Til innholdet

Prosjektnummer

900705

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900705
Status: Avsluttet
Startdato: 20.12.2011
Sluttdato: 31.03.2013

Konsum av rå sjømat: Storskala produksjon

Markedet for sushi er stort, variert og fortsatt i stor vekst. Bare i Paris er det i dag over 1.400 sushi-restauranter og det omsettes mer sushi som takeaway enn pizza. Selv om Frankrike er å anse som et foregangsland for sushi kan man se at andre markeder følger etter. Videre er kvantum fisk som omsettes innenfor sushi-segmentet sterkt undervurdert. Det kan virke som om det er en oppfatning av at det er så lite fisk per bit at dette ikke utgjør noe volum. Det er vanligvis kun 10 gram fisk per bit, men et vanlig sushimåltid for en voksen består av 12–20 biter, og dermed 120–200 gram fisk. Til sammenligning spiser man gjerne 200 gram fiskekaker med fiskeinnhold på 60 % (og da snakker en om en fiskekake med høyt fiskeinnhold) og får i seg 120 gram fisk.

I dette prosjektet er mulighetene for norske bedrifter til å forsyne et voksende og spennende sushimarked med norske råvarer studert. Det norske sushimarkedet samt Tyskland og Frankrike er studert. Flere aktører i forskjellige segmenter er intervjuet. Det er funnet mange nye og artige nasjonale sushi-varianter, samtidig som det er avdekket hva som er disse segmentenes utfordringer og muligheter.

Sammenligner man de tre markedene er det i stor grad de samme segmentene som går igjen, men med en del forskjeller og viktige nyanser. Den viktigste forskjellen ligger kanskje i fokuset på pris kontra ferskhet og spiseopplevelse. I Tyskland er pris og volum avgjørende. Tre store produsenter leverer brettpakket sushi til store deler av landet, og fokuset er på effektiv logistikk og lang holdbarhet på produktet. Ekstrem hygiene og orden er nøkkelord i produksjonen: fabrikken som ble besøkt ble stengt ned hver annen time for rengjøring. Samtidig er det i Frankrike mye større kreativitet både innenfor selve sushien og innenfor utvikling av konsepter. Bruk av rispapir i stedet for tradisjonelle sorte noriark gir grønne, rosa og oransje makiruller. Flere konsepter med fokus på høyere kvalitet gir også en smak og en spiseopplevelse som ligger nærmere den man får på restaurant. Det norske markedet virker litt umodent i sammenligning, selv om det også her rapporteres om eksplosiv vekst fra supermarkedene og man ser økt fokus på kvalitet og større tilbud av for eksempel brettsushi med gourmetkvalitet.

Resultatene indikerer at det er et stort potensiale for norske arter i sushi både nasjonalt og internasjonalt. Særlig i kvalitetsbevisste markeder som Frankrike og Norge. Utfordringer rundt prisøkning på asiatiske varer, lang leveringstid, usikker dokumentasjon og frysekvalitet, kontinuerlig fornying og dårlig tilgang på kuttere gir åpning for norske produsenter. Videre viser undersøkelsen at en av de største utfordringene sushimarkedet står overfor i dag er å skaffe nye forbrukere og å tilby nye spennende varianter. For en skeptiker er det antagelig lettere å teste ut en rå variant av en art han kjenner fra før, og ikke en asiatisk fisk med et navn man nesten ikke kan uttale. Dermed kan bruk av norsk fisk være med på å rekruttere nye sushispisere. Videre kan en meny med “now-sushi” eller “Northern Lights sushi” være en spennende vri på en asiatisk trend og dekke behovet for noe nytt og spennende hos de mer garvede forbrukerne. På hotellet i Mehamn fikk styringsgruppen i prosjektet servert sushi av hyse, torsk og blåkveite. Snøhvit fisk på hvitt underlag, dette hadde gruppen hverken sett eller smakt før.

Resultatene fra prosjektet gir næringsaktører i flere ledd grunnkunnskap om et europeisk sushimarked i vekst. Det viser seg å være gjort lite forskning på sushi i noen markeder, på noe nivå. Prosjektet presenterer kunnskap om blant annet hvilken konkurranse som er i markedet, hvilket prisbilde det opereres innenfor, hvilke segmenter man kan rette seg mot, begrensninger og muligheter i valg av arter og produksjon av disse og strategier for å jobbe seg inn i markedet.

