Prosjektnummer
900508
Hvitere saltfisk og økt utbytte
Småskala forsøk: Bruk av fosfat som prosesshjelpe-middel/tilsetningsstoff (AP1)
• Basert på de kjemiske egenskapene til fosfater er det et vesentlig potensiale for at fosfater kan ha positive effekter på saltfisk.
• Effektene av fosfat sammen med restverdiene i sluttproduktet vil avgjøre om tilsetning av fosfat er å betrakte som prosesshjelpemiddel eller tilsetningsstoff.
• Salteforsøkene med fosfat viser at en tilsetning med injisering og lakebad kan gi økt utbytte, bedre hvithet og redusert gulfarge.
• Behandling med 0,8 % Carnal 2110 gir ingen påviselige nivåer av di- eller trifosfater i saltfisk og fosfatinnholdet er betydelig lavere i fosfatbehandlet saltfisk (0,22 g/100g) enn i råstoffet (0,44 g/100g) før salting (før behandling med fosfat).
• Etter utvanning er det svært lite fosfat i fosfatbehandlede produkter (0,12 g/100g) sammenlignet med råstoffet.
• Småskalaforsøk med både ferskt og fryst råstoff viste at også uten fosfat var det mulig å produsere hvit saltfisk. Det var også mulig å øke utbytte og redusere gulning uten bruk av fosfat. Et ekstra laketrinn i salteprosessen kunne forbedre utbytte med 2–6 % og også gi en litt bedre farge sammenliknet med en kontrollmetode med injisering.
• I forsøk med fryst og ferskt råstoff, gav det fryste råstoffet gjennomgående hvitere saltfisk og høyer utbytte.
• Småskalaforsøk på særlig ferskt råstoff viste at bruk av ekstra laketrinn i salteprosessen gav en hvit saltfisk og meget godt utbytte. Laketrinnene var lagt inn i salteprosessen ved å ha fisken i 30 minutter i saltlake både før og etter injisering.
• Resultatene med ekstra laketrinn i salteprosessen var så gode at det ble ekstra laketrinn som ble testet ut i industriell skala i AP2 i prosjektet.
Forsøk i industriskala/storskala (AP2)
• Effektene av fosfat sammen med restverdiene i sluttproduktet vil avgjøre om tilsetning av fosfat er å betrakte som prosesshjelpemiddel eller tilsetningsstoff.
• Salteforsøkene med fosfat viser at en tilsetning med injisering og lakebad kan gi økt utbytte, bedre hvithet og redusert gulfarge.
• Behandling med 0,8 % Carnal 2110 gir ingen påviselige nivåer av di- eller trifosfater i saltfisk og fosfatinnholdet er betydelig lavere i fosfatbehandlet saltfisk (0,22 g/100g) enn i råstoffet (0,44 g/100g) før salting (før behandling med fosfat).
• Etter utvanning er det svært lite fosfat i fosfatbehandlede produkter (0,12 g/100g) sammenlignet med råstoffet.
• Småskalaforsøk med både ferskt og fryst råstoff viste at også uten fosfat var det mulig å produsere hvit saltfisk. Det var også mulig å øke utbytte og redusere gulning uten bruk av fosfat. Et ekstra laketrinn i salteprosessen kunne forbedre utbytte med 2–6 % og også gi en litt bedre farge sammenliknet med en kontrollmetode med injisering.
• I forsøk med fryst og ferskt råstoff, gav det fryste råstoffet gjennomgående hvitere saltfisk og høyer utbytte.
• Småskalaforsøk på særlig ferskt råstoff viste at bruk av ekstra laketrinn i salteprosessen gav en hvit saltfisk og meget godt utbytte. Laketrinnene var lagt inn i salteprosessen ved å ha fisken i 30 minutter i saltlake både før og etter injisering.
• Resultatene med ekstra laketrinn i salteprosessen var så gode at det ble ekstra laketrinn som ble testet ut i industriell skala i AP2 i prosjektet.
