Prosjektnummer
900567
Biprodukter fra kongekrabbe
I prosjektperioden ble det utviklet en enkel og funksjonell produksjonslinje for produksjon av krabbemel basert på restråstoff fra krabbenæringen. Forsøk med krabbemel i fôr til oppdrett av laks i sjøvannsfasen ga signifikant positiv effekt på vekst. Kongekrabbemel viste seg like godt egnet som rekemel i et startfôr til hummer. Det et betydelig potensial i bruk av kongekrabbemel i fôr til skalldyr både nasjonalt og internasjonalt.
Aminosyreprofilen i krabbemel tyder på at det kan ha et potensial i fremstilling av kunstig agn eller som attraktant kilde i fôr til villfanget torsk.
Bruk av krabbehaler
Rensing av rå krabbemuskel er en tidkrevende prosess og ferske kokte krabbelhaler er lettest å rense umiddelbart etter koking. Muskel i krabbehalene skiller seg ut sensorisk sammenlignet med muskel i fra gangbein. Generelt blir halene beskrevet med lavere intensitet i smak i tillegg til hard og seig å tygge på sammenliknet med muskel fra gangbein til krabber. Krabbehaler har et betydelig potensial. Nofima anbefaler eksport av fersk eller frosset ubearbeidet produkt.
Bruk av kongekrabbegjeller som fiskesaus
Selv om fiskegjeller er et ettertraktet råstoff for framstilling av fiskesaus, er det usikkert om kongekrabbegjeller er like velegnet. Gjellenes proteininnhold er lavt, og dette medfører også lavt proteininnhold i sausen og relativt lavt sausutbytte.
Aminosyreprofilen i krabbemel tyder på at det kan ha et potensial i fremstilling av kunstig agn eller som attraktant kilde i fôr til villfanget torsk.
Bruk av krabbehaler
Rensing av rå krabbemuskel er en tidkrevende prosess og ferske kokte krabbelhaler er lettest å rense umiddelbart etter koking. Muskel i krabbehalene skiller seg ut sensorisk sammenlignet med muskel i fra gangbein. Generelt blir halene beskrevet med lavere intensitet i smak i tillegg til hard og seig å tygge på sammenliknet med muskel fra gangbein til krabber. Krabbehaler har et betydelig potensial. Nofima anbefaler eksport av fersk eller frosset ubearbeidet produkt.
Bruk av kongekrabbegjeller som fiskesaus
Selv om fiskegjeller er et ettertraktet råstoff for framstilling av fiskesaus, er det usikkert om kongekrabbegjeller er like velegnet. Gjellenes proteininnhold er lavt, og dette medfører også lavt proteininnhold i sausen og relativt lavt sausutbytte.
-
Presentasjon: Kongekrabbeprosjekter med støtte fra FHF
Nofima. Kongekrabbemøte i Kirkenes, 27. oktober 2011. Foredrag av Sten Siikavuopio og Even Stenberg.
-
Sluttrapport: Biprodukter fra kongekrabbe (Paralithodes Camtschaticus)
Nofima-rapport 5/2012. Av Even Stenberg, Sten Ivar Siikavuopio, Asbjørn Gildberg, Harald Mundheim og Ronny Jakobsen.
Årlig fangst av kongekrabbe i Finnmark fylke har økt fra 50 tonn i 2004 til 5400 tonn i 2009 regnet i våtvekt levende krabbe (Øyvind Seipæjærvi, 2010). Hartmark Consulting AS angir samsvarende verdier for fangst av kongekrabbe i 2009 til ca 6000 tonn (Bredo Mehlin, 2010). Det er registrert lavere fangster i 2010, men det må forventes at landinger av kongekrabbe igjen kommer til å øke ettersom krabben stadig vandrer vestover og inn i et område vest for 26 grader øst med fritt fiske. Bare en ubetydelig del av fangstene blir solgt som levende krabbe (33 tonn så langt i år) (Eksportutvalget August 2010), så nær sagt all kongekrabbe blir slaktet og prosessert, og bare klørne (clusters) blir lagt ut for salg. Dette resulterer i en betydelig mengde biprodukter som skal håndteres på en miljømessig forsvarlig måte.
