også viktig å merke seg at dersom man lykkes med å utvikle en ny prosess slik som skissert, så vil produktene heller ikke være gjenstand for toll- og avgiftsmessige begrensinger i EU.
(Tall og bokstaver i paranteser nedenfor viser til relevans for hovedmål (tall) og delmål (bokstaver)).
A - Nordsjøsild
A1. Forsøk (1)
A1. Forsøk (1)
Det gjennomføres 4 ulike typer forsøk (3 gjentak) ved sildeforedlingsanlegg i Egersund:
• Tradisjonell produksjon med ganet fisk (a)
• Produksjon av ganet fisk uten calanus (g)
• Produksjon av filet i gjenbrukt lake (c)
• Produksjon av filet i “ny lake – med innvollsrester” (e)
• Produksjon av ganet fisk uten calanus (g)
• Produksjon av filet i gjenbrukt lake (c)
• Produksjon av filet i “ny lake – med innvollsrester” (e)
Forsøkene gjennomføres i sesongen 2012, og forutsetter aktiv deltagelse fra foredlingsbedriftene, både til tilrettelegging og utføring av forsøk, samt til innfrysing og lagring av prøver.
A2. Kjemiske og mikrobiologiske analyser (1,2, a, b, d, g)
Fordøyelsesenzymer (trypsin, chymotrypsin etc.), men også muskelenzymer og enzymer som finnes i åta kan ha betydning for modningsprosessen. Nofimas avdeling for marin bioteknologi har god kompetanse innen marine enzymer og har utviklet metoder som gjør det mulig å måle enzymenes evne til å bryte ned både bindevev og muskelproteiner.
Fordøyelsesenzymer (trypsin, chymotrypsin etc.), men også muskelenzymer og enzymer som finnes i åta kan ha betydning for modningsprosessen. Nofimas avdeling for marin bioteknologi har god kompetanse innen marine enzymer og har utviklet metoder som gjør det mulig å måle enzymenes evne til å bryte ned både bindevev og muskelproteiner.
• Analyse av sammensetning (fett, protein, salt etc.)
• Analyse av enzymaktivitet – fersk, gjenbrukt lake (a)
• Analyse av enzymaktivitet – frosset, gjenbrukt lake (b)
• Analyse av enzymaktivitet – innvoller (e)
• Analyse av mikrobiologisk aktivitet – gjenbrukt lake (d)
• Analyse av enzymaktivitet – fersk, gjenbrukt lake (a)
• Analyse av enzymaktivitet – frosset, gjenbrukt lake (b)
• Analyse av enzymaktivitet – innvoller (e)
• Analyse av mikrobiologisk aktivitet – gjenbrukt lake (d)
A3. Protein nedbrytning (1, c)
Karakterisering av proteinnedbrytningsmønster i matjes-råstoff, tradisjonelt produsert matjes lake-produsert filét vil kunne gi et viktig bidrag til å karakterisere prosessen. Dette arbeidet skal utføres hos Danmarks Tekniske Universitet (DTU), som har spesialkompetanse på området.
Karakterisering av proteinnedbrytningsmønster i matjes-råstoff, tradisjonelt produsert matjes lake-produsert filét vil kunne gi et viktig bidrag til å karakterisere prosessen. Dette arbeidet skal utføres hos Danmarks Tekniske Universitet (DTU), som har spesialkompetanse på området.
A4. Sensoriske analyser(c, e, f, g, h)
Sensorisk profil med de viktigste smaks- og teksturegenskaper, samt beinstruktur for 4 ulike produkter (utføres av Nofimas eksterne sensoriske panel på Ås):
Sensorisk profil med de viktigste smaks- og teksturegenskaper, samt beinstruktur for 4 ulike produkter (utføres av Nofimas eksterne sensoriske panel på Ås):
• Tradisjonell matjes
• Matjes produsert uten calanus
• Filet produsert med gjenbrukt lake
• Filet produsert med “ny” lake
• Matjes produsert uten calanus
• Filet produsert med gjenbrukt lake
• Filet produsert med “ny” lake
Dersom man oppnår gode resultater med en eller begge filétprosessene, vil man gå videre med forsøk på NVG-sild.
A5. Markedsmessige betraktinger
En norsk aktør, med nederlandsk opphav, distribuerer i dag hollandsk matjessild i norske butikker. Næringen anser at hans produkt og markedsmessige kompetanse kan ha verdi for vurderingen av de ulike produktvariantene, og hans vurderinger vil derfor bli innlemmet både i detaljplanleggingen av forsøkene og i forbindelse med den sensoriske analysen.
