Salmon Price Cycles

Results achieved
The volatility of the salmon price has increased at short and intermediate time horizons despite a continuous increase in produced quantity and better control with the production process. Price spikes in the summer months in some years is also a new phenomenon from the turn of the century, and has been experienced in 2000, 2006, 2009, and 2010. FHF and the Research Council of Norway (NRC) have jointly funded this project at the University of Stavanger, the Norwegian University for Life Sciences and SNF to investigate causes for the increased price volatility and the occurrence of price cycles in for salmon.

The project has utilized data from Havbruksdata, FHL/Fishpool's weekly salmon prices and FAO's seafood data. The data have been used to conduct a number of econometric analyses of seafood markets with a focus on salmon.

Even though the salmon price is quite volatile, the price volatility to the fish farmer is at a similar level as for many other types of food, and lower than for most wild fish species. Important factors causing the volatility in the salmon price are unexpected temperature variations, unsuccessful changes of generations in the harvesting, MTB-regulations, the disease crises in Chile, general increases in food prices and increased input factor prices due to increased prices and price volatility for fishmeal and other meals. Fishpool has the characteristics necessary for the futures contract to be used to reduce price volatility.

In Norwegian

Resultater fra prosjektet ble benyttet i utarbeidelsen av FNs Matvareorganisasjons (FAO) Fish Price Index (FPI), se http://www.globefish.org/fao-fish-price-index-jan-2015.html. FAO har i mange år publisert prisindekser for de fleste store grupper matvarer. Dette har ikke vært gjort for sjømat på grunn av sjømatmarkedets store kompleksitet. Denne utfordringen er blitt løst delvis metodisk og delvis gjennom databistand fra Norges sjømatråd. Tilgangen på dataene har vært viktig for å kunne sammenligne prisvariasjon (prisvolatilitet) for laks med andre sjømatprodukter og andre råvarer.

 

I en artikkel etablereres det at prisvolatiliteten for laks har fulgt en stigende trend de siste årene. Artikkelen diskuterer videre mulige faktorer som kan forklare denne trenden. Faktorer som diskuteres er: MTB-restriksjoner, Fish-Pool, bruk av bilateral avtaler, sykdomskrisen i Chile, økning i matpriser generelt og sammenhengen med økende innsatsfaktorkostnader relatert til høye fiskemelpriser. Artikkelen viser at trenden i volatilitet kan delvis forklares av trenden i matvarepriser generelt samt høye og varierende fiskemelpriser.

 

Prisvolatiliteten for laks har vært økende i senere år. For å si noe om hvor stor prisvolatiliteten faktisk er undersøker man forskjeller i prisvolatilitet over diverse kategorier av fisk. En ser på forskjeller i volatilitet mellom markeder (EU, USA og Japan), teknologi (akvakultur, vill), artsgrupper og produktformer.

Resultatene viser blant annet at:

1) Det er ikke systematiske forskjeller i volatilitet over importmarkeder.

2) Akvakultur har lavere volatilitet enn villfisk.

3) Pelagisk fisk har klart høyest volatilitet.

4) Filét har lavere volatilitet enn hel fisk.

5) Laks er en av fiskeartene med lavest prisvolatilitet.

 

En sammenligning med andre råvarer viser at akvakultur har en prisvolatilitet på linje med andre matvarer og råvarer, mens villfisk (pelagisk spesielt) har betydelig høyere volatilitet sammenlignet med andre råvarer.

 

Modeller for optimal slaktetid gir god innsikt i lakseoppdretterens slaktestrategier. De er derfor viktige når det gjelder å forstå tilbudssiden i markedet, og hvordan denne reagerer på endrede vekstforhold (f.eks. temperatur eller sykdom) og reguleringer (f. eks. endret MTB). Slaktemodeller kan predikere når en oppdretter velger å slakte en kohort gitt ulike, biologiske og miljømessige omstendigheter. Mer viktig, slike modeller kan predikere hvordan optimal slaktetid endrer seg ved endringer i markedspriser eller ved endringer i andre eksogene faktorer. Med andre ord, kan slike modeller si noe om hvorvidt oppdretterne vil slakte fisk av en lavere vekt på et tidligere tidspunkt, eller større fisk på et senere tidspunkt gitt en endring i lakseprisen eller som en konsekvens av en endring i biofysiske forhold. Hvis prisen er uavhengig av størrelse, vil ett tidligere høstetidspunkt føre til en reduksjon i slaktet biomasse og en medfølgende reduksjon i tilbud. Dette igjen vil kunne føre til en oppgang i markedspris.

 

Hvis prisen er avhengig av størrelse vil et tidligere slaktetidspunkt kunne føre enten en reduksjon eller en økning i biomassen, avhengig av tilvekstfunksjonen, priser og avkastningskrav. Dette benyttes til å diskutere effekter av endringer i en av flere viktige eksogene variabler i forhold til økonomisk, biofysiske og regulatoriske faktorer.

