Prosjektnummer
900387
Individbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking av pelagisk fisk
I dette prosjektet har man utviklet målemetoder som viser at det er mulig å måle sentrale indre kvalitetsegenskaper i sild og makrell med raske og ikke-destruktive on-line metoder. Ved bruk at nær-infrarød spektroskopi (NIR) er det mulig å måle fettinnhold på makrell enkeltvis og i batcher, bestemme om det er rogn eller melke i buken på sild, samt påvise bloduttredelser i muskelen på hel makrell. Dette kan gjøres under prosessering og i de hastigheter som er påkrevet.
Målingene og undersøkelsene er gjort med instrumentering som er delvis kommersielt tilgjengelig, men flere av applikasjonene kan løses bedre med instrumentering som er dedikert til formålet. Et annet delprosjekt i Individbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking av pelagisk fisk har utviklet en metode for størrelse og vektsortering av pelagisk fisk basert på vision-teknologi.
Dette systemet er under implementering slik at det kan testes og tas i bruk i næringen om kort tid. I dette systemet vil all fisk passere en målestasjon der bilder tas og vekt estimeres. På samme sted i prosessen vil det la seg gjøre å måle fettinnhold og kjønn på fisk slik at de kan sorteres mest mulig hensiktsmessig i henhold til videre prosessering.
Pelagisk næring bør selv vurdere nøye hvilke muligheter denne teknologien gir til verdiøkning i forhold til dagens produksjon. Man kan gå fra ren batch-produksjon til en produksjon som er optimalisert i henhold til kvaliteten på hver enkelt fisk.
-
Populærformidling: Kvalitetshåndbok for pelagisk fisk
SINTEF Fiskeri og havbruk. Revidert per mars 2012. Av Leif Grimsmo.
-
Rapport: Felles kvalitetsmerking av norske pelagiske produkter - har det noe for seg?
Nofima. Rapport 40/2011. November 2011. Av Gøril Voldnes og Morten Heide.
-
Sluttrapport: Individbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking av pelagisk fisk: Automatisk sortering basert på indre kvalitetsegenskaper
Nofima. Rapport 35-2013 Juli 2013. Av Jens Petter Wold.
Dagens prosessystemer og praksis for størrelses- og kvalitetssortering av pelagisk fisk har begrenset nøyaktighet. Dette medfører unødige kostnader, tapte potensielle inntekter og en profil med moderat kvalitetsstandard.
Potensialet ved forbedring av overstående er betydelig når det gjelder å kunne ta ut merverdi av fisken som produseres og samtidig kunne fremstå med høyere kvalitetsstandard. Det er en åpenhet og et ønske i pelagisk næring om å ta i bruk velfungerende ny teknologi som kan sikre og dokumentere sluttkvalitet og som kan lette prosessering. Spesielt størrelsessortering av enkeltfisk er ønskelig da man kan optimalisere pakking og kanalisere ulike størrelser til optimalt innstilte fileteringsmaskiner for bedre utbytte.
Det er også interessant å kunne sortere enkeltfisk eller batcher av fisk i henhold til indre kvalitetsegenskaper som bloduttredelser, fettinnhold og kjønn (rogn/melke). Det pågår for tiden et teknologiutviklingsprosjekt, AutoGrade, et såkalt kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) gjennom Norges forskningsråd der en målsetting er å utvikle et størrelses- og kvalitetssorteringssystem for pelagisk fisk. Man vil med dette prosjektet (på en eller annen måte) knytte seg til dette AutoGrade-projektet og bidra til denne utviklingen.
Potensialet ved forbedring av overstående er betydelig når det gjelder å kunne ta ut merverdi av fisken som produseres og samtidig kunne fremstå med høyere kvalitetsstandard. Det er en åpenhet og et ønske i pelagisk næring om å ta i bruk velfungerende ny teknologi som kan sikre og dokumentere sluttkvalitet og som kan lette prosessering. Spesielt størrelsessortering av enkeltfisk er ønskelig da man kan optimalisere pakking og kanalisere ulike størrelser til optimalt innstilte fileteringsmaskiner for bedre utbytte.
