Til innholdet

Prosjektnummer

900631

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900631
Status: Avsluttet
Startdato: 15.06.2011
Sluttdato: 31.12.2011

Bivirkninger som følge av vaksinering av laks

Autoimmunitet som tidligere beskrevet av Koppang et al. (2008) er assosiert med bruk av dagens kommersielle vaksiner i norsk lakseoppdrett. Fem forskjellige kommersielle vaksiner er blitt testet, men det var ingen forskjell mellom disse målt i utslag av autoantistoff eller grad av sammenvoksninger i bukhulen. Individer fra samtlige vaksinegrupper viste forandringer i glomerulis basalmembran, men slike funn ble ikke gjort hos uvaksinert fisk. Disse funnene, sett i sammenheng med påvisning av autoantistoff, er indikative for tilstanden systemisk autoimmunitet. Videre er det vist at diploid og triploid fisk kan reagere med utvikling av systemisk autoimmunitet i forbindelse med vaksinering. Det var ingen signifikante forskjeller i materialet mellom de to gruppene målt med antistoffpåvisning. Det var heller ingen signifikante forskjeller i fisk med temperaturstimulert smoltifisering sammenliknet med fisk som ikke undergikk temperaturstimulert smoltifisering. Som konklusjon ser man en assosiasjon mellom vaksinering og utvikling av systemisk autoimmunitet, mens assosiasjoner mellom temperaturstimulert smoltifisering og diploid/triploid fisk vektet mot utvikling av systemisk autoimmunitet er fraværende.
For å unngå ulike kostbare smittsomme sykdommer, blir oppdrettslaks injisert i bukhulen med vaksiner som inneholder adjuvantolje og en rekke forskjellige antigener. Bukhuleinjeksjoner av adjuvantolje alene kan føre til autoimmunitet hos mus. Kombinerte vaksiner som inneholder antigener fra flere sykdomsfremkallende stoffer er i teorien mer utsatt for å utløse immunreaksjoner som kan utvikle seg til autoimmune sykdommer. I tillegg er dose:kropp/vekt - ratio ved vaksinasjon av laks betydelig høyere enn for pattedyr. Samlet taler disse faktorene for høyere frekvens og alvorlighetsgrad av vaksinebivirkninger hos laks sammenlignet med produksjonspattedyr og mennesker. Utvikling av systemisk autoimmunitet har nylig blitt påvist i oppdrettslaks (Salmo salar) som en uønsket bivirkning etter vaksinasjon. Flere av tidligere rapporterte bivirkninger etter vaksinering av fisk har derfor blitt gjennomgått i lys av denne tilstanden. Studiene har vist at en rekke sykdomstilstander hos oppdrettslaks kan ha sin forklaring i underliggende systemisk autoimmunitet, så som tilvekstreduksjon og rygganomalier. I tiden etter innsamlingen og undersøkelsen av materialet i disse studiene har vaksiner som brukes stadig blitt forsøkt forbedret med sikte på å redusere uønskede effekter. Det er derfor svært viktig å vurdere om dette har hatt målbar innflytelse på forekomsten av autoimmunitet og eventuelt andre patologiske og/eller vekstreduserende forandringer.
Å undersøke dagens situasjon med henblikk på forekomst av systemisk autoimmunitet i norsk oppdrettslaks, samt å få en større forståelse for en mulig sammenheng mellom autoimmunitet og redusert tilvekst, samt lesjoner i hjertet.

Prosjektet vil kunne øke produsentens kontroll med tap pga vaksinebivirkninger. Det vil igjen gi økt lønnsomhet og forbedret dyrevelferd.

Laks fra to hovedgrupper vil bli undersøkt med sikte på å diagnostisere systemisk autoimmunitet. Denne diagnosen stilles ved å sammenligne funn i serum og glomeruli. Videre vil Speilbergscore (gradering av bivirkninger), melanisering (reaksjon i form av unormale fargepigmentflekker), hjertelesjoner og ryggdeformiteter bli vurdert.
 
Gruppe 1
Fisk fra et eksperimentelt oppsett bestående av 5 vaksinegrupper og en uvaksinert kontrollgruppe.

Gruppe 2
Fisk fra felt. Det hentes prøver fra usortert vaksinert slaktefisk med ulik kroppskondisjon (tre vekt/størrelsesgrupper).
 
Erling Olaf Koppang (NVH) er overordnet ansvarlig. Dr. Minoru Satoh ved Universitetet i Florida er ansvarlig for testing av seraprøver mens Erling Olaf Koppang er ansvarlig for prøveinnsamling og histologisk analyse av nyrer samt evt. andre patologiske forandringer. Seraprøver sendes fortløpende til USA etter hvert som prøvemateriale samles inn.
Resultater presenteres gjennom:
• publikasjon av en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel i et internasjonalt tidsskrift
• sluttrapport
keyboard_arrow_up