Prosjektnummer
900366
Høsting av kråkeboller på vinteren ved hjelp av fjernstyrt miniubåt (ROV)
Etter oppløftende resultater fra den første testen av Seabed Harvester, beskrevet i Nofima-rapport 37/2009, var det ønskelig å undersøke om SH også var egnet til å operere under vanskelige forhold på vinteren da det ikke er mulig å bruke dykkere.
Prosjektgjennomføringen startet som planlagt ved at SH ble fraktet til Scan Aqua. En instruktør fra ROV-produsenten reiste til Hammerfest og gjennomførte opplæring i vedlikehold og bruk av SH hos Scan Aqua. Ansatte hos Scan Aqua fikk så gjøre seg kjent med utstyret, og tilbakemeldingene fra operatørene i bedriften var at utstyret fungerte bra, og at de greide å manøvrere ROV og foreta høsting. Den meget lave temperaturen på vinteren 2009/2010 førte til stor dødelighet på innfangede kråkeboller, og det ble besluttet å utsette forsøkene til mars/april 2010. Før forsøkene kom i gang gikk imidlertid Scan Aqua konkurs, og det ble besluttet å avslutte prosjektet.
På tross av at prosjektet ikke kunne gjennomføres etter planen mener prosjektgruppen at man likevel har gjort noen nyttige erfaringer. Alt utstyr som brukes må være tilpasset de ekstreme forhold som råder på vinteren. Det er ikke nok at høsting kan gjennomføres. Overlevelse av kråkebollene må sikres gjennom tilrettelagte lagringsmuligheter ombord, transport og ved overføring til oppfôringsanlegget. Dette setter krav til høstebåten der sortering og lagring skal foregå.
Tilbakemeldingen fra operatør på Scan Aqua AS var positive. Vedkommende mente han mestret operasjonsprosessen godt, og greide å gjennomføre en effektiv høsting.
-
Rapport: Vintertesting av SEABED HARVESTER hos SCANAQUA AS i Hammerfest
7S-Technology. Rapport. 13.04.2013. Av Are Hofstad.
Frem til nå er all fangst av kråkeboller og kamskjell i Norge gjennomført vha. dykkere eller til en viss grad også med feller/teiner. Dette er risikofylt, dyrt, og det er store begrensninger ved operasjon pga lysforhold og miljømessige aspekter som strøm, vind og bølgehøyde. Dette resulterer ofte i at en må ha avbrudd i høstingen av miljømessige årsaker. Dette skjer oftest i den kalde, mørke årstiden når markedet (internasjonalt) etterspør mest av denne typen sjømat. Resultatet blir at bedriften ikke kan opprettholde den regulariteten som mottakeren krever, og at prisen leverandørene kan oppnå også blir redusert. Regularitet oppgis som et viktig kriterium for fordelaktige kontrakter til utenlandske oppkjøpere.
Hvis det viser seg effektivt å høste med en fjernstyrt miniubåt, såkalt ROV (remotely operated vehicle), vil dette bety at det kan høstes også i den mørke årstiden samt også under miljømessige forhold der dykkere ikke kan operere. Under den første testen, 14-18 september hos Scan Aqua AS, greide Seabed Harvester (SH) å høste minst i like store bølger som dykkerne samt at det ikke var noen begrensninger mht. lys. Det vil selvsagt være begrensninger for SH også, men det gjelder for operasjon nær overflaten. Er det grov sjø vil SH fortsatt kunne høste på dypere vann. Formålet med testen vil være å avdekke hvilke begrensninger som vil gjelde, og dermed kunne estimere hvor mye en kan regne med å høste over tid.
Hvis det viser seg effektivt å høste med en fjernstyrt miniubåt, såkalt ROV (remotely operated vehicle), vil dette bety at det kan høstes også i den mørke årstiden samt også under miljømessige forhold der dykkere ikke kan operere. Under den første testen, 14-18 september hos Scan Aqua AS, greide Seabed Harvester (SH) å høste minst i like store bølger som dykkerne samt at det ikke var noen begrensninger mht. lys. Det vil selvsagt være begrensninger for SH også, men det gjelder for operasjon nær overflaten. Er det grov sjø vil SH fortsatt kunne høste på dypere vann. Formålet med testen vil være å avdekke hvilke begrensninger som vil gjelde, og dermed kunne estimere hvor mye en kan regne med å høste over tid.
Å finne ut/fastslå om en kan oppnå kontinuerlig og kostnadseffektiv høsting av kråkeboller, også gjennom vintersesongen, ved å bruke avansert undervannsteknologi som den fjernstyrt miniubåt (ROV)-baserte Seabed Harvester, utviklet av 7S-Technology AS og Sperre AS (ROV teknologi).
Med de lønnsutgiftene, og med den regulariteten som per i dag oppnås vha. dykkere, vil det være et betydelig forbedringspotensiale for økt inntjening og høyere marginer for næringen, hvis en kan redusere eller eliminere bruk av dykkere.
Ikke bare vil en kunne redusere lønnsutgiftene og risikoen for de som jobber med høsting, men en vil forhåpentlig også få en mye bedre regularitet på høstingen og dermed på leveransene til mottakere. Mulighet for å eliminere dykkere vil også kunne bety at flere aktører kan bli involvert (liten tilgang på kvalifiserte dykkere) og næringen kan trolig utvikles og vokse i større grad.
