Prosjektnummer
900579
Evaluering (review) av faktagrunnlaget om påvirkning mellom oppdretts- og villaks: Lakselus, Nofima
Det er foretatt en gjennomgang av faktagrunnlag vedrørende interaksjoner av ville- og oppdrettede populasjoner av laksefisk med lakselus.
Denne rapporten er grovt sett delt inn i tre hovedområder/kapitler. Faktagrunnlaget oppsummeres herunder med konklusjoner for hvert område separat.
Populasjonsdynamikk; ulike faktorer som påvirker bestand av vill (anadrom) laksefisk
Utviklingen på begge sider av Nord-Atlanteren viser samme trend i bestandsutvikling geografisk sett: De siste tiårene beskrives villaksbestanden som stabil i nordlige områder og avtagende mot sør både i Europa og Nord-Amerika (på begge sider av Atlanterhavet). I store deler av det sørlige utbredelsesområdet regnes laksevassdrag som truet og/eller utryddet.
Denne relativt tydelige nord-sør gradienten og samvariasjonen i bestandsstørrelse av vill laksefisk over en så stor geografisk skala antyder en felles respons av bestander til store, globale eller sektorielle forhold (endringer eller svingninger i bestandsregulerende effekter som er felles og/eller virker sammen over et stort geografisk område). Det er økende dokumentasjon for at livsvilkår for anadrom laksefisk i havet er den viktigste årsaken som kan forklare en slik samvariasjon: En plausibel forklaring på bestandsregulerende effekter i så stor skala er klimaendringer og naturlige svingninger i sjøtemperatur som kan forårsake svingninger i næringsgrunnlag og dermed marin overlevelse for laks.
Videre er fellesnevnerne for alle områder i sør der lokale bestander er utdødd eller truet (internasjonalt nivå): Høy befolkningstetthet, mye dambygging i hovedløp av vassdrag, forurensning og tørrlegging av vassdrag.
Sannsynligheten for at potensielt negative effekter av økt forekomst av lakselus i oppdrettsanlegg kan virke i en så stor geografisk skala er så godt som ikke-eksisterende.
Dette underbygges av at:
• Laksebestanden er påvirket i hele sitt utbredelsesområde, også der det ikke forekommer oppdrett
• Nedgangen er størst i sør, der oppdrett kun forekommer i liten skala
• Nedgangen er minst eller ikke-eksisterende i nordlige deler av utbredelsesområdet, der forekomsten av oppdrett er størst (unntak – Tana – se tekst).
• Det foreligger ikke dokumentasjon på årsaksforholdet; forhøyet lakselus – nedgang i bestand, som kan virke i så stor skala.
Evaluering av faktagrunnlaget om lakselus; om forekomst av lakselus, smittebærere og smittemodeller
Det finnes få beskrivelser av lusebestand i et mer historisk perspektiv. Registreringer den gang var gjerne av lakseinfeksjon på innkommende gytefisk (stor laks), mens dagens registrering er på utvandrende smolt. Det foreligger slik en kan se det per i dag ikke noe dokumentasjon som tilsier at infeksjonsnivået på villaks i havet skulle være endret i et historisk perspektiv. Men det er samtidig godt dokumentert at forekomst av lakselus i kystnære strøk (i umiddelbar nærhet av oppdrettsanlegg) periodevis er svært forhøyet, som i sin tur utsetter utvandrende smolt for et større smittepress enn det sannsynligvis ville ha vært uten tilstedeværelse av oppdrettsanlegg.
Nofima har gjennomgått litteratur som påviser variasjon i lakselusbestand i områder med og uten oppdrett, og ser at:
• Antall lakselus/forekomst av lakselus kan være periodevis forhøyet i områder med oppdrett grunnet et høyere antall verter (=samvariasjon i forekomst av lakselus og oppdrettsfisk).
• Lokal Iakselusbestand samvarierer, og i andre tilfeller, varierer uavhengig av tilstedeværelsen av oppdrett
• Det er påvist samvariasjon i mengde tilbakevendende infisert villfisk og påslag av lakselus påfølgende vår (smitte kan forekomme fra villfisk til oppdrettsfisk).
• Det er påvist samvariasjon i mengde lakselus på smolt og forhøyet lakselusnivå i oppdrettsanlegg (smitte kan forekomme fra oppdrettsfisk til villfisk).
• Det er dokumentert at høye nivåer av lakselus kan være dødelig for smolt.
