Prosjektnummer
900644
Strategiplan for kråkeboller: Fra problem til ressurs
Den foreslåtte strategiplanen innebærer en langsiktig satsning, der samordning mellom offentlig forvaltning, virkemiddelapparatet, FoU og næringsutvikling blir avgjørende. Strategiplanen er basert på en trippel helix-modell, der næringsutvikling koordineres med FoU og offentlig forvaltning i et innovasjons- og forretningssystem. Viktige momenter er:
• Samordning mellom myndighetenes egne institusjoner som har ansvaret for forvaltning, FoU og kommersiell næringsutvikling.
• Fragmentert satsning vil ta lengre tid, og samlet sett kreve større offentlige og private ressurser.
Rapporten peker på områder der forvaltningen og det juridiske rammeverket per i dag ikke er tilpasset fangstbasert havbruk med kråkeboller. Det er foreslått konkrete endringer i forskrifter og regelverk som kan legge til rette for en vellykket nysatsning.
• Samordning mellom myndighetenes egne institusjoner som har ansvaret for forvaltning, FoU og kommersiell næringsutvikling.
• Fragmentert satsning vil ta lengre tid, og samlet sett kreve større offentlige og private ressurser.
Rapporten peker på områder der forvaltningen og det juridiske rammeverket per i dag ikke er tilpasset fangstbasert havbruk med kråkeboller. Det er foreslått konkrete endringer i forskrifter og regelverk som kan legge til rette for en vellykket nysatsning.
Hovedmålet er definert som etablering av en bærekraftig og kommersiell utnyttelse av kråkebolleressursen innen 10 år. Det sentrale elementet som må på plass for å nå dette målet er å etablere et strategisk selskap, med en høy andel offentlig finansiering i utviklingsperioden. Det strategiske selskapet skal etablere og drive et pilot- eller referanseanlegg som får ansvaret for å løse de mest presserende teknologiske problemene med fangst, fôring og videreforedling. Piloten skal realisere lønnsom drift så raskt som mulig. Når dette målet er nådd, bør eierskapet gradvis overføres til private investorer.
Dersom myndighetene ikke ønsker å gjennomføre en samordnet industriell satsing på kommersiell produksjon av kråkeboller, i alle fall ikke i første omgang, gjenstår likevel problemet med å legge til rette for gjenvekst i tareskog i områder som er nedbeitet. Dette kan oppnås gjennom ren destruksjon av kråkeboller. En slik strategi må også være kunnskapsbasert, og forvaltningsrelatert kunnskap må utvikles gjennom ulike forskningsprosjekt. Umiddelbart er det behov for et overvåkningsprogram for å følge utviklingen av kråkebollebestanden og interaksjonen mellom kråkeboller og tareskog.
-
Rapport: Scan Aqua AS
NIVA. November 2011.
-
Sluttrapport: Strategiplan for kråkeboller: Fra problem til ressurs
NIVA. 20.04.2012. Av Jan Arve Gjøvik, Trine Dale og Alf Albrigtsen.
Forsøk på kommersialisering av kråkebolleproduksjon i Norge har – av ulike årsaker - ikke lyktes hittil. Utviklingen av teknologi og kompetanse har imidlertid kommet langt. Det bør legges en strategi for ny satsing, som baserer seg på opparbeidet erfaring og som tar vare på kompetansen som er utviklet. Kråkebollenes nedbeiting av tareskogen er et problem både når det gjelder andre marine ressurser og i sammenheng med klimautfordringene. Strategiplanen vil legge føringer for å skape en vinn-vinn situasjon, ved at kommersiell fangst av kråkeboller skal redusere beiteintensiteten og legge til rette for gjenvekst av tareskog i nedbeitete områder.
Prosjektet er en oppfølging av FHFs kråkebolleseminar i Tromsø 17. mars 2011.
Prosjektet er en oppfølging av FHFs kråkebolleseminar i Tromsø 17. mars 2011.
Å utvikle en strategiplan for forvaltning, forskning og utvikling (FoU) og nærings- og bedriftsutvikling.
Strategiplanen skal være et styringsinstrument for forvaltning, finansiering, FoU og nærings- og bedriftsutvikling.
Prosjektet er en utredning, der kompetanse om forvaltning, FoU og næringsutvikling hentes inn. Prosjektdeltakerne er Trine Dale fra NIVA (FoU, både miljø og verdikjede), Alf Albrigtsen (forvaltning, finansierings – og næringspolitisk strategi) og Jan Arve Gjøvik (kråkebollegründer, næringsutvikling, verdikjede).
Utredningen vil ta utgangspunkt i flere dokumenter som er utarbeidet i perioden 2000–2010, og som fra ulike vinklinger omtaler miljøeffekter av kråkebollebeiting på tareskogen, og utvikling av kråkebolleproduksjon som næring. Man ønsker å vektlegge problemstillinger som dreier seg om å skape en vinn-vinn situasjon, ved at lønnsom fangst av kråkeboller skal gi en uttynningseffekt i kråkebollebestanden, og derigjennom en miljøgevinst i form av gjenvekst av tareskog. Samtidig vil utredningen oppsummere erfaringene med tidligere forsøk på å kommersialisere produksjon av kråkeboller, og prøve å finne forklaringer på hvorfor disse forsøkene ikke har lyktes. Det er viktig å sørge for at erfaringer ikke går tapt, og at feil ikke gjentas på nytt.
Oppstart av utredningsarbeidet vil bli lagt til et 2-dagers fellesmøte mellom prosjektdeltakerne. Det kan bli behov for et tilsvarende fellesmøte også senere i prosessen. Det er videre budsjettert med et avsluttende arbeidsseminar (workshop), der strategiplanen vil bli presentert for interessenter fra forvaltning, forskning, finansiering og næring. Hensikten med seminaret er å underkaste planen en kritisk vurdering. Resultatet kan bli at deler av den blir omarbeidet. Dessuten vil seminaret til å forankre planen i miljøer og hos personer som vil ha delansvar for gjennomføring av den.
• Presentasjoner i relevante fora
• FHFs nettside
• Distribueres til relevante departement, forvaltningsorgan, salgslag, EFF og næringsutøvere
-
Sluttrapport: Strategiplan for kråkeboller: Fra problem til ressurs
NIVA. 20.04.2012. Av Jan Arve Gjøvik, Trine Dale og Alf Albrigtsen.