Tekstur og fett i laksefilet

Prosjektet har tre faser:

Fase 1: mai 2011 til august 2011
Laks med en gjennomsnittsvekt på ca 1 kg merkes med elektronisk merke (individmerket, Pit-tag) og fordeles i 3 nøter, 650 laks per not.

Laksen i de ulike nøtene får standardfôr med hhv.
A) 36–38% fett
B) 18% fett
C) ½ rasjon av fôr B

Med et slikt design vil vi produsere fisk med svært ulikt utgangspunkt ved inngangen til høsten:
A) Laks med høyt fettinnhold
B) Laks med lavt fettinnhold
C) Laks med lavt fettinnhold og et stort potensial for kompensasjonsvekst

Mengden marin olje vil være tilsvarende for fôr A og fôr B. Fisk tas ut til analyse ved oppstart og i juli. I august vil rundvekt, lengde og fettinnhold bli målt i hver enkelt fisk (måling av levende fisk). Det tas ut et utvalg fisk fra hver behandling til ulike registreringer og analyser (se tabell 1).

Fase 2: august 2011 til desember 2011
Laksen fra de ulike nøtene fordeles jevnt i nye 9 nøter, 3 nøter for hver av 3 fôrbehandlinger. I tillegg til å kjenne fiskens forhistorie ut fra Pit-tag-merket som sitter i buken på fisken, så vil hver laks få et utvendig framerke, for eksempel farget “flagg” festet på ryggfinnen slik at det skal være enklere å skille fisken fra de ulike behandlingene i Fase 1. Fôrene som vil bli benyttet vil være:
A) Kun marin olje med høyt omega-3
B) Standard laksefôr med høyt nivå av rapsolje (70% raps/ 30% marin olje)
C) Fôr med høyt proteinnivå, evt fra biråstoff fra hvitfisk industrien (for eksempel skinn som har et naturlig høyt nivå av bl.a. aminosyrene arginin, glutamat, hydroksyprolin)

Hver av de 9 nøtene vil ha individmerket fisk med svært ulikt utgangspunkt, produsert i fase 1.

Det tas ut fisk til analyse i oktober og i desember. Utvikling i fettinnhold og kondisjonsfaktor blir fulgt for hver enkelt fisk. Fettinnholdet måles ved bruk av NIR som er en målemetode som gjør det mulig å måle på levende fisk. Vi får derved mulighet til å kartlegge utviklingen i fettinnhold gjennom produksjonen for hver enkelt fisk som respons på fôrbehandling og tilveksthastighet.

Det tas ut et utvalg av fisk til kjemiske analyser (spesielt fettnivå og fettsyreprofilen blir fulgt nøye i ulike vev), helsemarkører, tekstur og gaping. Fisken fra de ulike gruppene (A, B, C) fra fase 1 vil være representert ved uttakene fra hver not. På den måten vil vi få kunnskap om hvorvidt laksens energitilstand ved inngangen til høsten påvirker fettakkumulering, tilvekst og kvalitet (spesielt tekstur) – og om det eventuelt finnes samspill mellom fiskens status ved inngangen til høsten og respons på fôrsammensetning - vil for eksempel laks med uttalt kompensasjonsvekst være utsatt for å utvikle bløt muskel og har laks med ekstrem vekst et særlig høyt proteinbehov. Man vil også få kunnskap om det å gi laksen et fôr med et høyt nivå av marine oljer om høsten kan være en kostnadseffektiv og bærekraftig strategi for å utnytte de begrensede marine oljeressursene som er tilgjengelige for bruk i laksefôr.

Fase 3: desember 2011 til april 2012
Laks fra henholdsvis Høy omega-3 og Høy rapsolje-behandlingen blir blandet i nøter i videreføringen slik at laksen enten får det samme fôret som den fikk gjennom høsten, eller at den skifter oljekilde, fra omega-3 til raps / fra raps til omega-3. Et slikt design vil gi oss verdifull informasjon om utskiftingshastigheten av fettsyrer gjennom vinteren. For eksempel vil vi få kunnskap om hvor mye av omega-3-oljen som er akkumulert gjennom høsten vil være konservert i fileten i april (estimert slaktevekt 5 kg) dersom laksen går videre på rapsolje.

Laks vil bli tatt ut til analyse i februar og april. Fettnivå og fettsyreprofil vil bli analysert, andre kjemiske analyser, helsemarkører, tekstur, fettavrenning og farge.