Helsebringende merverdi: Utnyttelse av hvalspekk i fra vågehval

Den norske forvaltningen av hval er tuftet på FNs havrettskonvensjon. Hvalforvaltningen er basert på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen om bestanden og på Den internasjonale hvalfangstkommisjonen – IWC. Norges offentlige syn i tilknytning til hvalfangst er et basert på to viktige hensyn; bærekraft og folkeretten til å høste av de levende marine ressursene.

Vågehvalkvoten for 2010 er satt til 1286 dyr der 484 dyr er overført i fra 2009 kvoten. Kvoten er i tråd med retningslinjer fra IWCs vitenskapskomité (www.fiskeridir.no). 

I 2009 var førstehåndsverdien inne norsk hvalfangst ca. 18 millioner kr. Dette gir en kg pris på ca. 32 kr. Omsettingen gikk ned med ca. 15 % sammenlignet med 2008. Årsaken til dette var at antall dyr fangstet gikk ned til tross for at kvoten gikk opp (www.rafisklaget.no). Hvalkjøttet er hovedproduktet og blir differensiert i ulike produkt som biff, småbiff og kapp. Økt konkurranse i fra andre kjøttprodukt kombinert med økte lønns og driftskostnader har svekket næringen noe (Stortingsmelding nr. 46 (2009–2009)).

Frem til 1972 var det omsetting av hvalspekk til hvalolje i Norge. Oljen ble i hovedsak eksportert til England. Det var da spekk fra flere hvalarter i tillegg til vågehval. I 1972 ble det derimot stopp i fangst av andre typer hval og kvantumet på spekk sank dramatisk. Dette satte kroken på døra for oljeraffineriene. Fra 1974 til 1987 ble det eksportert spekk i fra vågehval til Japan. I 1987 ble fangsten av vågehval stanset. Da fangsten startet opp igjen i 1993 ble det etablert eksportforbud på alle hvalprodukter. Omsetting av spekk stanset da opp (Anon 2006). I 2001 ble eksportforbudet opphevet uten at dette har gitt økt omsetning av produktet.

Totalutnyttelse av hval er viktig. Stortingsmelding nr 27 (2003–2004) påpeker betydningen av å utnytte hele hvalen. Dette omfatter å benytte både spekk, hjerte og innmat. Spekket er vurdert som det restråstoffet med størst potensial.

Hvalspekk i fra vågehval kan deles i to hovedkategorier, ryggspekk og bukspekk. Bukspekk har størst potensial til å bli eksportert til Japan (Myklebust, pers.med.). Spekket er attraktivt på grunn av fin marmorering med kjøtt og kan omsettes for en god pris. Innhold av fremmedstoff i spekket gjør at enkelte dyr må sorteres ut. En ser derfor etter alternativ bruk av dette spekket. Mattilsynet har strenger rutiner i tilknytting til dokumentasjon av hvalprodukt i tilknytting til tungmetall og andre fremmedstoff. Per i dag blir stikkprøver fra hvert dyr undersøkt for innhold av disse stoffene før produktene frigjøres til omsetning (Myklebust, pers.med.).

Etter påtrykk fra næringen ble det i 2008 sendt et forsøksparti med bukspekk til Japan som nå er tilgjengelig på det japanske markedet. Framtidsutsiktene for eksport av hvalspekk til Japan er fremdeles usikre og norske styresmakter vil arbeide for at en normalisering av handelen med hvalprodukt mellom Norge og Japan (St.meld. nr 46).

Det er i dag ingen omsetting av ryggspekket til vågehvalen og det er derfor interessant å undersøke produkt- og markedspotensialet. Tilrettelegging for samarbeid mellom hvalfangerrederi og omega-3 bedrifter, vil muliggjøre utvikling av et oljeprodukt fra spekket. Tidligere undersøkelser har vist at hvalolje kan være overlegen fiskeoljer og tran når det gjelder å forebygge hjerte og karsykdommer (Anon 2005). Hvaloljer har også vist gode egenskaper i forbindelse med inflammatoriske sykdommer (Bjørkkjær et al. 2009).

