Konsekvenser ved ulike typer strukturering/kapasitetstilpasning i pelagisk sektor

Planen er å analysere en rekke forskjellige scenarier med hensyn til struktur og kapasitetstilpasning som f.eks:
• simulere dagens struktur, kapasitet og lønnsomhet
• hva en reduksjon i kapasiteten har å si for verdiskaping og sysselsetting i bransjen
• gitt faste førstehåndspriser på fisk, hvor effektiv må industrien være for å oppnå et gitt dekningsbidrag?
• scenarioanalyse: Analysere eventuelle andre konkrete scenarier spesifisert av styringsgruppe/referansegruppe

I tillegg til modellanalysen vil man også diskutere prinsipielle problemstillinger som den statiske modellen ikke fanger opp direkte. Prinsipielle spørsmål omfatter bl.a.:
• Hva betyr sesongvariasjon i fangstene og årsvariasjon i kvotene for kapasitetstilpasningen?
• Hva har usikkerhet å si for beslutningene?

Metode
Metoden som vil bli benyttet er en operasjonell modell basert på lineær programmering. Det vil si at modellen består av en målfunksjon og et visst antall bibetingelser eller beskrankninger. I dette tilfellet er det rimelig at målfunksjonen er å maksimere den samlete samfunnsøkonomiske og/eller privatøkonomiske avkastningen av den totale virksomheten. Forskjellen mellom samfunnsøkonomisk og privat-økonomisk analyse er at førstnevnte tar utgangspunkt i alternativ-lønningen til innsatsfaktorene, f.eks. kapital og arbeidskraft, og ikke faktisk avlønning. Bibetingelsene vil hovedsakelig bestå av at produksjonen blir begrenset av tilgjengelige kvoter av hvert fiskeslag og av produksjonskapasiteten i eksisterende anlegg.

Modeller av denne typen opererer med et sett handlingsvariable som blir bestemt i modellen og et sett eksogene variable, dvs. variable som er gitt på forhånd. Handlingsvariablene i denne konkrete modellen er fordelingen av hvert fiskeslag på ulike anvendelser og totalt antall fabrikker. Til sammen vil disse variablene beskrive strukturen og fordelingen i den totale virksomheten.

Eksempler på eksogene variable er kvotene av hvert fiskeslag som kan brukes som råstoff, konverteringsfaktorer for hvert fiskeslag til ulike anvendelser, produksjonskapasiteten i hvert anlegg, priser og kostnader. Dette er med andre ord inputparametrene i modellen. Mye av arbeidet i prosjektet vil bestå i å beregne, kalibrere og kvalitetssikre disse inputparametrene. Utviklingen av selve den generiske modellen er til sammenlikning mindre arbeidskrevende.

Målfunksjonen vil bestå i å maksimere verdiskapningen i virksomheten, det vil si summen av dekningsbidragene fra hver enkelt anvendelse av hvert enkelt fiskeslag fratrukket de faste kostnadene som er knyttet til anleggene. Dekningsbidraget inkluderer variable kostnader knyttet til arbeid og løpende driftskostnader, definert som bruttoinntekten minus de variable kostnadene som er knyttet til utnyttelsen av kapasiteten til anleggene. De faste kostnadene er kostnader knyttet til kapasiteten i seg selv, og disse påløper uavhengig av produksjon. Dette er i all hovedsak kapitalkostnader og forsikring av bygninger og maskiner.

De to viktigste bibetingelsene vil være kvote- og kapasitets-beskrankninger. Kvotebeskrankningen vil si at summen av kvantum til hver anvendelse for det enkelte fiskeslag ikke må være høgere enn totalkvoten for det fiskeslaget. Kapasitetsbeskrankningen vil i korthet si at hvert anlegg ikke kan ta imot mer fisk enn de har kapasitet til.

En kan også tenke seg ytterligere beskrankninger i form av tekniske forhold som må være oppfylt, krav til en viss sysselsetting av arbeidskraft, geografiske bibetingelser som kan innføres ved at enkelte anlegg forlanges beholdt, osv. For hver av bibetingelsene vil det være knyttet en skyggepris, som uttrykker det man taper i økonomisk avkastning av å holde på et visst krav. Siden denne industrien er relativt oversiktlig, er det mulig å legge inn ganske detaljerte betingelser vedrørende hver enkelt bedrift, noe som vil gjøre analysen realistisk og interessant.

Modellen er fleksibel i den forstand at den kan analysere alt fra dagens situasjon for et gitt år til en situasjon der en utelukkende søker å maksimere økonomisk avkastning.

Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) AS har lang erfaring med liknende modellanalyser fra tidligere, spesielt analyser av struktur, fordeling og kapasitetstilpasning i fangstleddet. Slike analyser har vært gjennomført i prosjekter både for Norges forskningsråd og for Fiskeri- og kystdepartementet. Av slike prosjekter kan nevnes “Modeller for optimal størrelse og struktur i fiskeflåten” finansiert av NFR (se Steinshamn, 2002), “Ressursrente i fiskeriene” finansiert av FKD (se Steinshamn, 2005) og “Fremtidig betydning av fiskeri- og havbruksnæringen i området Lofoten-Barentshavet – en samfunnsøkonomisk analyse” finansiert av FKD (se Gaasland, Steinshamn og Vårdal, 2010).

Overføringsverdien fra fangstleddet til foredlingsleddet er stor når det gjelder den generiske modellen siden det i begge tilfeller dreier seg om hvordan man fordeler gitte kvoter på ulike anvendelser (i fangstleddet fartøygrupper) og om hva den totale kapasiteten bør være gitt ulike forutsetninger og krav, det vil med andre ord si hvordan den totale strukturen bør se ut.

En ser for seg at en stor del av arbeidsinnsatsen i prosjektet vil gå med til skaffe underlag for modellen. For å gjennomføre studien trenger man bl.a. informasjon om:
• aktører/eierskap
• fabrikker/anlegg
• sysselsetting
• lokalisering
• produkter (rund fryst, filet, rognproduksjon etc.)
• kapasitet (mottak, innfrysing, lagring, filetering etc.)
• regnskapsdata
• kvotetilrådinger og bestandsprognoser

Deler av dette er tilgjengelig fra offentlige kilder som f.eks. Driftsundersøkelsen i fiskeindustrien, Kyst- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Statistisk Sentralbyrå, Brønnøysundregistrene, Havforskningsinstituttet, ICES o.l.