Forsøk i industriskala/storskala (AP2)
• Saltemetodene hadde ikke samme effekt på de to torskeråstoffene som ble benyttet, nemlig fryst trålråstoff og ferskt lineråstoff. Det fryste råstoffet hadde mer blod og var bløtere og hadde selvsagt gjennomgått både frysing og tining, samlet kan dette være mulige svar på hvorfor en ikke oppnår samme effekt av fryst og ferskt råstoff med samme oppsett i saltemetode.
• Saltemetodene som var kontroll, 2 % fosfat i laken, ekstra trinn med 3,5 % saltlake og ekstra trinn med 15 % saltlake hadde liten effekt på hvordan kvaliteten på det fryste råstoffet ble som saltfisk eller som klippfisk. Av de små forskjellene som kom frem på farge, utbytte og kvalitet var det gjennomgående saltemetodene med 2 % fosfat og 3,5 % saltlake som kom best ut.
• Forsøkene med det ferske råstoffet viste at de ulike saltemetodene hadde litt mer betydning for kvaliteten på fersk linefiske. Som for det fryste råstoffet var det små forskjeller i farge og utbytte, men metodene så ut til å påvirke andelen superior fisk som igjen kunne kobles til mindre spalting. Det var en klar økning i andelen superior fisk ved bruk av henholdsvis 2 % fosfat, 3,5 % saltlake eller 15 % saltlake. Disse saltemetodene hadde altså en gunstig effekt på spalting målt på saltfisk og klippfisk slik en industriaktør vurderer fisken.
• Bruk av fosfat eller saltlake i salteprosessen viste i disse forsøkene (storskala) ikke samme gode effekt på hvitheten som ble oppnådd i småskalaforsøkene (AP1). Heller ikke utbytteforskjellene som ble oppnådd i småskalaforsøkene var til stede i storskalaforsøkene.
• Etter som resultatene ikke er helt sammenfallende er det vanskelig med klare anbefalinger. Det synes likevel klart at laketrinn i salteprosessen kan være gunstig når en salter ferskt råstoff. Laketrinn virker gunstig for farge og muskeloverflaten. Etter storskalaforsøkene er det et spørsmålstegn ved om metoden er gunstig for utbytte.
• Bruk av lake i salteprosessen kan virke gunstig særlig for ferskt råstoff. Men det bør gjøres flere forsøk for å bedre dokumentasjon av effektene og optimalisering av teknikken, før industrien setter i gang testproduksjon av større kvanta. Forhold som er nærliggende å se nærmere på er tid i laken, test av flere lakestyrker og dokumentasjon av effekten på spalting.
• Under den industrielle vurderingen av saltfisk og klippfisk så man hvor stor andel som nedklasses grunnet spalting og ulike skjærefeil. Dette bør følges opp og være en del av forskningsfokus i fremtiden, da dette har stor økonomisk betydning for bedriftene.
• Saltemetodene som var kontroll, 2 % fosfat i laken, ekstra trinn med 3,5 % saltlake og ekstra trinn med 15 % saltlake hadde liten effekt på hvordan kvaliteten på det fryste råstoffet ble som saltfisk eller som klippfisk. Av de små forskjellene som kom frem på farge, utbytte og kvalitet var det gjennomgående saltemetodene med 2 % fosfat og 3,5 % saltlake som kom best ut.
• Forsøkene med det ferske råstoffet viste at de ulike saltemetodene hadde litt mer betydning for kvaliteten på fersk linefiske. Som for det fryste råstoffet var det små forskjeller i farge og utbytte, men metodene så ut til å påvirke andelen superior fisk som igjen kunne kobles til mindre spalting. Det var en klar økning i andelen superior fisk ved bruk av henholdsvis 2 % fosfat, 3,5 % saltlake eller 15 % saltlake. Disse saltemetodene hadde altså en gunstig effekt på spalting målt på saltfisk og klippfisk slik en industriaktør vurderer fisken.
• Bruk av fosfat eller saltlake i salteprosessen viste i disse forsøkene (storskala) ikke samme gode effekt på hvitheten som ble oppnådd i småskalaforsøkene (AP1). Heller ikke utbytteforskjellene som ble oppnådd i småskalaforsøkene var til stede i storskalaforsøkene.