Det er også interessant å kunne sortere enkeltfisk eller batcher av fisk i henhold til indre kvalitetsegenskaper som bloduttredelser, fettinnhold og kjønn (rogn/melke). Det pågår for tiden et teknologiutviklingsprosjekt, AutoGrade, et såkalt kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) gjennom Norges forskningsråd der en målsetting er å utvikle et størrelses- og kvalitetssorteringssystem for pelagisk fisk. Man vil med dette prosjektet (på en eller annen måte) knytte seg til dette AutoGrade-projektet og bidra til denne utviklingen.
I prosjektet “Pelagisk kvalitet - fra hav til fat” (2003–2006) FHF-433023, ble det utarbeidet en elektronisk kvalitetshåndbok. I dette prosjektet skal denne kvalitetshåndboka ferdigstilles da den vil være et nyttig verktøy for næringen, både for definering av kvalitet og til opplæringsformål.
Pelagisk næring mangler en enhetlig definisjon av produktkvalitet med tilhørende kvalitetsstandarder, og det finnes heller ikke et eget kvalitetsmerke som forplikter næringen til å følge vedtatte produktstandarder.
Pelagisk næring mangler en enhetlig definisjon av produktkvalitet med tilhørende kvalitetsstandarder, og det finnes heller ikke et eget kvalitetsmerke som forplikter næringen til å følge vedtatte produktstandarder.
En slik ordning vil kunne gi næringen en rekke fordeler, som f.eks.:
• mulighet til å fjerne prisusikkerheten i markedet,
• forutsigbarhet både for kjøper/selger
• bedre omdømme i markedet ved å profilere god kvalitet
• Mulighet for merkevarebygging gjennom markedsføring av
• forutsigbarhet både for kjøper/selger
• bedre omdømme i markedet ved å profilere god kvalitet
• Mulighet for merkevarebygging gjennom markedsføring av
kvalitetsmerkede produkter
Det er imidlertid en viss usikkerhet i pelagisk næring hvorvidt en slik ordning er hensiktsmessig. I dette prosjektet vil det – basert på tidligere arbeid – defineres noen produktstandarder for sild og makrell. Basert på disse produktstandardene vil det utredes hvordan et kvalitetsmerkesystem vil kunne utformes og implementeres, samt en vurdering av fordeler, muligheter og eventuelle ulemper med et slikt system.
Bakgrunn og motivasjon for dette prosjektet er definert gjennom en lengre prosess der representanter fra pelagisk næring, FHF og forskningsinstitutter har deltatt. En detaljert prosjektbeskrivelse for hovedprosjekt er ferdigstilt gjennom et forprosjekt som ble sluttført 1. juni 2010.
1. Å bidra til å utvikle et system for individbasert sortering av sild og makrell. Demonstrasjon av testmodell i industriell skala for 2 av senere 14 parallelle løp.
2. Å utvikle metodikk for automatisk kjønnssortering av sild, påvisning av bloduttredelser i hel fisk, samt fettmåling. Dette inkluderer testing av dette under industrielle forhold.
3. Å ferdigstille elektronisk kvalitetshåndbok.
4. Å utvikle kvalitetsstandarder for sild og makrell.
5. Å skissere et system for felles kvalitetsmerking for norske pelagiske produkter samt utrede fordeler, muligheter og eventuelle ulemper med et slikt system.
Måloppnåelse i hovedprosjektet vil bety:
1. Mulighet for kommersialisering av et system som vil bedre utbyttet ved filetering og pakking av helfisk. Det påtenkte systemet vil også være mer skånsomt mot fisken enn eksisterende systemer. Stor økonomisk gevinst kan påregnes for landanlegg ved vellykket installasjon.
