Fangstbegrensning i snurrevad: Forprosjekt

I de siste 20 årene er det stadig flere kystfiskefartøy som har lagt om redskapsbruken fra garn og line til snurrevad. I dag er det over 300 fartøy som tar hele eller deler av sin kvote med snurrevad (Odd Olsen Råfisklaget, 2009, personlig meddelelse). I kystflåten er det bare fartøy som fisker med garn som bringer på land mer fisk enn snurrevadflåten. Og stadig foregår det en konvertering fra line og garn til snurrevad.

 

Samtidig med økt effektivitet, hører en ofte om store snurrevadhal, og om dårlig kvalitet på fisk som bringes på land. Dette skyldes ikke de store halene i seg selv, for kvaliteten på fisken er helt på topp idet fangsten hales inn mot fartøyside. Det er fra dette stadiet og den påfølgende behandling av fangst som medfører en kvalitetsreduksjon. Snurrevadfartøy generelt har ikke mottaks- og produksjonskapasitet som står i forhold til den fangstkapasiteten som kombinasjon av fartøy og redskap til tider viser. Fangstene sekkes ofte direkte om bord, og bløgges eller aller helst direktesløyes med dårlig utblødning som resultat. Med mannskap på 6 til 7 personer, vil store fangster ofte ikke være ferdig bearbeidet, dvs bløgget og sløyd før etter seks til åtte timer. Dette gir uvilkårlig en redusert kvalitet på ilandbrakt fangst. Dette er spesielt iøynefallende i hysefisket.

 

Under fangst av levende fisk forsøker fartøyene å unngå fangster større en ca ti tonn. Store fangster fører til mange sekkinger, med flytting av fisk fram og tilbake i forlengelse og sekk flere titals ganger, og rygg- og bukfinner blir oppfliset (Isaksen & Midling 1995). Skinn utsettes for slitasje, og hinnen over øyene på fisken mattes ned. Store fangster medfører også dårlig kontroll med oppstigingshastigheten til snurrevadposen. Ofte kommer store fangster opp fortere enn middels store og små fangster. Dette medfører at en mindre del av fisken har klart å kvitte seg med svømmeblæregass fra bukhulen og fangsten består da av flere “flytere”, det vil si fisk med gass i bukhulen når den kommer til overflata. Denne fisken er svært dårlig egnet til innsetting i merd.

 

I takt med konvertering av garn- og linefartøy til snurrevad, er det stadig flere mindre fartøy som legger om til snurrevad. Dersom signalene fra Fiskeri- og kystdepartementet om et friere redskapsvalg følges opp og blir en realitet, er det ikke utenkelig at den mindre flåte under f.eks. 15 meter vil få anledning til to-båts snurrevad. Dette vil gi denne flåten det nødvendige løft med hensyn til fangsteffektivitet, men samtidig en risiko for enkel tilfeller av store hal. På små fartøy vil store hal, og spesielt med “synkesekker” under dårlig vær, kunne være en risikofaktor, og fangstmengden bør derfor kunne reguleres.