 

Høsting av laks vil være en funksjon av hva en har i merdene, faktiske markedsforhold og forventninger til fremtidig markeds- og tilvekstutvikling. I en artikkel undersøkes i hvilken grad en rasjonell forventning råvaremodell-tilpasset akvakultur kan forklare diverse fenomener observert i markedet for oppdrettslaks. Fenomener av interesse er blant annet prisresponser til vekst-/beholdningssjokk, varierende grad av volatilitet, varierende grad av korrelasjon mellom vektklasser og prisbobler.

Modellen gir flere viktige innsikter for laksemarkedet:

1) Lavere vektklasser har høyere pris-volatilitet enn større fisk.
2) det er større transmisjon av pris/volatilitetssjokk fra lavere vektklasser til større fisk.
3) Priskorrelasjon øker når prisene er lave (beholdningen er høy).
4) Prisbobler om sommeren fremkommer som et resultat av en relativ lav beholdningen av stor fisk utav den sterke vekstperioden om høsten. Dette skyldes vanligvis biofysiske forhold i Norge, men kan også skyldes økt utslakting på grunn av uvanlig gode priser om høsten. Det siste var en konsekvens av sykdomsutfordringene i Chile.

 

En viktig forklaring til høy prisvolatilitet i relativt korte tidsintervall er at tilbudet av laks på kort sikt er svært uelastisk. Dette skyldes i utgangspunkt den biologiske produksjonsprosessen. Situasjonen er imidlertid blitt ytterligere presset ved at det er svært begrenset produksjonsfleksibilitet i alle viktige lakseproduserende land delvis knyttet til fiskehelse og delvis av regulatoriske årsaker. At det norske MTB systemet etter hvert begrenser den norske produksjonen så sterkt bidrar til dette. Den betydelige prisvolatiliteten i råvaremarkedene for fiskefôr og da spesielt for fiskemel og fiskeolje bidrar ytterligere til økt prisvolatilitet også for laks. Det gjør også viktige makroøkonomiske forhold, og da spesielt Kinas rolle både med sin store etterspørsel etter fiskemel og pelagisk fisk og som verdens største eksportør av sjømat.

 

Den tilknappede situasjonen i forhold til produksjonskapasitet gjør det lønnsomt å benytte mer en det som vanligvis er optimalt av ikke-regulerte innsatsfaktorer, og gjør at teknologisk endring i norsk oppdrettsnæring fremstår som regressiv. Dette har bidratt til å øke produksjonskostnadene og å redusere de skalafordelene som normalt ville være assosiert med større selskap. Dette er likevel lønnsomt fordi prisøkningen slår direkte ut på selskapenes bunnlinje.

 

Det viktigste redskapet for å håndtere prisrisiko i de fleste råvaremarkeder er futureskontrakter. Slike kontrakter har imidlertid vist seg vanskelig å få til å fungere for sjømat på grunn av heterogene produkter og begrenset likviditet i kontraktene. I 2007 ble en futureskontrakt introdusert for laks av Fishpool, og denne handles fremdeles. Dette er en prestasjon i seg selv, da de fleste nye futureskontrakter kollapser relativt fort. I forhold til futureskontrakter for annen sjømat som har vært undersøkt i faglitteraturen, så fremstår laksefutures svært bra. Det viktigste er at futuresprisen er en forventingsrett estimator av spotprisen, og den er i så måte et hensiktsmessig verktøy for å redusere prisrisiko. Handelen med kontrakten har imidlertid flere svakheter som er vanlige for nye futuresmarkeder. Spesielt viktig er det at kontrakten i liten grad fyller en prisoppdagelsesfunksjon.

 

Norske oppdrettsdata holder svært høy kvalitet, og tillater innsikt som det ikke er mulig å oppnå med data fra de fleste andre land. Havbruksdata har økt rikdommen i datagrunnlaget betydelig, og det har også opprettelsen av futuresmarkedet Fishpool. Dette gjør at en kan studere en rekke spørsmål med norske data som ikke er mulig å utføre i andre land. Det er i så måte ikke tilfeldig at norske forskningsmiljø har vært sentrale i utviklingen i FAOs fish price index (FPI).

 

Prosjektet har frembragt betydelig kunnskap om årsaker til den store prisvolatiliteten for laks, og dette gir kunnskap både om verktøy en kan benytte for å begrense prisvolatiliteten, og hvilke volatilitetsskapende faktorer oppdretterne ikke kan redusere effekten av.

 

Resultater fra prosjektet er benyttet i en rekke sammenhenger. Blant de viktigste er Sjømatindustriutvalget ledet av Ragnar Tveterås, på innspillsmøtene om forutsigbar vekst i laksenæringen og i arbeidsgruppen for landbasert oppdrett.