Forsøk med 50 kongekrabber av god kvalitet (størrelse 2,5–3,0kg) ved Nofima Marin våren 2010 viste at biproduktene utgjorde 30,3 % av krabbens våtvekt. Basert på 6000 tonn våtvekt råstoff pr år har da biproduktene et potensiale på ca 1800 tonn våtvekt. Dette inkluderer imidlertid væske som renner av under åpning av krabben. Denne væskemengden er beregnet til 9,1% av krabbens våtvekt, og vil da utgjøre totalt ca 540 tonn. Dersom denne væsken går tapt under prosesseringen er realistisk potensiale for biprodukter maksimun 1260 tonn pr år. Væsken må imidlertid antas å ha et svært lavt tørrstoffinnhold, og nedgangen fra 1800 til 1260 tonn trenger ikke å representere en større nedgang i tørrstoff. Den prosentvise andelen av biprodukter må forventes å variere noe med kvalitet og fyllingsgrad av krabbeklør. Fangst av småfallen krabbe som ikke anvendes til konsum må forventes å øke, og vil komme i tillegg til mengden biprodukter fra prosessering av større krabbe. Hartmark Consulting AS (Bredo Mehlin, 2010) estimerer dette til 1000 tonn våtvekt per år.
Biproduktene fra prosessering av kongekrabbe blir så vidt vites i dag ikke gjenstand for videre verdiskaping i industriell skala til salgbare produkter. Fravær av mottaksstasjoner for videre håndtering av biproduktene medfører at det gis tillatelse til deponering, enten til lands eller til sjøs. Bedrifter påføres logistikk- og håndteringskostnader i form av frysekostnader og fraktkostnader med bil eller båt. Situasjonen kan sammenlignes med situasjonen i rekenæringen for 25-30 år siden. Rekenæringen hadde da tillatelse til deponering av rekeskall. I dag selger næringen alt rekeskall fra industriell pilling av reker til mottak som produserer skallmel eller kitin. Det gis i dag ingen tillatelse til deponering av rekeskall.
Det er imidlertid gjort forsøk med prosessering, konservering og produktbeskrivelser av kongekrabberogn (Fred Martin Langøy, Polar Berlevåg Kongekrabbe AS; Wenche Emblem Larsen, Møreforsking). På grunn av råstoffsituasjonen avventer industrien videre virksomhet på dette området (Polar Berlevåg Kongekrabbe, pers. medd.). Det er videre gjennomført forsøk for å produsere krabbemel fra biproduktene (FHF Skalldyrsforum, 2009). Resultatene ble rapportert som positive, men det ble anbefalt ytterligere forbedringer av det tekniske utstyret som ble anvendt. Krabbemelet hadde som forventet et høyt innhold av mineraler, men inneholdt lavere verdier av cadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og bly (Pb) enn EU’s grenseverdier for tungmetaller i fôrmel med maksimum 12% vann. Produksjon av fôrmel fra taskekrabbe har resultert i et mel med positive egenskaper. Innblanding av mel fra taskekrabbe i fôr til torsk ga bedre vekst (Fiskeriforskning, 2006). Mineralinnhold og attraktanter kan være gunstige komponenter også i skallmel fra kongekrabbe.
Forsøk med 50 kongekrabber av god kvalitet (størrelse 2,5–3,0kg) ved Nofima Marin våren 2010 viste at biproduktene utgjorde 30,3 % av krabbens våtvekt. Basert på 6000 tonn våtvekt råstoff pr år har da biproduktene et potensiale på ca 1800 tonn våtvekt. Dette inkluderer imidlertid væske som renner av under åpning av krabben. Denne væskemengden er beregnet til 9,1% av krabbens våtvekt, og vil da utgjøre totalt ca 540 tonn. Dersom denne væsken går tapt under prosesseringen er realistisk potensiale for biprodukter maksimun 1260 tonn pr år. Væsken må imidlertid antas å ha et svært lavt tørrstoffinnhold, og nedgangen fra 1800 til 1260 tonn trenger ikke å representere en større nedgang i tørrstoff. Den prosentvise andelen av biprodukter må forventes å variere noe med kvalitet og fyllingsgrad av krabbeklør. Fangst av småfallen krabbe som ikke anvendes til konsum må forventes å øke, og vil komme i tillegg til mengden biprodukter fra prosessering av større krabbe. Hartmark Consulting AS (Bredo Mehlin, 2010) estimerer dette til 1000 tonn våtvekt per år.