• Etter som resultatene ikke er helt sammenfallende er det vanskelig med klare anbefalinger. Det synes likevel klart at laketrinn i salteprosessen kan være gunstig når en salter ferskt råstoff. Laketrinn virker gunstig for farge og muskeloverflaten. Etter storskalaforsøkene er det et spørsmålstegn ved om metoden er gunstig for utbytte.
• Bruk av lake i salteprosessen kan virke gunstig særlig for ferskt råstoff. Men det bør gjøres flere forsøk for å bedre dokumentasjon av effektene og optimalisering av teknikken, før industrien setter i gang testproduksjon av større kvanta. Forhold som er nærliggende å se nærmere på er tid i laken, test av flere lakestyrker og dokumentasjon av effekten på spalting.
• Under den industrielle vurderingen av saltfisk og klippfisk så man hvor stor andel som nedklasses grunnet spalting og ulike skjærefeil. Dette bør følges opp og være en del av forskningsfokus i fremtiden, da dette har stor økonomisk betydning for bedriftene.
-
Artikkel: Lysere saltfisk og økt utbytte med lake laketrinn i salteprosessen
Saltfisk- og klippfisknytt fra FHF 2011
-
Populærformidling: Hvitere saltfisk og økt utbytte (AP1) – Småskala forsøk og bruk av fosfat som prosesshjelpemiddel/tilsetningsstoff
FHF. September 2012. En-sides oppsummering.
-
Populærformidling: Hvitere saltfisk og økt utbytte (AP2) – Forsøk i industriskala / storskala
FHF. September 2012. En-sides oppsummering.
-
Presentasjon: Hvitere saltfisk og økt utbytte – resultater fra innledende forsøk
Nofima. Samling for konvensjonell sektor. Tromsø 30.10.2011. Av Sjúrður Joensen
-
Presentasjon: Hvitere saltfisk og økt utbytte – Resultater fra innledende forsøk og resultat fra storskalaforsøk
Nofima. Presentasjon på samling i Svolvær. 11.05.2012. Av Sjúrður Joensen
-
Presentasjon: Hvitere saltfisk og økt utbytte: Oppsummering av småskala- og storskalaforsøk
Nofima. Tromsø 15.11.2012. Av Sjúrður Joensen og Ingebrigt Bjørkevoll
-
Rapport: Bruk av fosfat som prosesshjelpemiddel/tilsetningsstoff i saltfiskproduksjon
Møreforsking/Høgskolen i Ålesund. Rapport MA 11-16. 2012. Av Ingebrigt Bjørkevoll, Margareth Kjerstad, Trygg Barnung og Sjurdur Joensen (alle Møreforsking)
-
Rapport: Hvitere saltfisk - storskalatest: Delrapport 2
Nofima-rapport 35/2012. Nov. 2012. Av Sjurdur Joensen, Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking), Bjørn Gundersen, Kristine Kvangarsnes ((Møreforsking), Trygg Barnung (Møreforsking), Karsten Heia, Torbjørn Tobiassen og Leif Akse
-
Rapport: Hvitere saltfisk – Småskalaforsøk: Delrapport 1
Nofima-rapport 33/2011. September 2011 (rev. okt. 2012). Av Sjurdur Joensen, Bjørn Gundersen, Pål Wang, Leif Akse, Margareth Kjerstad, Magnus Åsli, Trygg Barnung (Møreforsking)og Karsten Heia
Hvithet på saltfisken er et meget viktig kvalitetsparameter i de fleste markedene.
For å oppnå bedre hvithet og høyere utbytte benytter enkelte konkurrenter til norsk saltfisk, fosfat som prosesshjelpemiddel. Fosfat er ikke tillat brukt som tilsetningsstoff i saltfisk, men det kan under visse forutsetninger bli mulig å benytte som prosesshjelpemiddel. En ønsker derfor å se på ulike alternativer for å oppnå hvitere saltfisk, samtidig som en oppnår et godt og stabilt utbytte.
Hovedaktiviteten skal rettes mot alternativer til fosfat, men det skal også gjennomføres en aktivitet for å se på muligheten for bruk av fosfat som prosesshjelpemiddel. En god hvit farge på saltfisk kan i dag best oppnås ved riktig behandling av råstoff. De fleste saltfiskprodusenter har problemer med å skaffe et slikt råstoff. Alternativet er da å forbedre fargen på det råstoffet en har.