Det anslås at spekket utgjør ca. 500 kg per voksent dyr. Med en kvote på 1286 vågehval i 2010 vil dette utgjør ca. 650 tonn. Mesteparten av dette spekket blir dumpet til tross for at båtene har kapasitet til å ta det med inn til land (www.fiskeridir.no). 

NIFES har i samarbeid med hvalnæringen undersøkt de kliniske egenskapene til olje i fra hvalspekk og de har sett på kliniske egenskaper til selolje. Tilgjengelig informasjon fra disse og andre prosjekter vil være grunnlaget for det videre arbeidet. Marine oljer generelt, brukes i dag både som mat til mennesker, fôr til dyr og fisk, samt til teknisk bruk og kosmetikk. Interessen for og kunnskapene om utvinning og anvendelse av ulike typer marine oljer og ingredienser er sterkt stigende, drevet fram av en sterk markedsutvikling. Omega-3 klyngen i Møre og Romsdal står for nesten 40 % av omsetningen av omega-3-konsentrat på verdensbasis. Utviklings- og vekstpotensialet i klyngen er stort og bransjen er i tidlig fase når det gjelder markedsutvikling i viktige markeder.

Ved tilgang på 650 tonn spekk, og med en utbytte på ca. 60 % til olje (Anon 2005), vil en ha tilgang på ca. 390 tonn olje. I tillegg er det mulig å skaffe spekk i fra den islandske og færøyske flåten dersom dette er av interesse. Noen enkle overslagsberegninger indikerer at den minste kritiske størrelsen på et anlegg for råoljeproduksjon og raffinering bør ha en kapasitet på ca. 500 tonn for dagdrift (Anon 2004). Dette kan en oppnå med god margin ved å kombinere utnyttelse av spekk i fra hval og sel.

Dersom en sammenligner hvaloljen med selolje, omsetts selolje i bulk på innlandsmarkedet for ca. 50 kr/kg. Ferdig renset vare i kapsel eller på flaske har en kg pris fra 500 kr til sluttbruker, noe avhenging av kvalitet. Trolig kan hvalolje være et substitutt til seloljen i utvalgte markeder og dermed kunne opp nå samme pris.

Råoljeproduksjon kan gjøres ved oppvarming, kaldpressing eller enzymatisk hydrolyse. Oppvarming foregår ved at spekket kvernes opp i småstykker og varmes opp til 80–90 °C, for deretter å separere oljen fra gjenværende vev og vann med sentrifugering og filtrering. Ved kaldpressing blir spekket kvernet opp ved maks 0 °C og forsiktig varmet opp til 20–30 °C før separasjon ved sentrifugering. Etter separasjon blir råoljen vasket med nitrogen ved 20–30 °C for å fjerne vann og fosfolipider (Anon 2006). Enzymatisk prosessering skjer ved at oppkvernet spekk blir tilsatt enzymer som bryter ned bindevevet i spekket og frigjør fettcellene (Bimbo, A. P., 2007).  

Tidligere forsøk har vist at kaldpresset hvalolje har høy sensorisk kvalitet i tillegg til at de helsepositive effektene. De kaldpressede oljene har en høyere oksidativ stabilitet og kan lagres lenger uten harskning. Oljen er derimot ikke steril og må derfor dypfryses ved lagring før raffinering (Anon 2006).

Prosjektet vil fokusere på utnyttelse av restråstoff, optimal kvalitet, korrekt fangstbehandling og utvikling av nye helseprodukter til konsumenter. Fokus på kvalitet og helsemessig gevinst av hvalolje er viktig for konsumentene og vil bidra til optimal råstoffkvalitet, økt foredling og ressursutnyttelse innen hvalnæringen.

Ved å kombinere hvalfangstindustrien med omega-3-industrien kan en skape nye produkter og muligheter samtidig som en får utnyttet restråstoff i fra hvalfangst. Hvalolje har i tidligere undersøkelser vist gode kliniske egenskaper, spesielt i tilknytting til hjerte og karsykdommer og inflammatoriske sykdommer (Bjørkkjær et al. 2009).