Biproduktene fra prosessering av kongekrabbe blir så vidt vites i dag ikke gjenstand for videre verdiskaping i industriell skala til salgbare produkter. Fravær av mottaksstasjoner for videre håndtering av biproduktene medfører at det gis tillatelse til deponering, enten til lands eller til sjøs. Bedrifter påføres logistikk- og håndteringskostnader i form av frysekostnader og fraktkostnader med bil eller båt. Situasjonen kan sammenlignes med situasjonen i rekenæringen for 25-30 år siden. Rekenæringen hadde da tillatelse til deponering av rekeskall. I dag selger næringen alt rekeskall fra industriell pilling av reker til mottak som produserer skallmel eller kitin. Det gis i dag ingen tillatelse til deponering av rekeskall.
Det er imidlertid gjort forsøk med prosessering, konservering og produktbeskrivelser av kongekrabberogn (Fred Martin Langøy, Polar Berlevåg Kongekrabbe AS; Wenche Emblem Larsen, Møreforsking). På grunn av råstoffsituasjonen avventer industrien videre virksomhet på dette området (Polar Berlevåg Kongekrabbe, pers. medd.). Det er videre gjennomført forsøk for å produsere krabbemel fra biproduktene (FHF Skalldyrsforum, 2009). Resultatene ble rapportert som positive, men det ble anbefalt ytterligere forbedringer av det tekniske utstyret som ble anvendt. Krabbemelet hadde som forventet et høyt innhold av mineraler, men inneholdt lavere verdier av cadmium (Cd), kvikksølv (Hg) og bly (Pb) enn EU’s grenseverdier for tungmetaller i fôrmel med maksimum 12% vann. Produksjon av fôrmel fra taskekrabbe har resultert i et mel med positive egenskaper. Innblanding av mel fra taskekrabbe i fôr til torsk ga bedre vekst (Fiskeriforskning, 2006). Mineralinnhold og attraktanter kan være gunstige komponenter også i skallmel fra kongekrabbe.
Å forske på området for utnyttelse av biprodukter fra kongekrabbe. Kunnskapen skal lede til bedre utnyttelse av ressursen og gi næringen et bedre økonomisk driftsgrunnlag.
Delmål i prioritert rekkefølge
1. Utnyttelse av buklapp som spesialprodukt til konsum
2. Produksjon og anvendelse av krabbemel
3. Krabbeskall til produksjon av kitin
4. Utnyttelse av gjeller til skalldyrsaus (tilsvarende fiskesaus).
1. Utnyttelse av buklapp som spesialprodukt til konsum
2. Produksjon og anvendelse av krabbemel
3. Krabbeskall til produksjon av kitin
4. Utnyttelse av gjeller til skalldyrsaus (tilsvarende fiskesaus).
Under forutsetning av at produsentene av kongekrabbe vil fokusere på matproduksjon, kan biprodukter leveres til en sentral oppsamlingsstasjon for produksjon av krabbemel. Det forutsettes da at biproduktene konserveres ved innfrysing før levering.
Basert på den ressurstilgang som er lagt til grunn tidligere i dokumentet (1260 tonn biprodukter og 1000 tonn småfallen krabbe/år fra desimeringsfiske), og en innfrysingskostnad på kr 0,5/kg, vil dette medføre en samlet kostnad før levering på 1,13 millioner kr. Det antas imidlertid at næringen i dag allerede har deponeringskostnader, og at disse kostnadene kan reduseres ved salg av biprodukter til et sentralt mottak.