Å levere til sushimarkedet er krevende og byr på mange utfordringer. Hensyn til kvalitet og hygiene antar nye dimensjoner. Priskonkurransen mot ferdigkuttede og frosne biter fra Asia er i tillegg hard. Rapportene anbefaler å tenke gjennom en strategi før man kaster seg ut i sushiproduksjon. Lag en historie rundt norske råvarer og vær sikker på å levere kvalitet, kontinuitet og fleksibilitet. Bruk dokumentasjon som bærekraft, opphav, fangstsertifikater, arbeidsforhold, hygiene etc. som salgsargumenter. For råvareleverandører gir samarbeid med flåten muligheter til å levere arter og kvaliteter som er uoppnåelig for andre ledd i verdikjeden. Automatisering av deler av produksjonen bør, med litt erfaring, kunne gi et overkommelig kostnadsnivå. Selv om eksport gir muligheter for store volum må hjemmemarkedet ikke undervurderes. Nye utfordringer i sushimarkedet og fortrinn hos den norske næringen gir muligheter for den som tør.
Konsum av rå sjømat som sushi og sashimi blir stadig mer populært både i Norge og internasjonalt. Veksten i sushikonsumet har vært drevet av restaurantmarkedet og take-away.

Sushikonsumet i Paris kan tjene som en indikator for hvor stor sushitrenden er: nå selges det mer sushi enn pizza til take-away i Paris. Salget av rå sjømat viser også en vekst i dagligvaresektoren, men i dagligvarehandelen er rå sjømat fortsatt en umoden varegruppe, i alle fall i Norge.

Av en total omsetning for sushi i Norge i 2010 på kr 346 millioner, var kr 99 millioner i dagligvare/kiosk, en andel på knappe 29 %. Selv om man ikke vet hvor mye fisk som anvendes i hjemmelaging av sushi/rå sjømat, oppfattes dagligvarehandelens markedsandel av rå sjømat for konsum som vesentlig lavere enn for andre produktgrupper. Samtidig ser en at ferdig bearbeidet sushi/sashimi tilfredsstiller viktige kriterier for nye produkter i dagligvarehandelen som skal konkurrere med fast food/take away-segmentene i markedet.

Norske næringsaktører er storskala leverandører av sjømat globalt, oftest av sjømat med lav bearbeidingsgrad. Veksten i konsum av sushi og sashimi ser ut til å kunne åpne for større grad av foredling, for eksempel i form av mindre filétbiter. Det kan også se ut som at foredlingsgraden kan økes noe ved produksjon til sushi uten at det påløper toll. Tilbudet av produkter av rå sjømat i andre markeder er stort, og hvilke muligheter dette kan gi for norske eksportører, bør derfor kartlegges.

For at sjømatnæringen skal kunne utnytte vekstmulighetene knyttet til konsum av rå sjømat, vil en i dette prosjektet analysere faktorer som bedrer samhandlingen fra råvareleverandør til varehandel, både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Produsenter som selger til norsk dagligvare og eksportører som selger til internasjonale supermarkedkjeder eller foredlingsbedrifter opererer i ganske forskjellige verdikjeder.

Man står overfor en del forskjellige utfordringer, både når det gjelder volum, logistikk, type kunder, konkurransesituasjon, regelverk osv., men sluttproduktene er ganske like, og krever mye av den samme kunnskapen, nemlig kunnskap om hva som kreves for å omsette rå sjømat:
• Råstoffkvalitet og holdbarhet
• Kunnskap om produksjon
• Krav til produksjon ved ulike produksjonsmodeller
• Utfordringer med hensyn til kvalitet på sluttprodukt og smaksopplevelse (ferskhet, holdbarhet)
• Matvaretrygghet
• Logistikk
• Emballering
• Fryse/tine teknologi

Prosjektet bygger blant annet på resultater fra et forprosjekt som er gjennomført av Nofima i samarbeid med Eksportutvalget for fisk i perioden 2010–2011. Forprosjektet var en kvalitativ studie rettet mot et utvalg forbrukere, produsenter, grossister og omsetningssteder. Forprosjektet viste at konkurransen vil være stor fra take-away, som oppfattes å levere bedre kvalitet til en god pris. I dagligvarehandelen ble ferskhet/holdbarhet, tilberedning av ris, distribusjon, logistikk, tilgjengelighet, emballasje, presentasjon og svinn nevnt som viktige utfordringer. For produksjon av sushi i fiskedisk ble utfordringer som tilbereding av ris, produksjonsfasiliteter, kunnskap/kompetanse, og salg i små kvanta nevnt som utfordringer. Samtidig ga samtlige informanter uttrykk for at det er lønnsomt å drive med sushi, fordi betalingsvilligheten er stor og marginen på sluttproduktet er god.
 
Prosjektet er rettet mot programområdet Markedsbasert verdikjedeutvikling i FHFs handlingsplan.