Å oppnå en naturlig hvit overflate på saltfisken uten bruk av fosfater.
Delmål
• Å forbedre utbytte.
• Å redusere gulning.
• Å vurdere bruk av fosfater som prosesshjelpemiddel.
• Å forbedre utbytte.
• Å redusere gulning.
• Å vurdere bruk av fosfater som prosesshjelpemiddel.
1. Ved å produsere hvitere saltfisk kan saltfiskprodusenter forvente økt pris, økt omsetning av produktene og eventuelt tilgang til godt betalte markedssegment. Saltfisk som benyttes i klippfiskproduksjon kan også få en bedre farge og slik gi en kvalitetshevning av produktet klippfisk.
2. Forutsatt at eventuelle metoder fungerer og ikke er for kostnadskrevende, vil både forbedret hvithet, økt utbytte og mindre gulning gi forutsetninger for bedre lønnsomhet for saltfiskprodusentene. God hvithet og et godt utbytte er en betingelse for å være med i konkurransen med andre saltfiskprodusenter.
Prosjektet dekker deler av den kortsiktige FoU-satsingen i handlingsplanen for saltfisk og klippfisk 2010–2013.
Prosjektet er planlagt i to arbeidspakker. Arbeidspakke 1 er en småskala / labskala fase (som vil gå i 2010 og første del av 2011). Denne aktiviteten delrapporteres i juni 2011.
Arbeidspakke 2 er en pilotskala-/fullskalatest med de mest lovende resultatene fra første fase (som vil gå i 2011). Rapportering av alle resultatene og formidling blir gjennomført på slutten av 2011 og starten av 2012.
Arbeidspakke 2 er en pilotskala-/fullskalatest med de mest lovende resultatene fra første fase (som vil gå i 2011). Rapportering av alle resultatene og formidling blir gjennomført på slutten av 2011 og starten av 2012.
Arbeidspakke 1: Labskala uttesting, evaluering av tilsetningsstoffer
Målsetting AP1
• Velge ut tre tilsettinger/prosedyrer til salting av fisk som har positiv effekt på hvitheten, utbytte eller dannelse av gulfarge i fullsaltet fisk.
• Utrede muligheter for bruk av fosfat som prosesshjelpemiddel.
Aktiviteter
A1. Gjennomføring av oppstartmøte i månedsskiftet august-september 2010.
A2. Teste ut og evaluere effekt av en rekke tilsetninger og fremgangsmåter som forventes å ha innvirkning på hvitheten, utbytte eller dannelse av gulfarge. Bruk av fosfat vil være en av variantene.
A3. Gjennomføre en kort utredning av mulighetene for bruk av fosfat som prosesshjelpemiddel.
A4. Innhente informasjon om mulige metoder for analyse av restfosfat i produkter.
Arbeidspakke 2: Kvalitetsheving med utgangspunkt i forbedret fangst- og råstoffhåndtering
Målsetting AP2
• Verifisere resultater fra arbeidspakke 1 i pilotskala.
• Anbefale prosedyre for produksjon av hvitere saltfisk.
Aktiviteter
A1. Pilotskala uttesting av de tre beste tilsettinger/prosedyrer som framkommer i arbeidspakke 1. Testing av fosfat som prosesshjelpemiddel kan være en eller flere av disse variantene.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Nofima Marin og Møreforsking Marin. Disse to miljøene har vært sentrale i de fleste prosjekt og arbeid med saltfisk og klippfisk de siste årene og innehar god kompetanse innen problemstillingen som behandles her.
Resultatene formidles i sin helhet gjennom en åpen rapport. De mest aktuelle resultatene formidles gjennom nettsidene hos FHF, Nofima og Møreforsking. Det legges også opp til formidling gjennom foredrag på samlinger i Faggruppe for klippfisk/saltfisk. Resultatene formidles også i faktaarkene som Faggruppen for klippfisk/saltfisk utarbeider.
Medieomtale
Forsker på hvitvask
FiskeribladetFiskaren