Prototyp av speedsjark med vannjet og senkekjøl: Dokumentasjon på funksjonalitet

Oppfølgingen av den prototype speedsjarken “Vårstev” ble langt mer omfattende enn planlagt. Dette nybygget ble først sterkt forsinket bl.a. på grunn av en omfattende godkjenningsprosess for å oppfylle sikkerhets- og kontrollkrav for fiskefartøy over 35 fots lengde, samt stabilitetskravene for fartsområdet Bankfiske I, da uten å måtte legge inn fast ballast ved kjølen. Dette ble etter hvert løst ved å bygge et lukket oppdriftsvolum i styrbord rekke, dette etter at et dekkshus ble montert for så å bli demontert.

Skipper Bjørn-Ivar Arntsen lærte fort å operere vannjetene på en smidig og effektiv måte bl.a. under linefiske, hvor vannjetene gav båten gode manøveregenskaper spesielt ved draging av lina. Videre er det erfart av skipper, samt dokumentert av SINTEF at denne 36-fots speedsjarken har meget gode sjøegenskaper med gunstige fartøybevegelser og akseptable akselerasjoner.

Skipper erfarte videre at han ikke trengte å bruke senkekjølen under linefiske, og på grunn av endel lekkasjer og en medfølgende vannsøyle under fart opp i brønn for senkekjøl, ble det i samråd med byggeverftet besluttet å fjerne senkekjølen da båten var tilbake på verftet for ombygging i september 2012. Dermed ble det ikke mulig å måle effekter av senkekjølen under diverse driftsoperasjon.

Under første driftsperiode ble det erfart at båten hadde for mye akterlig trim, slik at den fikk store problemer for å komme opp i plan. Det ble derfor besluttet å flytte bunkers fra to hekktanker som var plassert over vannjetene, til to bunntanker under lasterom, opprinnelig var planlagt for vannballast. Dette var mulig fordi de endelige stabilitetsberegninger for Bankfiske I viste at det holder å bruke kun fremste bunntank under isingskondisjon.

Flytting av bunkerstanker fra akter til midtskips medførte at båten fikk en langt bedre trim under fart og kom derved hurtigere opp i plan. Likevel viste feltmåleringer 14. november 2012 at drivstofforbruket blir betydelig høyere enn for andre sammenliknbare speedsjarker.

Feltmålinger med valgte vannjeter av type Ultra Jet som framdrift viser altså at oljeforbruket blir altfor høyt under normal fiskeridrift, blant annet under marsjfart 8–14 knop, men også under toppfart 20–26 knop. Leverandøren av jetene foreslo derfor å skifte til et nummer større jeter for å få tatt ut mer skyvkraft på disse. I ettertid vil leverandøren likevel ikke garantere for forespeilet effektsøkning ved skifte fra de valgte UJ 305 HT til UJ 340 HT, men anbefaler heller å skifte over til konvensjonelle fastpropellere med sluregear.

Dersom en slik ombygging blir realisert, bør det også være av faglig interesse å foreta en oppfølging av fartøyet for å kunne dokumentere hvilke forbedringer som oppnås spesielt på framdrift, marsjfart og forbruk, men også på sjøeneskaper.

Reder Bjørn-Ivar Arntsen har dessverre erfart mange problemer og utfordringer med sin nye speedsjark, og hvor flere av problemene er blitt løst på en god måte, men hvor det nå fra faglig hold anbefales å bygge om fra dagens vannjetløsning til en konvensjonelle fastpropellere med sluregear.