En norsk aktør, med nederlandsk opphav, distribuerer i dag hollandsk matjessild i norske butikker. Næringen anser at hans produkt og markedsmessige kompetanse kan ha verdi for vurderingen av de ulike produktvariantene, og hans vurderinger vil derfor bli innlemmet både i detaljplanleggingen av forsøkene og i forbindelse med den sensoriske analysen.
A6. Rapportering
Omfatter behandling og presentasjon av analyseresultater for å finne årsakssammenhenger som gir grunnlag for å etablere ny(e) prosess(er). Nofima har til hensikt å publisere resultater som kan være egnet for formålet. Dette er en tidkrevende prosess som mest sannsynlig ikke lar seg gjennomføre i løpet av det første året.
Omfatter behandling og presentasjon av analyseresultater for å finne årsakssammenhenger som gir grunnlag for å etablere ny(e) prosess(er). Nofima har til hensikt å publisere resultater som kan være egnet for formålet. Dette er en tidkrevende prosess som mest sannsynlig ikke lar seg gjennomføre i løpet av det første året.
B – Norsk vårgytende sild
B1. Forsøk (2)
Det gjennomføres 4 ulike typer forsøk (3 gjentak) ved sildeforedlingsanlegg i Tromsø:
Det gjennomføres 4 ulike typer forsøk (3 gjentak) ved sildeforedlingsanlegg i Tromsø:
• Tradisjonell produksjon med ganet fisk (a)
• 3 andre varianter – basert på resultater fra nordsjøsild
• 3 andre varianter – basert på resultater fra nordsjøsild
Forsøkene gjennomføres i sesongen 2013, og forutsetter aktiv deltagelse fra foredlingsbedriftene, både til tilrettelegging og utføring av forsøk, samt til innfrysing og lagring av prøver.
B2. Kjemiske og mikrobiologiske analyser (2, a, b, d, g)
• Analyse av sammensetning (fett, protein, salt etc.)
• Analyse av enzymaktivitet – innvoller (e)
• Analyse av enzymaktivitet – innvoller (e)
B3. Protein nedbrytning (2, c)
Karakterisering av protein-nedbrytnings mønster i NVG-råstoff vil kunne gi et viktig bidrag til å karakterisere prosessen og danne grunnlag for sammenligning med tradisjonell prosess på Nordsjø-sild.
Karakterisering av protein-nedbrytnings mønster i NVG-råstoff vil kunne gi et viktig bidrag til å karakterisere prosessen og danne grunnlag for sammenligning med tradisjonell prosess på Nordsjø-sild.
B4. Sensoriske analyser(c, e, f, g, h)
Sensorisk profil med de viktigste smaks- og teksturegenskaper, samt beinstruktur (vurdert av Nofimas sensoriske panel) for 4 ulike produkter:
Sensorisk profil med de viktigste smaks- og teksturegenskaper, samt beinstruktur (vurdert av Nofimas sensoriske panel) for 4 ulike produkter:
• Tradisjonell matjes (Produsert av NVG-råstoff)
• 3 andre varianter som inngår i forsøkene
• 3 andre varianter som inngår i forsøkene
B5. Markedsmessige betraktinger
Dersom det skal gjennomføres forsøk med NVG-sild, vil den eksterne markedsaktøren inviteres til å følge opp både planleggingen av forsøkene og i forbindelse med den sensoriske analysen.
Dersom det skal gjennomføres forsøk med NVG-sild, vil den eksterne markedsaktøren inviteres til å følge opp både planleggingen av forsøkene og i forbindelse med den sensoriske analysen.
B6. Rapportering
Omfatter behandling av presentasjon av analyseresultater, for å finne årsakssammenhenger som gir grunnlag for å etablere ny(e) prosess(er).
Omfatter behandling av presentasjon av analyseresultater, for å finne årsakssammenhenger som gir grunnlag for å etablere ny(e) prosess(er).
Det er lagt opp til følgende formidlingsplan:
5. des. 2012: Presentasjon av delresultat på formidlingssamling
5. des. 2012: Presentasjon av delresultat på formidlingssamling
30. mar. 2013: Utkast til rapport for høring i styringsgruppen
30. apr. 2013: Endelig rapport
5. jun. 2013: Presentasjon av sluttresultat på strategisamling
30. sep. 2013: Faktaark
30. sep. 2013: Populærvitenskapelig artikkel
30. apr. 2013: Endelig rapport
5. jun. 2013: Presentasjon av sluttresultat på strategisamling
30. sep. 2013: Faktaark
30. sep. 2013: Populærvitenskapelig artikkel