Det vises til følgende regnestykke: 2 % økt fileteringsutbytte for 400.000 tonn sild tilsvarer 8000 tonn mer produkt. Med en kilopris på 8 kr/kg gir dette en årlig gevinst på 64 millioner kr. Det innebærer også gevinst for MMC Tendos som har til hensikt å kommersialisere et slikt system. Tidshorisont: Relativt kort sikt (3–4 år).
2. Mulighet for implementering av denne type teknologi. Dette vil kunne sikre kvalitet samt effektivisere prosessering ved uttak av rogn/melke. Tidshorisont: Relativt kort sikt (2–4 år).
3. Elektronisk kvalitetshåndbok vil kunne bli en felles referanse for hele næringen når det gjelder definering av kvalitet på pelagisk fisk. Tidshorisont: Kort sikt.
4. En ordning med felles produktstandard og felles kvalitetsmerking vil kunne gi næringa en rekke fordeler:
• mulighet til å fjerne prisusikkerheten i markedet
• forutsigbarhet både for kjøper/selger
• bedre omdømme i markedet ved å profilere god kvalitet
• mulighet for merkevarebygging gjennom markedsføring av kvalitetsmerkede produkter.
5. En utredning av felles kvalitetsmerking vil være et viktig beslutningsgrunnlag for næringen når det skal besluttes om et slikt system skal iverksettes. Tidshorisont: Kort sikt.
Det vises til følgende regnestykke: 2 % økt fileteringsutbytte for 400.000 tonn sild tilsvarer 8000 tonn mer produkt. Med en kilopris på 8 kr/kg gir dette en årlig gevinst på 64 millioner kr. Det innebærer også gevinst for MMC Tendos som har til hensikt å kommersialisere et slikt system. Tidshorisont: Relativt kort sikt (3–4 år).
2. Mulighet for implementering av denne type teknologi. Dette vil kunne sikre kvalitet samt effektivisere prosessering ved uttak av rogn/melke. Tidshorisont: Relativt kort sikt (2–4 år).
3. Elektronisk kvalitetshåndbok vil kunne bli en felles referanse for hele næringen når det gjelder definering av kvalitet på pelagisk fisk. Tidshorisont: Kort sikt.
4. En ordning med felles produktstandard og felles kvalitetsmerking vil kunne gi næringa en rekke fordeler:
• mulighet til å fjerne prisusikkerheten i markedet
• forutsigbarhet både for kjøper/selger
• bedre omdømme i markedet ved å profilere god kvalitet
• mulighet for merkevarebygging gjennom markedsføring av kvalitetsmerkede produkter.
5. En utredning av felles kvalitetsmerking vil være et viktig beslutningsgrunnlag for næringen når det skal besluttes om et slikt system skal iverksettes. Tidshorisont: Kort sikt.
Prosjektet består av to deler, et forprosjekt og et hovedprosjekt. Forprosjektet, som ble avsluttet 01.06.2010, har bestått i å definere hvilke FoU-aktivieter som skal inn i hovedprosjektet samt å sette opp en detaljert arbeidsplan/prosjektskisse for dette. En oppnevnt styringsgruppe, FHF, samt forskere fra Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk har vært, og vil være med i denne prosessen. Styringsgruppen består av representanter fra Liegruppen, Atlantic Pelagic (fusjonert inn i Norway Pelagic i juni 2011), Nergård, Norway Pelagic og Nils Sperre. Jens Petter Wold fra Nofima Mat er prosjektleder.
Hovedprosjektet deles i to hovedaktiviteter, en del (1) på sorteringsteknologi og en del (2) på kvalitetsdokumentasjon og merking. De to delprosjektene vil spille på hverandre.
