Prosjektnummer
Kunnskap- og metodeutvikling for å styrke laksens robusthet og helse / Building up the knowledge base to improve robustness of farmed salmon (Robust Fish)
Oppsummerte resultater for de ulike arbeidspakkene:
I arbeidspakke 1 ble det utviklet to nye testmodeller for robusthet basert på pilotforsøk med uttesting av totalt fire utfordringstester, med intraperitonal injeksjon (metode som rutinemessig brukes ved vaksinasjon av fisk) av kontrollerte doser av ulike kjemiske stimuli under eksperimentelle betingelser. De to modellene simulerer henholdsvis hematologisk anemi ved moderat hemolyse (PHZ) og systemisk inflammasjon (LPS+zymosan), tilstander som gjenspeiler relevante patofysiologiske utfordringer hos oppdrettslaks. Fysiologiske og immunologiske responser ble validert og gen-markører identifisert (ved funksjonell genomikk) som differensierte fiskegrupper med ulik robusthet (her: svømmetrening) ved hjelp av real-time qPCR (kvantitativ måleteknikk).
Arbeidspakke 2 resulterte i nye immunoassays (metode) for måling av cytokiner som er viktige markører for immunkompetanse.
I Arbeidspakke 3 ble det gjennomført et stort tilvekstforsøk på laks i sjø eksponert for ulike strømhastighastigheter (simulere aerobisk trening på merd-nivå) og dietter (høy versus lav energi). Ved en bred analytisk tilnærming fant man en positiv effekt av økt strømhastighet + høy-energi diett på tilvekst og fôrutnyttelse. Videre gav høy-strøm kombinert med lav-fett bedre filétkvalitet i form av muskelfasthet og mindre gaping. Analyser av hjerte- og fettvevsmorfologi viste økt vaskularisering av både hjerte- og innvollsfettvev i laks med trening ved økt strømhastighet. Videre antydet forskergruppens data at et høyt innhold av fett i fettceller kan medføre oksidativt stress og aktivering av betennelsesfremmende cytokiner og at økt strøm (aktivitet) kan ha en positiv effekt med å redusere graden av oksidativt stress. Ved forsøk på isolerte primær-cellekulturer fra hjerter til de ulike gruppene fant en at trening gjennom økt strømhastighet hadde en positiv effekt på fettforbrenningen og utnyttelse av energi. Kombinasjonen av høy-fett diett med lav strøm førte til nedregulering av gener involvert i energiomsetningen i hjertet, noe som kan indikere økt fare for fettdeponering i hjertet.
I Arbeidspakke 4 ble det gjennomført en rekke grunnleggende studier for å øke forståelsen av fettcellenes funksjon i forbindelse med laksens immunsystem. Resultatene tyder på at fettsyresammensetningen av adipocytter kan påvirke immunresponsen hos laks. Omega-3-fettsyrene EPA og DHA har en tilsynelatende betennelsesdempende effekt i motsetning til plantefettsyren, oljesyre. I et studium hvor nesten alle laksens 20–30 000 gener ble studert i fettvev fant man at ca. 500 gener er ulikt uttrykt mellom fet og mager fisk. Fet fisk har mer nyrekruttering og differensiering av fettceller enn mager fisk. En rekke gener som er kjent for å være klassiske markører for fedme hos pattedyr var blant de oppregulerte genene hos fet fisk og noen av disse kan vise seg å være nyttige markører for å studere livsstilssykdommer hos oppdrettslaks.
-
Rapport: Kunnskap- og metodeutvikling for å styrke laksens robusthet og helse
Nofima-rapport 40/2012. Av Sven Martin Jørgensen, Mette Sørensen, Jacob Torgersen, Marijana Todorcevic, Tone-Kari Østbye, Øyvind Aas-Hansen, Lill-Heidi Johansen, Gerrit Timmerhaus, Marta Bao, Marta Alarcon, Turid Mørkøre, Aleksei Krasnov, Bente Ruyter og Harald Takle.
Delmål
1. Å etablere en kunnskapsbase for utvikling av tester og markører for å måle robusthet hos laks.
2. Å generere kunnskap om ernæringsmessige behov for økt robusthet.
3. Å koordinere aktiviteter koblet mot produksjon av robust fisk.
Den første bolken vil fokusere på å beskrive hva som karakteriserer en robust laks, samt at nye former for robusthetstester vil bli utprøvd i kombinasjon med avanserte analysemetoder for å måle fiskens fysiologiske respons.
Den andre bolken vil ha fokus på å undersøke hvordan ernæringsstatus og strømningsforhold på sjølokalitet påvirker robustheten til laks andre år i sjø. Dette vil bli studert i et omfattende sjøforsøk med oppfølgingsstudier i cellekultur. Sjøforsøket vil bli avsluttet med et challenge-studie for å studere i hvilken grad behandlingene påvirker sykdomsmotstand hos fisken. Videre vil bolken inkludere en rekke omfattende analyser som vil beskrive hvordan blant annet fettvev og hjertets funksjon påvirkes av ernæringsstatus og strømningsforhold. Dette arbeidet vil ha spesielt fokus på å forstå hvordan fiskens betennelsesnivå påvirker robusthet. Prosjektet vil også bidra med materiale til to ulike prosjekt som omhandler fillétkvalitet noe som sikrer gode synergieffekter og effektiv bruk av forskningsmidler.
Den siste bolken vil ha fokus på å koordinere aktiviteten innen satsingen på robust fisk.
Prosjektets arbeidspakker er fordelt som følger på de ulike delmål:
Arbeidspakke 1: Uttesting av kjemiske injeksjonsmodeller for å måle robusthetsegenskaper
Ernæringsmessige behov for økt robusthet (delmål 2)
Arbeidspakke 3: Tilvekstforsøk på laks i sjø ved ulike strømforhold og
energidietter
Koordinering av aktiviteter (delmål 3)