Nofima kan derimot ikke se at det er dokumentert et årsaks-virkningsforhold mellom bestandsstørrelse og forekomst av lakselus (som separat faktor). Det er ingen tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsak til endring i bestandsstørrelse. Samtidig er det slik at mange! av dokumentasjon ikke behøver å bety mangel av sammenheng; Det kan også bety at det er vanskelig å dokumentere om det er en sammenheng eller ikke. Det er uten tvil et behov for mer kunnskap på dette området.
Det er påvist at både sjøørret, sjørøye og andre arter som f. eks. stingsild kan være bærere og fungere som reservoar for lakselus. Sjøørreten lever i fjorder og kystfarvann hele året og kan derfor opprettholde produksjon av lakselus året gjennom. Det er sannsynliggjort at vill sjøørret bidrar betydelig til opprettholdelsen av lokal lakselusbestand.
Det er sannsynliggjort at infeksjon med lakselus som resulterer i osmoregulatoriske problemer kan lede til adferd som prematur tilbakevandring. Til tross for at beskrivelsen av dette fenomenet er relativt nytt, kan en ikke se at det er dokumentert at dette er et nytt fenomen.
Svekket fisk er muligens mer mottagelig for lusepåslag en “robust”/ikke-svekket fisk, men det er uvisst hvordan det vil kunne påvirke eller bidra til opprettholdelse av lokale lakselusbestander. Det er derimot vist at forsuring indirekte kan påvirke overlevelse av smolt i den marine fasen ved at smolten som er utsatt for et surt miljø (med aluminium) har høyere dødelighet som følge av påslag av lus sammenlignet med smolt fra “friske” ferskvannsmiljøer.
I hvilken grad Atlantisk laks kan ha utviklet resistens (dvs. i hvilken grad det har foregått naturlig seleksjon for resistens mot lus) er uvisst. Effekt av naturlig seleksjon vil øke med økende lakselus-relatert dødelighet. I populasjoner der dødelighet i liten grad henger sammen med (økt) påslag av lakselus, vil heller ikke naturlig seleksjon for resistens mot lus være av særlig betydning.
Basert på tilgjengelige fakta så kan man ikke se at det foreligger noen vitenskapelige dokumentasjon på en enkel sammenheng mellom antall kjønnsmodne hunnlus, i det vesentlige et produkt av antall oppdrettslaks og antall hunnlus per fisk, og marin overlevelse av vill laksefisk, og at beregningen av bærekraftig nivå derfor ikke er tilstrekkelig kunnskapsbasert.
Spredningsdynamikken til lakselus er svært kompleks og motsvarende til kompleksiteten fjordsystemene og langs kysten generelt. Variasjon i topografi, klima, geografisk beliggenhet, strømningsforhold, årstidseffekter og lokale værforhold kan bidra betydelig til variasjon i spredningsmønster både i tid og rom. Antagelser om “smart lokalisering av anlegg” vil derfor innebære et betydelig element av spekulasjon, men dersom man skulle tillate seg å spekulere, kan man på et generelt grunnlag nevne at enkelte områder i fjordsystemet generelt ser ut til å kunne være mer utsatt enn andre.
I en ideell situasjon (der målet er mest mulig effektiv forvaltning av villaks) ville det være ønskelig at modellering av spredningsmønster gjøres mer spesifikt, muligens separat for hvert fjordsystem, for å kunne gi bedre råd om når avlusing vil være mest effektivt.
Evaluering av faktagrunnlaget vedrørende statusrapportering som legges til grunn for beslutningstagere / villaks forvaltning
Arbeidsgrupper og råd som utpekes til å gjøre vurderinger som legges til grunn for forvaltning bærer et stort ansvar, og evalueringen som arbeidsgruppen utfører plikter i følge bestemmelsene å være “objektive og vitenskapelig basert”. Ved en gjennomgang av et stort materiale i forbindelse med utforming av denne rapporten, herunder også andre rapporter som skal evaluere trusselbildet for vill laksefisk, mener Nofima det har kommet fram flere tilfeller der det i) ytres påstander det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for, ii) det er tilfeller av underrapportering av andre sannsynlige medvirkende faktorer til negativ utvikling av laksebestand iii) det er tilfeller av overrapportering av negative effekter av lakselus (som tillegges oppdrett).
Dersom målet er å beskytte/bevare våre bestander av anadrom laksefisk bør en søke å dokumentere faktiske bestandsregulerende årsaker, og forsøke å gjøre noe med disse.
Det etterlyses at en mer objektiv og vitenskapelig, samt helhetlig (dvs. multifaktoriell) vurdering legges til grunn for beslutningstagere for forvaltning av vill anadrom laksefisk.