Basert på den ressurstilgang som er lagt til grunn tidligere i dokumentet (1260 tonn biprodukter og 1000 tonn småfallen krabbe/år fra desimeringsfiske), og en innfrysingskostnad på kr 0,5/kg, vil dette medføre en samlet kostnad før levering på 1,13 millioner kr. Det antas imidlertid at næringen i dag allerede har deponeringskostnader, og at disse kostnadene kan reduseres ved salg av biprodukter til et sentralt mottak.
Prosjektet er delt i fire hovedaktiviteter:
1. Utnyttelse av buklapp som spesialprodukt til konsum
Før biprodukter fra kongekrabbe leveres til produksjon av fôrmel, kan det oppnås et ekstra økonomisk bidrag ved å sortere fra, fryse og finne et marked for buklappen. Utbytte av muskelen/medaljongen etter pilling vil bli kartlagt, samtidig som sensorisk effekt av frysing før og etter pilling vil bli undersøkt. Medaljongen vil bli sensorisk sammenlignet med annet kjøtt fra kongekrabbe for å påvise forskjeller i smak, konsistens og akseptabilitet.
2. Produksjon og anvendelse av krabbemel
Tidligere studier av produksjon av fôrmel fra kongekrabbe-biprodukter (Arctic Innomar, 2009) har omhandlet teknologi for gjennomføring av en slik produksjon. Det ble dokumentert at teknologien, med anbefalte forbedringer, var anvendbar til dette råstoffet. Karakteriseringen av produktet var imidlertid ufullstendig. Som forventet ga produksjonsforsøkene et mel med høyt askeinnhold, noe som gjenspeiler krabbeskallets høye innhold av mineraler, og da spesielt kalsium. Proteininnholdet og fôrmelets innhold av kitin er ikke tilfredsstillende dokumentert. Det ble imidlertid vist at fôrmelet inneholdt lavere konsentrasjoner av tungmetaller enn det som er angitt som øvre grenseverdier i EUs regelverk. Fra kongekrabbe-biprodukter må det forventes et fôrmel med relativ lav proteinverdi og relativ høy askeverdi i forhold til vanlig fiskemel.
Fôrmelet må da ha andre egenskaper som gjør det attraktivt å anvende, gjerne innblandet i fôr til fisk eller skalldyr. Slike egenskaper kan være innhold av attraktanter som medfører større apetitt og økt vekst, eller lav pris som kan gjøre det fordelaktig å anvende til innblanding i stedet for vegetabilske proteiner.
Den totale sammensetningen av melet vil bli angitt som innhold av vann, fett, protein, kitin og aske. Innholdet av bly (Pb), kadmium (Cd) og kvikksølv (Hg) vil bli analysert. Den totale sammensetningen av aminosyrer vil bli angitt.
Mel produsert fra biprodukter fra kongekrabbe vil bli brukt som ingrediens i to typer fôr; fôr til laksesmolt og fôr til hummer.
3. Krabbeskall til produksjon av kitin
Skallet fra kongekrabben representerer ca 10% av råstoffvekten etter at buklappen og innvoller er fjernet.
Prosjektarbeidet vil omfatte en bestemmelse av sammensetningen av skall fra kongekrabbe i form av vann, fett, protein,aske og kitin. Sammensetningen vil bli bestemt både for urenset skall og for skall hvor festete hinner er fjernet. Resultatene vil avdekke potensialet for produksjon av kitin fra kongekrabbeskall.
4. Utnyttelse av gjeller fra kongekrabbe til produksjon av skalldyrsaus (tilsvarende fiskesaus)
Fiskesaus er et globalt produkt med opprinnelse fra Asia. Bare i Thailand produseres en million tonn per år fra småfallen fisk. Det er imidlertid hevdet at fiskesaus produsert fra fiskegjeller er et meget ettertraktet nisjeprodukt (Mr Lee, pers.medd.). Det kan derfor være nyttig å avklare hvilken kvalitet som kan oppnås ved bruk av gjeller fra kongekrabbe til produksjon av saus.
