Bestander og fangstkvalitet av leppefisk

Bestander og fangstkvalitet leppefisk
Sammensetningen av leppefiskarter er signifikant (lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig) forskjellige mellom alle lokalitetene som ble undersøkt, også mellom lokaliteter som ligger nær hverandre. De dominerende artene var grønngylt og bergnebb alle steder foruten Smøla som bare hadde bergnebb i fangstene. Det ble funnet vekstforskjeller for noen arter leppefisk mellom lokaliteter, der lavest vekst ble funnet i Austevoll-området. Det ble ikke funnet lavere vekst for leppefisk i de nordlige deler av utbredelsesområdet. Det ble funnet vekstforskjeller mellom kjønnene hos grønngylt i de fleste områdene de forekommer, og hannene vokser raskest.

Fangstraten av kommersiell størrelse av leppefisk var 30–50 % høyere i ruser enn i teiner. Ruser gir lavere andel av bifangst (33 %) av undermåls leppefisk (< 11 cm) enn teiner (54 %). For bifangst av andre arter har ruser litt høyere (5–10 %) andel enn teiner (4–7 %). Fluktåpninger på 13 x 70 mm, av type Carapax og OK Marine er det tiltaket som gav størst reduksjon i bifangst – med en nedgang i på henholdsvis 72 % for ruse og 52 % for teine. Bruk av not-rist, 70 mm halvmasker, i første kalven på rusen reduserte fangst av større torsk og taskekrabbe. Men anbefaler derfor bruk av denne type not-rist i tider på året med mye stor predator fisk, krabbe og hummer. En fant ingen klare sammenhenger mellom redskap eller ståtid på kvalitet/ overlevelse ved lagring. Resultatene støtter opp om gjeldende tekniske reguleringer som foreskriver at leppefisk redskap må røktes minst en gang per dag, ståtider utover ett døgn gir ingen ytterligere økning i fangstrate for verken ruser eller teiner. Man fant en klar sammenheng mellom kvalitet / overlevelse og sesong. Forskergruppens anbefaling er at en unngår håndtering (fangst, transport og oppbevaring) av gytemoden fisk – da håndtering i denne perioden gav en betydelig dødelighet (18 % dødelighet for grønngylt) sammenlignet med utenom gytesesong (0,5 % dødelighet).

For å kartlegge sykdommer og parasitter som bakgrunn for å evaluere risiko for smittespredning forbundet med flytting av leppefisk og bruk av leppefisk i oppdrettsmerder, ble det gjennomført en prøvetaking av villfanget leppefisk som ble oppbevart i kar eller små merder etter fangst. I 2011 ble det fanget inn og fulgt opp to partier fisk i forbindelse med prosjektets merkeforsøk i Hardanger, i henholdsvis juli og september. Det var høyere dødelighet i gruppen som ble samlet inn i juli enn i gruppen som ble tatt inn i september. Det ble i juli 2012 samlet inn villfanget leppefisk til helsestudier på fem lokaliteter: Leka, Flatanger, Austevoll, Flødevigen og Tjøme. Artssammensetningen i fangstene varierer geografisk. Det ble tatt ut prøver fra ca. 30 fisk pr lokalitet. Det var relativt lav dødelighet og innslag av synlig syk fisk i de innsamlede gruppene fra Tjøme, Flødevigen, Leka og Flatanger. Gjennomgående ser bergnebb ut til å være mest robust, har høyest overlevelse og ser ut til å mestre forholdene i merd best. Grønngylt fremtrer som mer sårbar, viser tydelige tegn på stress og har hyppig sårutvikling. Det ble isolert bakterier fra både syk fisk og fisk som ikke viste tegn til sykdom. Av disse er flere ulike Vibrio-isolater og Aeromonas salmonicida-stammer isolert fra nyre hos både berggylt, gressgylt, grønngylt og bergnebb, noe som viser at fisken har systemiske infeksjoner forårsaket av ulike bakterier. På Austevoll ble innsamlingene knyttet opp mot aktiviteten i delprosjekt 2 og fulgt opp ved oppstart av overlevingsforsøk og prøvetaking av svimere og nylig død fisk ved fire tidspunkt i løpet av forsøksperioden.

Resultatene viste også her at dødeligheten, hovedsakelig hos grønngylt, er høyere i juli enn i september. Data fra bakterieanalyser viser funn av Aeromonas salmonicida subspecies achromogenes og Vibrio splendidus, Vibrio tapetis og Vibrio ichtyoenteri. Dette gir viktig informasjon om mulig dødsårsak hos fisken, og indikerer et utbrudd av atypisk furunkulose hos grønngylt oppbevart i tre av ni merder i juli.

Prøver fra nyre ble analysert for Viral hemorrhagisk septikemivirus (VHSV) og Piscine Reovirus (PRV) med sanntids revers transkriptase-PCR. Alle virusanalyser var negative.

Overlevelse hos leppefisk (Labridae): Effekt av redskap og ståtid
Villfanget leppefisk brukes som lusespisere i oppdrettsnæringen, hvor de slippes ut i merdene sammen med laksen. Overlevelsen til leppefisken i merdene kan påvirkes av en rekke forhold, som for eksempel temperatur, modningsstatus (sesong), fysiologiske tilstand (helsetilstand), ståtid, håndtering, fysisk skade (skjelltap) og oppbevaring (tetthet). Disse forholdene er her forsøkt belyst.

Leppefisk av alle de kommersielt aktuelle artene: grønngylt, gressgylt, berggylt og bergnebb, ble fanget ved hjelp av ruser eller teiner med ulik ståtid. Fisken ble så plassert uavhengig av art og i forhold til fangstredskap og ståtid i 15 m3 merder i en tetthet på mellom 150 og 300 fisk per merd. Fisken ble fôret med frosne reker (så mye de ønsket) daglig over en 6-ukersperiode (28. juni til 13. august 2012). Det ble notert antall død fisk per art per merd hver 2. dag.

Ved endt forsøk ble art, lengde og fysiske tilstand (ytre skader) registrert for alle overlevende fisk. Resultatene viser ingen sammenheng mellom overlevelse og antall fisk i merden (med tettheter opp til 20 fisk per m3). Dødeligheten var noe høyere på rusefanget grønngylt sammenlignet med teinefanget grønngylt. For øvrig fant man ingen tydelig effekt av redskap eller redskapens ståtid på fiskens overlevelse. Der var veldig lite ytre skader på fisken.

Gressgylt hadde noen svarte flekker og litt sammenvokste finner. Dødeligheten var høyere om sommeren enn om høsten. Om sommeren hadde grønngylt og gressgylt en dødelighet på henholdsvis 18 og 15 %, bergnebb 8 % og berggylt 3 %. Tilsvarende forsøk fra oktober 2011 viste tilnærmet ingen dødelighet (under 5 ‰) uavhengig av art. Den forholdsvis høye dødeligheten særlig på grønngylt og gressgylt om sommeren skyldes trolig en høy dødelighet blant gytemoden fisk.