Utdrag fra Naturmangfoldloven
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning
“En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for”.
Denne rapporten er grovt sett delt inn i tre hovedområder/kapitler. Faktagrunnlaget oppsummeres herunder med konklusjoner for hvert område separat.
Populasjonsdynamikk; ulike faktorer som påvirker bestand av vill (anadrom) laksefisk
Utviklingen på begge sider av Nord-Atlanteren viser samme trend i bestandsutvikling geografisk sett: De siste tiårene beskrives villaksbestanden som stabil i nordlige områder og avtagende mot sør både i Europa og Nord-Amerika (på begge sider av Atlanterhavet). I store deler av det sørlige utbredelsesområdet regnes laksevassdrag som truet og/eller utryddet.
Denne relativt tydelige nord-sør gradienten og samvariasjonen i bestandsstørrelse av vill laksefisk over en så stor geografisk skala antyder en felles respons av bestander til store, globale eller sektorielle forhold (endringer eller svingninger i bestandsregulerende effekter som er felles og/eller virker sammen over et stort geografisk område). Det er økende dokumentasjon for at livsvilkår for anadrom laksefisk i havet er den viktigste årsaken som kan forklare en slik samvariasjon: En plausibel forklaring på bestandsregulerende effekter i så stor skala er klimaendringer og naturlige svingninger i sjøtemperatur som kan forårsake svingninger i næringsgrunnlag og dermed marin overlevelse for laks.
Videre er fellesnevnerne for alle områder i sør der lokale bestander er utdødd eller truet (internasjonalt nivå): Høy befolkningstetthet, mye dambygging i hovedløp av vassdrag, forurensning og tørrlegging av vassdrag.
Sannsynligheten for at potensielt negative effekter av økt forekomst av lakselus i oppdrettsanlegg kan virke i en så stor geografisk skala er så godt som ikke-eksisterende.
Dette underbygges av at:
• Laksebestanden er påvirket i hele sitt utbredelsesområde, også der det ikke forekommer oppdrett
• Nedgangen er størst i sør, der oppdrett kun forekommer i liten skala
• Nedgangen er minst eller ikke-eksisterende i nordlige deler av utbredelsesområdet, der forekomsten av oppdrett er størst (unntak – Tana – se tekst).
• Det foreligger ikke dokumentasjon på årsaksforholdet; forhøyet lakselus – nedgang i bestand, som kan virke i så stor skala.
Evaluering av faktagrunnlaget om lakselus; om forekomst av lakselus, smittebærere og smittemodeller
Det finnes få beskrivelser av lusebestand i et mer historisk perspektiv. Registreringer den gang var gjerne av lakseinfeksjon på innkommende gytefisk (stor laks), mens dagens registrering er på utvandrende smolt. Det foreligger slik en kan se det per i dag ikke noe dokumentasjon som tilsier at infeksjonsnivået på villaks i havet skulle være endret i et historisk perspektiv. Men det er samtidig godt dokumentert at forekomst av lakselus i kystnære strøk (i umiddelbar nærhet av oppdrettsanlegg) periodevis er svært forhøyet, som i sin tur utsetter utvandrende smolt for et større smittepress enn det sannsynligvis ville ha vært uten tilstedeværelse av oppdrettsanlegg.
Nofima har gjennomgått litteratur som påviser variasjon i lakselusbestand i områder med og uten oppdrett, og ser at:
• Antall lakselus/forekomst av lakselus kan være periodevis forhøyet i områder med oppdrett grunnet et høyere antall verter (=samvariasjon i forekomst av lakselus og oppdrettsfisk).
• Lokal Iakselusbestand samvarierer, og i andre tilfeller, varierer uavhengig av tilstedeværelsen av oppdrett
• Det er påvist samvariasjon i mengde tilbakevendende infisert villfisk og påslag av lakselus påfølgende vår (smitte kan forekomme fra villfisk til oppdrettsfisk).
• Det er påvist samvariasjon i mengde lakselus på smolt og forhøyet lakselusnivå i oppdrettsanlegg (smitte kan forekomme fra oppdrettsfisk til villfisk).
• Det er dokumentert at høye nivåer av lakselus kan være dødelig for smolt.
Nofima kan derimot ikke se at det er dokumentert et årsaks-virkningsforhold mellom bestandsstørrelse og forekomst av lakselus (som separat faktor). Det er ingen tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsak til endring i bestandsstørrelse. Samtidig er det slik at mange! av dokumentasjon ikke behøver å bety mangel av sammenheng; Det kan også bety at det er vanskelig å dokumentere om det er en sammenheng eller ikke. Det er uten tvil et behov for mer kunnskap på dette området.