1. Utnyttelse av buklapp som spesialprodukt til konsum
Før biprodukter fra kongekrabbe leveres til produksjon av fôrmel, kan det oppnås et ekstra økonomisk bidrag ved å sortere fra, fryse og finne et marked for buklappen. Utbytte av muskelen/medaljongen etter pilling vil bli kartlagt, samtidig som sensorisk effekt av frysing før og etter pilling vil bli undersøkt. Medaljongen vil bli sensorisk sammenlignet med annet kjøtt fra kongekrabbe for å påvise forskjeller i smak, konsistens og akseptabilitet.
2. Produksjon og anvendelse av krabbemel
Tidligere studier av produksjon av fôrmel fra kongekrabbe-biprodukter (Arctic Innomar, 2009) har omhandlet teknologi for gjennomføring av en slik produksjon. Det ble dokumentert at teknologien, med anbefalte forbedringer, var anvendbar til dette råstoffet. Karakteriseringen av produktet var imidlertid ufullstendig. Som forventet ga produksjonsforsøkene et mel med høyt askeinnhold, noe som gjenspeiler krabbeskallets høye innhold av mineraler, og da spesielt kalsium. Proteininnholdet og fôrmelets innhold av kitin er ikke tilfredsstillende dokumentert. Det ble imidlertid vist at fôrmelet inneholdt lavere konsentrasjoner av tungmetaller enn det som er angitt som øvre grenseverdier i EUs regelverk. Fra kongekrabbe-biprodukter må det forventes et fôrmel med relativ lav proteinverdi og relativ høy askeverdi i forhold til vanlig fiskemel.
Fôrmelet må da ha andre egenskaper som gjør det attraktivt å anvende, gjerne innblandet i fôr til fisk eller skalldyr. Slike egenskaper kan være innhold av attraktanter som medfører større apetitt og økt vekst, eller lav pris som kan gjøre det fordelaktig å anvende til innblanding i stedet for vegetabilske proteiner.
Den totale sammensetningen av melet vil bli angitt som innhold av vann, fett, protein, kitin og aske. Innholdet av bly (Pb), kadmium (Cd) og kvikksølv (Hg) vil bli analysert. Den totale sammensetningen av aminosyrer vil bli angitt.
Mel produsert fra biprodukter fra kongekrabbe vil bli brukt som ingrediens i to typer fôr; fôr til laksesmolt og fôr til hummer.
3. Krabbeskall til produksjon av kitin
Skallet fra kongekrabben representerer ca 10% av råstoffvekten etter at buklappen og innvoller er fjernet.
Prosjektarbeidet vil omfatte en bestemmelse av sammensetningen av skall fra kongekrabbe i form av vann, fett, protein,aske og kitin. Sammensetningen vil bli bestemt både for urenset skall og for skall hvor festete hinner er fjernet. Resultatene vil avdekke potensialet for produksjon av kitin fra kongekrabbeskall.
4. Utnyttelse av gjeller fra kongekrabbe til produksjon av skalldyrsaus (tilsvarende fiskesaus)
Fiskesaus er et globalt produkt med opprinnelse fra Asia. Bare i Thailand produseres en million tonn per år fra småfallen fisk. Det er imidlertid hevdet at fiskesaus produsert fra fiskegjeller er et meget ettertraktet nisjeprodukt (Mr Lee, pers.medd.). Det kan derfor være nyttig å avklare hvilken kvalitet som kan oppnås ved bruk av gjeller fra kongekrabbe til produksjon av saus.
Resultatene fra prosjektet formidles til bransjen på fagmøte og i forbindelse med møter i organisasjoner. Et eget faktaark vil bli utgitt samt en sluttrapport.
-
Sluttrapport: Biprodukter fra kongekrabbe (Paralithodes Camtschaticus)
Nofima-rapport 5/2012. Av Even Stenberg, Sten Ivar Siikavuopio, Asbjørn Gildberg, Harald Mundheim og Ronny Jakobsen.