Prosjektnummer
900697
Bedøvelse av laksefisk: Status i forhold til forskrift og produktfeil
Det ble gjennomført intervju- og spørreundersøkelse av lakseslakterier, røykeri- og fileteringsbedrifter, for å kartlegge næringens egen oppfatning av utfordringer knyttet til bedøvelse og produktfeil.
Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at slakteriene, med få unntak, ikke har store utfordringer med kvalitet. De viste også at problemer med ryggknekk og blodflekker i forbindelse med strømbedøving er redusert.
Av totalt 50 slakterier besvarte 39 spørreundersøkelsen og ved utgangen av september 2012 var det bare 2 slakterier som ikke hadde faset ut CO2. Utfordringen knyttet opp mot kvalitet i forbindelse med slakting er liten, men variasjonen i svarene var stor og det tyder på at noen slakterier hadde større problemer.
Blodflekker/ blødning i filétene har vært knyttet opp mot strømbedøving. Slakteriene rapporterte at gjennom utbedring og optimalisering av prosessen er problemet redusert, men det er noen slakterier som sliter med dette fortsatt. Røykeriene og filétbedriftene bekrefter dette inntrykket.
Røykeri- og filétbedrifter meldte at utblødning er et økende problem og diskusjon kan tyde på at dette har sammenheng med nye slaktemetoder.
Teknologien for å sikre god bedøving og god kvalitet er tilgjengelig. Men industrien påpeker viktigheten av å ha en kontrollert og jevn strøm av fisk gjennom slaktelinjen for å sikre god kvalitet og velferd.
Resultatene fra spørreundersøkelsen viste at slakteriene, med få unntak, ikke har store utfordringer med kvalitet. De viste også at problemer med ryggknekk og blodflekker i forbindelse med strømbedøving er redusert.
Av totalt 50 slakterier besvarte 39 spørreundersøkelsen og ved utgangen av september 2012 var det bare 2 slakterier som ikke hadde faset ut CO2. Utfordringen knyttet opp mot kvalitet i forbindelse med slakting er liten, men variasjonen i svarene var stor og det tyder på at noen slakterier hadde større problemer.
Blodflekker/ blødning i filétene har vært knyttet opp mot strømbedøving. Slakteriene rapporterte at gjennom utbedring og optimalisering av prosessen er problemet redusert, men det er noen slakterier som sliter med dette fortsatt. Røykeriene og filétbedriftene bekrefter dette inntrykket.
Røykeri- og filétbedrifter meldte at utblødning er et økende problem og diskusjon kan tyde på at dette har sammenheng med nye slaktemetoder.
Teknologien for å sikre god bedøving og god kvalitet er tilgjengelig. Men industrien påpeker viktigheten av å ha en kontrollert og jevn strøm av fisk gjennom slaktelinjen for å sikre god kvalitet og velferd.
-
Presentasjon: Adferdsbasert slakting: Stategisk samarbeid om helhetlig løsning
Stranda Prolog. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012. Foredrag av Sture Utheim.
-
Presentasjon: Bedøvelse av fisk: Effekt på velferd og kvalitet.
Nofima. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. spetember 2012. Foredrag av Bjørn Roth.
-
Presentasjon: Bedøvelse av laks: ERFARINGER med fokus på velferd og kvalitet
Lerøy Aurora. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012. Foredrag av Kurt Einar Karlsen.
-
Presentasjon: Bedøvelse av laksefisk ved slakting: Status og erfaringer
Nofima. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012. Foredrag av Torbjørn Tobiassen, Hilde Herland, Morten Heide, Geir Sogn-Grundvåg, Jens Østli, Kjell Midling (alle Nofima), Ulf Erikson og Hanne Digre (begge SINTEF Fiskeri og havbruk).
-
Presentasjon: Erfaringer med strømbedøving
Nordlaks. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012. Foredrag av Børge Holm.
-
Presentasjon: Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst
FHF. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012. Foredrag av Kristian Prytz.
-
Presentasjon: Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting
Veterinærinstituttet. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012. Foredrag av Cecilie M. Mejdell.
-
Presentasjon: Slakting av laksefisk i stor skala: Noen utvalgte tema
SINTEF Fiskeri og havbruk. Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012. Av Ulf Erikson.
-
Program: Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet
Nofima og FHFs temamøte om bedøvelse av laks med fokus på velferd og kvalitet i Tromsø, 18. september 2012.
-
Sluttrapport: Bedøvelse av laksefisk - status i forhold til forskrift og produktfeil
Nofima-rapport 32/2012. 13.11.2012. Av Torbjørn Tobiassen, Hilde Herland, Jens Østli, Geir Sogn-Grundvåg, Kjell Midling (alle Nofima), Ulf Erikson og Hanne Digre (begge SINTEF Fiskeri og havbruk).
Som en konsekvens av forbudet mot å benytte CO2 til bedøvelse av laksefisk, ble det satt fart i utvikling av alternative metoder. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderte i sin rapport; “Risikovurderinger knyttet til bruk av gass, slag mot hodet og strøm til bedøving av fisk”, at best fiskevelferd kan oppnås med bruk av elektrisk bedøving eller slagmaskin for bedøving/avliving.