Som et tverrfaglig institutt har Nofima relevant kunnskap om alle deler av verdikjeden. Instituttet har bl.a. jobbet med råvarekvalitet, matvaretrygghet, holdbarhet for sushi og annen sjømat, distribusjon/emballering og konsumentundersøkelser. Sammen med et bredt nettverk både nasjonalt og internasjonalt, gjør dette at Nofima har forutsetninger for å være et nav i kunnskapsutvikling og -utveksling mellom aktører som kan bidra til å utvikle sushi i dagligvare. Prosjektet kobles mot en av Nofimas strategiske satsinger, Lettvint og sunn mat, hvor kvalitet på sushi er en viktig del. Dette vil også bidra til at konkretiseringsgraden i prosjektet blir høyere.
Å styrke industriens leveranseevne av rå sjømatprodukter (ferske og fryste) til dagligvarehandelen i Norge og internasjonalt. Dette kan gjøres gjennom å identifisere eksisterende aktører og produkter, analysere og foreslå ulike konkrete tiltak for ulike ledd i verdikjeden fra råvare til butikk.
Aktørene i verdikjeden vil få utvidet kunnskap om sushi og sashimi. Dette kan brukes til å øke bearbeidingsgraden og effektivisere produksjonen. Produsentbedriftene vil få mer kunnskap om hvilke krav som stilles til konsum av rå sjømat, ikke minst knyttet til ferskhet/holdbarhet, frysing/tining, hygiene, mattrygghet, distribusjon, emballasje og svinn.

Dagligvarehandelen og andre aktører i verdikjeden vil gjennom utnyttelse av kunnskapen fra prosjektet kunne øke sin andel av omsetningen av rå sjømat/sushimarkedet.

Resultater fra dette prosjektet kan brukes i andre relaterte prosjekter for hele næringen.
Prosjektet vil gjennomføres i følgende trinn:
 
A1. Produkt- og konseptkartlegging
Innledningsvis i prosjektet vil man identifisere ulike produkter og konsepter som preger eller bidrar til å utvikle konsumet av rå sjømat i dag, både nasjonalt og internasjonalt. Å identifisere konsepter som fungerer i de viktigste eksportmarkedene er viktig for at man i neste omgang (A3) kan vurdere hvordan norsk sjømatindustri kan betjene disse på en best mulig måte.

Denne kartleggingen vil også være et viktig grunnlag for å vurdere – og gi råd til sjømatbransjen – om mulighetsområder på hjemmemarkedet. Kartleggingen vil foregå i to ledende markeder (Frankrike og UK), samt gjennom intervjuer og butikkbesøk hjemme.  Men vil undersøke tilbudet i dagligvare, kiosker, take-away og restaurant. I innledningen vil en kunne basere seg en del på sekundærdata, i hovedsak gjennom søk på internett, mens butikkbesøk og intervjuer vil gi større forståelse for hvordan ulike konsepter og produkter fungerer.

En ser allerede en del mulige konsepter og salgsarenaer:
• Salg av ferdige ferske pakker med assortert utvalg
• Salg av halvfabrikata, sushikit + sjømat fra fryse- eller ferskvaredisk
• Salg av enkeltingredienser
• Salg av sushi i egen del av butikk, take-away eller sitt-ned, “in-shop foodservice”
• Nye produkter, for eksempel farse, nye arter, relaterte produkter som f.eks. tangsalat, ferdig frosne toppinger etc.

Eksempler på spørsmål man vil stille i denne fasen vil være: 
• Hvilke krav stilles til ulike konsepter og salgskanaler (gourmet, standard brett, nettsalg, dagligvare, restaurant, hotell, catering, sushibar i butikk)?
• Hvilke erfaringer har salg i dagligvare gitt til nå? Hvilke produkter er forsøkt, hva vokser?
 
A2. Verdikjedekartlegging
I denne fasen vil en studere aktuelle verdikjeder for rå sjømat, nasjonalt og internasjonalt, og kartlegge varestrømmer og omsetningsformer gjennom ulike typer verdikjeder, slik at man ser hvor fisken foredles, og gjennom hvilke kanaler den når forbruker.

I denne fasen vil det være naturlig å intervjue både råvareprodusenter, ferdigvareprodusenter, grossister/distributører og ulike representanter for sisteleddet, dagligvare, take-away, restaurant, storkiosk osv.

Eksempler på spørsmål som man ønsker å stille i denne fasen vil være: 
• Hvilke produkter/råvarer kjøper industrielle kunder/foredlingsbedrifter som produserer sushi i dag?
• Hvor foregår produksjonen av ferdig sushi? (hos lokal produsent, i butikk osv.?)
• Hva kreves for å bli leverandør til sushiprodusenter?
• Hvilke krav stiller produsenter til sporbarhet, bruk av fisk (vill vs. oppdrett; hel vs. filet), hvilke deler av fisken som kan/bør benyttes til rått konsum?
• Hvilke arter egner seg best til rått konsum? Med tanke på smak og spiseopplevelse? Og med tanke på produksjon i stor skala?
• Hvilke store produsenter finnes, hvilke bearbeidingsgrader opererer de med og hvilke produkter etterspørres fra norske eksportører?
 