Det er påvist at både sjøørret, sjørøye og andre arter som f. eks. stingsild kan være bærere og fungere som reservoar for lakselus. Sjøørreten lever i fjorder og kystfarvann hele året og kan derfor opprettholde produksjon av lakselus året gjennom. Det er sannsynliggjort at vill sjøørret bidrar betydelig til opprettholdelsen av lokal lakselusbestand.
Det er sannsynliggjort at infeksjon med lakselus som resulterer i osmoregulatoriske problemer kan lede til adferd som prematur tilbakevandring. Til tross for at beskrivelsen av dette fenomenet er relativt nytt, kan en ikke se at det er dokumentert at dette er et nytt fenomen.
Svekket fisk er muligens mer mottagelig for lusepåslag en “robust”/ikke-svekket fisk, men det er uvisst hvordan det vil kunne påvirke eller bidra til opprettholdelse av lokale lakselusbestander. Det er derimot vist at forsuring indirekte kan påvirke overlevelse av smolt i den marine fasen ved at smolten som er utsatt for et surt miljø (med aluminium) har høyere dødelighet som følge av påslag av lus sammenlignet med smolt fra “friske” ferskvannsmiljøer.
I hvilken grad Atlantisk laks kan ha utviklet resistens (dvs. i hvilken grad det har foregått naturlig seleksjon for resistens mot lus) er uvisst. Effekt av naturlig seleksjon vil øke med økende lakselus-relatert dødelighet. I populasjoner der dødelighet i liten grad henger sammen med (økt) påslag av lakselus, vil heller ikke naturlig seleksjon for resistens mot lus være av særlig betydning.
Basert på tilgjengelige fakta så kan man ikke se at det foreligger noen vitenskapelige dokumentasjon på en enkel sammenheng mellom antall kjønnsmodne hunnlus, i det vesentlige et produkt av antall oppdrettslaks og antall hunnlus per fisk, og marin overlevelse av vill laksefisk, og at beregningen av bærekraftig nivå derfor ikke er tilstrekkelig kunnskapsbasert.
Spredningsdynamikken til lakselus er svært kompleks og motsvarende til kompleksiteten fjordsystemene og langs kysten generelt. Variasjon i topografi, klima, geografisk beliggenhet, strømningsforhold, årstidseffekter og lokale værforhold kan bidra betydelig til variasjon i spredningsmønster både i tid og rom. Antagelser om “smart lokalisering av anlegg” vil derfor innebære et betydelig element av spekulasjon, men dersom man skulle tillate seg å spekulere, kan man på et generelt grunnlag nevne at enkelte områder i fjordsystemet generelt ser ut til å kunne være mer utsatt enn andre.
I en ideell situasjon (der målet er mest mulig effektiv forvaltning av villaks) ville det være ønskelig at modellering av spredningsmønster gjøres mer spesifikt, muligens separat for hvert fjordsystem, for å kunne gi bedre råd om når avlusing vil være mest effektivt.
Evaluering av faktagrunnlaget vedrørende statusrapportering som legges til grunn for beslutningstagere / villaks forvaltning
Arbeidsgrupper og råd som utpekes til å gjøre vurderinger som legges til grunn for forvaltning bærer et stort ansvar, og evalueringen som arbeidsgruppen utfører plikter i følge bestemmelsene å være “objektive og vitenskapelig basert”. Ved en gjennomgang av et stort materiale i forbindelse med utforming av denne rapporten, herunder også andre rapporter som skal evaluere trusselbildet for vill laksefisk, mener Nofima det har kommet fram flere tilfeller der det i) ytres påstander det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for, ii) det er tilfeller av underrapportering av andre sannsynlige medvirkende faktorer til negativ utvikling av laksebestand iii) det er tilfeller av overrapportering av negative effekter av lakselus (som tillegges oppdrett).
Dersom målet er å beskytte/bevare våre bestander av anadrom laksefisk bør en søke å dokumentere faktiske bestandsregulerende årsaker, og forsøke å gjøre noe med disse.
Det etterlyses at en mer objektiv og vitenskapelig, samt helhetlig (dvs. multifaktoriell) vurdering legges til grunn for beslutningstagere for forvaltning av vill anadrom laksefisk.
Utdrag fra Naturmangfoldloven
§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning
“En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for”.
-
Rapport: A review of the factual basis of interactions between farmed and wild salmon salmon as it applies to salmon lice
Nofima-rapport 20/2011. Av Solveig van Nes, Lill-Heidi Johansen, Bjarne Gjerde, Stanko Skugor og Jørgen Ødegård.