Mattilsynet viste i sitt brev av 13. desember 2010 til at slakteriene er i ferd med å gå bort fra bruk av CO2 og at det per mai 2010 var 24 av 70 slakterier som fortsatt benyttet CO2 til bedøving eller bare sedering. Av de resterende slakteriene benyttet på dette tidspunktet ca. halvparten elektrisk bedøvelse. Bruken av strøm til bedøvelse har øket mest og er den dominerende metoden blant de som skal erstatte CO2. Bedriften Seaside AS har i dag montert elektrisk bedøving ved ca. 40 slakterier (Frode Kjølås, Intrafish september 2011), mens Stranda Prolog AS er hovedleverandør av slagsystem ved ca. 12 slakterier (Klaus Hoseth, Intrafish september 2011).
Skader og feil
Mattilsynet har uttrykt bekymring for fiskevelferden ved bruk av strøm til bedøvelse hvor fisk kommer inn med sporden først. Det finnes imidlertid nå en teknologi som snur fisken med hodet først (Melbu System AS). I tillegg påpeker Mattilsynet i sitt brev til Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) at det fortsatt er behov for forskning på bedøvelsesmetoder for fisk og spesielt med tanke på effekt av strøm på uthvilt fisk.
Signaler fra brukere av elektrisk bedøvelse tyder på at det fortsatt til tider oppstår skader i form av ryggknekk og blødninger. Det er stor spredning i anslagene for andel laks med ryggknekk (fra 2–20 %), og det er en krevende jobb å fremskaffe presis informasjon om dette. Dokumentasjon på effekt av elektrisk bedøvelse må ta høyde for ulik praksis ved transport/trenging og pumping siden dette kan gi store utslag. Tidspunkt for anskaffelse, rutiner for rengjøring og service er andre viktige faktorer. I tillegg er det også lansert teorier om at beinstruktur i fisk kan variere sterkt fra distrikt til distrikt.
På samme måte er det knyttet usikkerhet til hvor effektive slagsystemene er etter noen tids drift, hvor godt de bedøver (avliver) og hvor presis bløggingen er. Det er derfor naturlig å innhente tilsvarende data fra aktører som anvender slag-/bløggemaskiner.
Mattilsynet viste i sitt brev av 13. desember 2010 til at slakteriene er i ferd med å gå bort fra bruk av CO2 og at det per mai 2010 var 24 av 70 slakterier som fortsatt benyttet CO2 til bedøving eller bare sedering. Av de resterende slakteriene benyttet på dette tidspunktet ca. halvparten elektrisk bedøvelse. Bruken av strøm til bedøvelse har øket mest og er den dominerende metoden blant de som skal erstatte CO2. Bedriften Seaside AS har i dag montert elektrisk bedøving ved ca. 40 slakterier (Frode Kjølås, Intrafish september 2011), mens Stranda Prolog AS er hovedleverandør av slagsystem ved ca. 12 slakterier (Klaus Hoseth, Intrafish september 2011).
Skader og feil
Mattilsynet har uttrykt bekymring for fiskevelferden ved bruk av strøm til bedøvelse hvor fisk kommer inn med sporden først. Det finnes imidlertid nå en teknologi som snur fisken med hodet først (Melbu System AS). I tillegg påpeker Mattilsynet i sitt brev til Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) at det fortsatt er behov for forskning på bedøvelsesmetoder for fisk og spesielt med tanke på effekt av strøm på uthvilt fisk.
Signaler fra brukere av elektrisk bedøvelse tyder på at det fortsatt til tider oppstår skader i form av ryggknekk og blødninger. Det er stor spredning i anslagene for andel laks med ryggknekk (fra 2–20 %), og det er en krevende jobb å fremskaffe presis informasjon om dette. Dokumentasjon på effekt av elektrisk bedøvelse må ta høyde for ulik praksis ved transport/trenging og pumping siden dette kan gi store utslag. Tidspunkt for anskaffelse, rutiner for rengjøring og service er andre viktige faktorer. I tillegg er det også lansert teorier om at beinstruktur i fisk kan variere sterkt fra distrikt til distrikt.
På samme måte er det knyttet usikkerhet til hvor effektive slagsystemene er etter noen tids drift, hvor godt de bedøver (avliver) og hvor presis bløggingen er. Det er derfor naturlig å innhente tilsvarende data fra aktører som anvender slag-/bløggemaskiner.
• Å fremskaffe pålitelig anonymisert statistikk om bruk av bedøvelse i norske lakseslakterier når det gjelder metoder og frekvens av skader.
• Å benytte denne kunnskapen til å unngå skader ved bedøvelse.
• Å benytte denne kunnskapen til å unngå skader ved bedøvelse.
Skader i form av dårlig utblødning, blodflekker i filét og knekt ryggsøyle som følge av feil ved bedøvelse påfører bedriftene store tap i form av reklamasjoner og reduserte priser. Prosjektet skal fremskaffe kunnskap som skal lede til at skader ved bedøvelse kan unngås. Dette forventes å gi stor økonomisk gevinst for hele næringen.