Teknologidelen vil bestå av to hovedaktiviteter:
1. 1.1 Størrelsessortering
2. 1.2 Sortering på indre kvalitetsegenskaper
1.1 skal knyttes opp til eksisterende utviklingsprosjekt for automatisk og individbasert størrelsessortering (KMB AutoGrade). Ved oppstartsdato er det ikke besluttet hvordan dette gjøres rent formelt. Enten slutter FHF seg til det pågående prosjektet under gitte betingelser, eller det opprettes en egen definert aktivitet under prosjektet som her beskrives. Det skal jobbes med utvikling og testing av kamerateknologi (2D og 3D) og eventuelt andre måleteknikker for å finne frem til optimal sorteringsmetode.
Ansvar SINTEF Fiskeri og havbruk.
1.2 Måling av indre kvalitetsegenskaper vil utvikles basert på optisk instrumentering som tidligere har vært anvendt på både klippfisk, laks, krabber og kjøtt. Det tas utgangspunkt i synlig og nær-infrarød (NIR) spektroskopi, samt en type instrumentering som relativt enkelt kan tilpasses industrielle forhold.
Ansvar: Nofima Mat.
Del 2 på kvalitet vil bestå av 3 delaktiviter, (1) ferdigstilling av elektronisk kvalitetshåndbok, (2) Utforming av felles kvalitetsstandarder for bestemte produkter av pelagisk fisk og sammen med næringen bestemme hvilke arter som skal inngå, samt (3) utvikle et forslag til felles kvalitetsmerking av norske pelagiske produkter og en markedsanalyse knyttet til en slik ordning.
2.1 Det er allerede laget en kvalitetshåndbok som ligger på hjemmesiden til FHF. Denne skal sluttføres. Ansvar : SINTEF Fiskeri og havbruk.
2.2 Basert på tidligere arbeid på kvalitetsdokumentasjon innen pelagisk sektor skal det utformes kvalitetsstandarder for sentrale produkter. Dette vil gjøres i tett samarbeid med fangst- og landbaserte bedrifter i næringa.
Ansvar: SINTEF Fiskeri og havbruk basert på erfaring fra tidligere arbeid. å dette.
2.3 Skissere et system for felles kvalitetsmerking for norske pelagiske produkter basert på kvalitetsstandarder utviklet under 2.2 Utrede fordeler, muligheter og eventuelle ulemper med et slikt system. Dette arbeidet blir et samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk som ivaretar kvalitetsaspektet, Eksportutvalget for fisk som allerede har erfaring med utvikling og drifting av slike merkesystemer, samt Nofima Marked som vil utrede markedsmessige forhold knyttet til en slik ordning.
Prosjektet vil ha en varighet på 2,5 år. Delprosjekt 1 vil vare tiden ut, og bestemte milepeler vil defineres i utvidet prosjektskisse.
Delprosjekt 2 vil ha en varighet på 1.5–2 år.
Resultater fra delaktivitet 1 på sortering vil presenteres for næringen i formidlingsmøter og artikler i relevante bransjeblader. Det tas sikte på demonstrasjoner av teknologi enten i industri eller ved forskningsinstitutt.
Den elektroniske kvalitetshåndboka vil være tilgjengelig for alle, og informasjon om denne må spres.
Utredning om felles kvalitetsmerking vil rapporteres og presenteres for pelagisk forum/faggruppe. Det må være et flertall av aktørene i næringen som ønsker en kvalitetsmerkeordning for pelagisk fisk før dette kan vedtas. Det vil være Eksportutvalget for fisk som administrerer en slik ordning.
Den elektroniske kvalitetshåndboka vil være tilgjengelig for alle, og informasjon om denne må spres.
Utredning om felles kvalitetsmerking vil rapporteres og presenteres for pelagisk forum/faggruppe. Det må være et flertall av aktørene i næringen som ønsker en kvalitetsmerkeordning for pelagisk fisk før dette kan vedtas. Det vil være Eksportutvalget for fisk som administrerer en slik ordning.
-
Sluttrapport: Individbasert kvalitetssortering og kvalitetsmerking av pelagisk fisk: Automatisk sortering basert på indre kvalitetsegenskaper
Nofima. Rapport 35-2013 Juli 2013. Av Jens Petter Wold.