-
Sluttrapport: A review of the factual basis of interactions between farmed and wild salmon as it applies to salmon lice
Nofima-rapport 34/2011. Av Solveig van Nes, Lill-Heidi Johansen, Barne Gjerde, Stanko Skugor og Jørgen Ødegård.
-
Sluttrapport: Evaluering av faktagrunnlaget om påvirkning mellom oppdretts- og villaks: Lakselus
Nofima-rapport 20/2011. Av Solveig van Nes, Lill-Heidi Johansen, Bjarne Gjerde, Stanko Skugor og Jørgen Ødegård.
FHL har i 2010 utredet ulike problemstillinger knyttet til interaksjonen mellom lakseoppdrett og villaks. Det er produsert 3 rapporter (Lakselus, Rømt oppdrettslaks, Villaks-statistikk), jf FHF-prosjekt 900555. Disse rapportene er en kritisk gjennomgang av en del publikasjoner på de relevante fagområdene. Konklusjonene skal kvalitetssikres av flere FoU-miljø (jf FHF-prosjektene 900578 og 900580). En sluttrapport skal sammenfatte “review”-arbeidet, jf FHF-prosjekt 900555.
Arbeidet er forankret i FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk der målsettingene er å bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks og villaks.
Arbeidet er forankret i FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk der målsettingene er å bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks og villaks.
Å foreta en kritisk gjennomgang av faktagrunnlaget og vurderingene beskrevet i forprosjekt/rapport “Prosjekt lakselus” med vekt på forskning som underbygger eller står i motstrid til påstandene i ekspertnotatet.
Måloppnåelse vil gi faglig styrket forvaltning av villaks og bedre kompetanse innen oppdrettsnæringen.
Projektet har følgende faser:
Desember/januar 2011:
Desember/januar 2011:
Innhenting og vurdering av refererte publikasjoner / rapporter
Desember/februar 2011:
Desember/februar 2011:
Interne møter, diskusjon og evaluering av faktagrunnlag
Februar 2011:
Februar 2011:
Utarbeide rapport, kvalitetssikring
En regner med at den viktigste delen av den foreslåtte utredningen ligger i å vurdere om det finnes grunnlag for konklusjoner og uttalelser som er gjort i kommunikasjon om lakselus. Dette handler mye om generelt god forskningsfaglig forståelse av det behandlete materialet. I de tilfeller det er nødvendig med unik spisskompetanse om lakselus som Nofima selv ikke besitter, vil Nofima rådføre seg med eksterne eksperter.
Rapporten og en samlet “review”-rapport vil bli publisert på FHFs nettside.
Medieomtale
- Mest opptatt av å motarbeide havbruksnæringen
kyst.no
En riktigere lakseforvaltning krever bedre fakta
forskning.no
Myter om laks, lus og gener
Adresseavisen
Tåkelegger negative sider ved lakseoppdrett (kronikk)
forskning.no
Myter om laks, lus og gener
Adresseavisen
Myte eller sannhet
Troms folkeblad
Laksetrussel godt dokumentert
Adresseavisen
Lakseforskningen under hard kritikk
Adresseavisen
Mange myter om rømt laks
forskning.no
Laks og fakta
Altaposten
Interactions between Farmed and Wild Salmon as it applies to escapees and salmon lice
fhf.no
Verstinglisten blant oppdretterne
Kystmagasinet
Sannheten
FiskeribladetFiskaren
Lakselus og rømt oppdrettslaks
FiskeribladetFiskaren
Fiskefarse
Dagens Næringsliv
Feil om laks
Dagens Næringsliv
Den politiske villaksen
Aftenposten
Ikke farlig for villaksen
Harstad Tidende
Eksperter krangler om lus og laks
dn.no
Slakter villaksforskningen
folkebladet.no
Slakter forskning i rapport
Dagens Næringsliv
Oppdrettslaks invaderer elvene
fluefiske.net
Kritikk av Nofima-rapport
Norges Jeger- og fiskerforbund
Kunnskapshull og myter om laks
nofima.no
Debatt om lakselus i NRK Her&Nå
NRK P1
Forskere: – For ensidig fokus på lakselusen
nrk.no
Lus: Debatten om hvordan rømt laks og lakselus påvirker villaksen...
FiskeribladetFiskaren
Oppdrettslaksens påvirkning på villaksen
kyst.no
Samlet kunnskap om rømt laks og lus
fhf.no
Laksens farlige verden
fluefiske.net