Med bakgrunn i rapporteringer av skader som følge av elektrisk bedøving skal det gjennomføres en anonymisert kartlegging av slakteriene i Norge. Undersøkelsen vil ta for seg alle bedøvingsmetoder som benyttes i dag og vil også inkludere et fåtall utvalgte kunder (røykerier). Undersøkelsen har som mål å avdekke om næringen er forberedt på implementeringen av CO2-forbudet i juli 2012. I tillegg til rapport fra undersøkelsen, foredrag og informasjon ved FHF-møter høsten 2011 skal det også utarbeides et forslag til eksperimentelle forsøk fra 2012.
Protokoll for intervju og spørreskjema utarbeides av markedsforskere ved Nofima fiskeri, industri og marked i nært samarbeid med forskerne innen slakting ved Sintef Fiskeri og havbruk og Nofima (Eriksson, Roth og Midling). Intervjuene gjennomføres av forskere ved Nofima som også har deltatt i tidligere evalueringer.
Gjennomføring av prosjektet vil inneholde følgende deler:
1. Utarbeide intervjuprotokoll og skjema.
2. Innhente status ved norske slakterier i forhold til dato for anskaffelse, type bedøvelse (%-strøm, %-slag og %- “ikke godkjent” per 1. juli 2012).
3. Beskrive næringens egenkontroll i forhold til slakteriforskrift og produktfeil.
4. Tallfeste næringens egen oppfatning av utfordringer knyttet til bedøvelse og produktfeil gjennom direkte intervju og spørreskjema.
5. Etterprøve utvalgte slakterier gjennom intervju og tilfeldige uttak ved røykerier.
6. Presentere prosjekt og foreløpige resultater på FHFs laksemøte 21. og 22. november 2011.
7. Formulere hovedprosjekt innen slakting av laks med oppstart i 2012.
Organisering
Prosjektgruppen som består av forskere ved Nofima og Sintef Fiskeri og havbruk ønsker å innhente erfaringsdata gjennom intervju og spørreskjema, både til slakteriene og til utvalgte kunder av disse (røykerier).
Det blir opprettet en styringsgruppe for prosjektet med representanter fra slakteriene. Det opprettes også en faggruppe som skal bestå av forskere med kompetanse til å evaluere fiskevelferd og kvalitet i sammenheng med bedøvelse og slakting av laksefisk. Faggruppen deltar på møter hvor en presenterer resultater og diskuterer tiltak i samarbeid med driftsansvarlige ved slakterier og leverandør av utstyr.
Protokoll for intervju og spørreskjema utarbeides av markedsforskere ved Nofima fiskeri, industri og marked i nært samarbeid med forskerne innen slakting ved Sintef Fiskeri og havbruk og Nofima (Eriksson, Roth og Midling). Intervjuene gjennomføres av forskere ved Nofima som også har deltatt i tidligere evalueringer.
Gjennomføring av prosjektet vil inneholde følgende deler:
1. Utarbeide intervjuprotokoll og skjema.
2. Innhente status ved norske slakterier i forhold til dato for anskaffelse, type bedøvelse (%-strøm, %-slag og %- “ikke godkjent” per 1. juli 2012).
3. Beskrive næringens egenkontroll i forhold til slakteriforskrift og produktfeil.
4. Tallfeste næringens egen oppfatning av utfordringer knyttet til bedøvelse og produktfeil gjennom direkte intervju og spørreskjema.
5. Etterprøve utvalgte slakterier gjennom intervju og tilfeldige uttak ved røykerier.
6. Presentere prosjekt og foreløpige resultater på FHFs laksemøte 21. og 22. november 2011.
7. Formulere hovedprosjekt innen slakting av laks med oppstart i 2012.
Organisering
Prosjektgruppen som består av forskere ved Nofima og Sintef Fiskeri og havbruk ønsker å innhente erfaringsdata gjennom intervju og spørreskjema, både til slakteriene og til utvalgte kunder av disse (røykerier).
Det blir opprettet en styringsgruppe for prosjektet med representanter fra slakteriene. Det opprettes også en faggruppe som skal bestå av forskere med kompetanse til å evaluere fiskevelferd og kvalitet i sammenheng med bedøvelse og slakting av laksefisk. Faggruppen deltar på møter hvor en presenterer resultater og diskuterer tiltak i samarbeid med driftsansvarlige ved slakterier og leverandør av utstyr.
Foreløpige resultater vil formidles på fagmøte Gardermoen 21. og 22. november 2011. Sluttrapport forventes i januar–februar 2012.
-
Sluttrapport: Bedøvelse av laksefisk - status i forhold til forskrift og produktfeil
Nofima-rapport 32/2012. 13.11.2012. Av Torbjørn Tobiassen, Hilde Herland, Jens Østli, Geir Sogn-Grundvåg, Kjell Midling (alle Nofima), Ulf Erikson og Hanne Digre (begge SINTEF Fiskeri og havbruk).