Salmon louse – prevention and treatment (PrevenT)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
PrevenT prosjektet ble designet for å forbedre overvåking av lakselus og for å bidra inn mot utvikling av nye behandlingsmetoder. Prosjektet ble gjennomført med deltagelse fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen, Norsk regnesentral, CIGENE og NINA.

For å forbedre overvåking av lakselus ble en modell utviklet som skulle predikere lusebelastning langs hele kysten basert på informasjon om lusetetthet og antall fisk i sjøen samt viten om effekter av temperatur og reproduksjon. Da modellen kontinuerlig rapporterer infeksjonspress og hvilke stadier av lus som forventes i sanntid har den blitt brukt til å simulere effekten av forskjellige forvaltningspraksis med hensyn til lusepåslag på både vill og oppdrettet fisk.

Prosjektet har i tillegg bidratt til utvikling av en oseanografisk modell for smittespredning som er validert mot data fra felt. Denne modellen vil bli et viktig forvaltningsverktøy fremover.

For å bedre forstå hvordan mulige lakseluspopulasjoner er forbundet ble et avansert verktøy basert på genetiske markører utviklet. Dette ble brukt til å studere lakselus i hele Nordatlanteren og avslørte at de tilhører en sammenhengende populasjon.

Det samme verktøy ble brukt til å studere emamectin benzoat resistens og viste at resistens oppstod en plass og spredte sig i hele Nordatlanten på mindre enn 11 år. Dette er svært viktig informasjon da det medfører at resistens ikke kan håndteres nasjonalt men er et internasjonalt anliggende. Videre anvendtes verktøyet til å vise at i et område med resistens vil forskjellige individer ha forskjellig toleranse. Dette medfører at det er meget viktig å kunne gjennomføre god observasjon av resistens, noe det da prosjektet startet manglet gode metoder for å kunne gjøre.

Slike metoder i form av forenklede bioassays som kunne implementeres av lokale fiskehelsetjenester ble derfor utviklet og validert. Mekanismene bak noen av resistensforekomstene ble videre funnet og laboratoriebaserte metoder for observasjon utviklet. Med utviklingen av resistens er behovet for alternative behandlingsmetoder blitt evident og prosjektet ble følgelig innrettet med tanke på å bidra til utvikling av en eller flere vaksiner. Studier på ektoparasitter, så som lakselus, med dette formål er ikke trivielle men krever moderne molekylære studer med avansert metodikk.

Ikke alle de nødvendige verktøy var på plass når prosjektet startet og under prosjektet er det derfor utviklet bedre smittemodeller og forbedrede metoder for å manipulere genuttrykk. Det molekylære arbeidet inkluderte studer av blodfordøyelse, transmembrane proteiner og proteiner som interagerer med vertens immunforsvar.

Til sammen 28 kandidatgener ble ​studert i detalj og tre av disse ble valgt for vaksinestudier. To av disse gav negative resultat, men en tredje kandidat kan vise til lovende resultater selv om metodiske problemer forhindrer en endelig konklusjon.

Under prosjektet har en PhD forsvart sin avhandling og en har ikke avsluttet sitt arbeide ved denne prosjektoppsummeringen. Videre er det produsert 4 populærvitenskapelige artikler, 3 vitenskapelige rapporter, 6 posters på internasjonale konferanser, 24 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift og ytterligere 10 vitenskapelige publikasjon er under utarbeidelse ultimo 2015.

Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Førstnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet (Forskningsrådets prosjektnr. 199778) med supplerende informasjon og publikasjoner.