A3. Mulighetsstudie: Hvordan utnytte mulighetene for rå sjømat?
For ulike konsepter for omsetning av rå sjømat vil en vurdere hvordan næringen best kan utnytte mulighetene og løse utfordringene knyttet til konsum av rå sjømat. For et utvalg av de identifiserte konseptene vil man analysere viktige tema for produksjon og distribusjon, slik som matvaretrygghet, ferskhet, holdbarhet, logistikk, grad av bearbeiding og emballering.

Tilgjengelighet av råvare, produksjonsmuligheter og aktuelle distribusjonskanaler vil også bli vurdert. Dette vil gjøres parallelt for nasjonale og internasjonale distribusjonskanaler. I denne delen vil det være naturlig med dybdeintervjuer med kategoriansvarlige, butikksjefer, logistikkansvarlige og eventuelt andre i dagligvare. Hos importører eller produsenter i internasjonale markeder vil innkjøpsansvarlige hos produsenter eller kategoriansvarlige hos supermarkedskjedene være nyttige kilder. Hos råvareleverandører, distributører og produsenter vil markeds-/ salgsansvarlige og kvalitetssjefer/produktutviklere være naturlige informanter. 

En vil legge vekt på å dekke et bredt utvalg av mulige arter som er egnet for konsum i rå tilstand, da man ser ulike utfordringer (for eksempel frysing) knyttet til oppdrettsfisk, villfisk, skalldyr osv. Laks kan for eksempel brukes fersk i sushi, mens villfisken må være fryst. Kravet om frysing betyr at logistikken kan gjøres annerledes enn for fersk fisk, for eksempel slik at det kan bli lettere å tilby jevn og forutsigbar kvalitet. Det vil være viktig å avklare muligheter knyttet til salg av fryst råvare til sushiprodusenter, om det er mest aktuelt å fryse fisken som råvare, som halvfabrikata eller som ferdige sushibiter.

Eksempler på spørsmål man ønsker å stille i denne fasen kan være:
• Hvilke arter egner seg best til rått konsum? Med tanke på smak og spiseopplevelse? Og med tanke på produksjon i stor skala?
• Hvordan kan man gjennom økt bearbeiding tilby nye produkter for dagligvarehandelen?
- Kan næringen bistå til at ferdige kits for salg i dagligvare fremstår ferskere og med mer stabil kvalitet?
- Kan næringen bistå til gjøre alternative konsepter mer tilgjengelige i dagligvare?
- Kan næringen bidra til bearbeidingsformer som gjør at helt fersk sushi/sashimi lettere kan klargjøres og selges i betjent disk (fiskedisk)?
- Kan næringen legge til rette for bearbeiding som forenkler hjemmeservering (etc. ferdige frosne toppinger som kan selges i kombinasjon med et kit)
• Hvor lang holdbarhet kan man regne med? Hvordan kan ulike konsepter tilpasses dette?
• Hvordan kan spiseopplevelse og kvalitet på ferdigpakket vare utvikles til å bli mer likt et ferskt produkt?
• Hvordan bedre opplevelsen av fryste produkter?
• Hvilke behov er det i næringen for opplæring/økt kompetanse om sushi og sashimi?
 
A4. Forslag til implementering
I denne fasen vil man oppsummere funn og utforme forslag til tiltak for implementering. Forslagene til tiltakene vil bli presentert for og diskutert i styringsgruppen, og vil kunne omfatte alt fra spredning av kunnskap til konkrete forbedringer i rutiner i produksjon eller distribusjon. 
Det legges opp til formidling i flere former, fra intensiv dialog med de aktører som er nærmest prosjektet, til bredere publikasjoner rettet mot flest mulige aktører i norsk fiskeri- og havbruksnæring:
• Styringsgruppen, som deltar aktivt i prosjektet, vil få førstehåndskunnskap til funn underveis i prosjektet.
• Presentasjoner til styringsgruppen i prosjektet.
• Presentasjoner for næringen i de fora FHF måtte ønske.
• Faktaark til aktører i verdikjeden med fokus og innhold etter avdekket behov (f.eks. behandling av råvarer).
• Oppsummerende sluttrapport med alle prosjektresultater samt tiltaksplan for implementering av disse, vil gjøres åpent tilgjengelig. 
• Populærvitenskapelig artikkel til fagpresse vil utarbeides.
keyboard_arrow_up