Så langt har de fleste forsøk med å få til en næring innen høsting og oppfôring av kråkeboller vært mislykket av forskjellig årsaker, ikke minst utfordringene ved høsting og regularitet ved leveranse til mottaker.
Da kråkeboller sannsynligvis er den arten som har mest krevende høsting og der høsteutstyret er mest utsatt for ytre påvirkning og skade (hard, ujevn overflate og meget nært overflaten; følsom for bølger og strøm), vil et godt resultat fra denne testen også gi en god pekepinn på hva en kan forvente når en skal høste andre arter.
Ikke bare vil en kunne redusere lønnsutgiftene og risikoen for de som jobber med høsting, men en vil forhåpentlig også få en mye bedre regularitet på høstingen og dermed på leveransene til mottakere. Mulighet for å eliminere dykkere vil også kunne bety at flere aktører kan bli involvert (liten tilgang på kvalifiserte dykkere) og næringen kan trolig utvikles og vokse i større grad.
Så langt har de fleste forsøk med å få til en næring innen høsting og oppfôring av kråkeboller vært mislykket av forskjellig årsaker, ikke minst utfordringene ved høsting og regularitet ved leveranse til mottaker.
Da kråkeboller sannsynligvis er den arten som har mest krevende høsting og der høsteutstyret er mest utsatt for ytre påvirkning og skade (hard, ujevn overflate og meget nært overflaten; følsom for bølger og strøm), vil et godt resultat fra denne testen også gi en god pekepinn på hva en kan forvente når en skal høste andre arter.
Seabed Harvester ble testet ut med lovene resultater hos Scan Aqua 14.–18. september 2009. Selv om konseptet var helt nyutviklet og operatøren ikke hadde testet ut akkurat denne ROVen tidligere, greide man å høste ca. 140 kg biomasse på 25 minutter. Da brukte en forholdsvis lang tid på å finne et område som hadde høy tetthet av kråkeboller. Man har derfor tro på at en skal kunne greie å høste store mengder kråkeboller hvis det er gode forekomster.
Som en naturlig fortsettelse vil det være interessant å finne ut om konseptet vil kunne fungere også i den mørkeste årstiden med lite lys og generelt sett dårlige værforhold. I denne periode lar det seg ikke gjøre å høste kråkeboller vha. dykkere.
Planen er å lage en enkel ramme som monteres på siden av katamaranen til Scan Aqua. Denne rammen skal fungere som en lederamme for Seabed Harvester når den skal tømmes; SH bakkes inn mot rammen, kranen kobles på og SH heises opp til luken bak kan åpnes og kassen kan dras rett ut på en forlengelse av rammen som fungerer som et bord som kassen kan stå på mens en ny kasse settes inn og fangsten fortsetter.
For å få et så realistisk bilde som mulig er det ønskelig å få testet ut SH over lang tid. Dette vil kunne gi svar på regularitet og begrensninger på en helt annen måte enn en slik kort test som først ble gjennomført. Da vil vi også få svar på hvor brukervennlig SH vil være for brukere som normalt ikke har brukt eller prøvd å operere en ROV tidligere.
For å få et mål på fangsteffektiviteten til ROVen vil fangstforholdene bli beskrevet. Disse dataene vil være viktig i lønnsomhetsvurderingen av ROVen ved innhøsting av kråkeboller under vinterforhold.
For å få et mål på fangsteffektiviteten til ROVen under ulike forhold, vil følgende faktorer bli inkludert:
• Bestandstetthet (høy – lav )
• Vannforhold (vindstyrke, lysforhold, fin vs. dårlig vær)
• Substrat sammensetning og type (sandbunn, stein, berg, tare.. )
• Fangstselektivitet (størrelsesfordeling, bifangst).
For å dokumentere fangsteffektivitet vil Nofima Marin bidra med forsker Dr. Philip James. Han har doktorgrad på kråkeboller fra New Zealand, og er nå gjesteforsker på Nofima Marin. Gjennom prosjektet vil det kun påløpe kostnader for reise/opphold for James i forbindelse med til ROV-forsøkene. Resultatene fra forsøkene vil bli gitt som vekt (kg) av kråkeboller i relasjon til fisketid (minutter brukt for å fiske).
Data fra disse fangstforsøkene vil gi informasjon om når forholdene for bruk av ROV er optimale, i tillegg til å peke ut når det er ulønnsomt å bruke ROV for fangst av kråkeboller. I tillegg til høsting vil dette prosjektet danne grunnlag for å bruke ROVen som metode for å måle bestandstettheten rettet mot fremtidig forvaltningen av denne ressursen. Dr. Philip James vil oppsummere resultatene i en rapport i samarbeid med 7S-Technology AS.
Som en naturlig fortsettelse vil det være interessant å finne ut om konseptet vil kunne fungere også i den mørkeste årstiden med lite lys og generelt sett dårlige værforhold. I denne periode lar det seg ikke gjøre å høste kråkeboller vha. dykkere.
Planen er å lage en enkel ramme som monteres på siden av katamaranen til Scan Aqua. Denne rammen skal fungere som en lederamme for Seabed Harvester når den skal tømmes; SH bakkes inn mot rammen, kranen kobles på og SH heises opp til luken bak kan åpnes og kassen kan dras rett ut på en forlengelse av rammen som fungerer som et bord som kassen kan stå på mens en ny kasse settes inn og fangsten fortsetter.
For å få et så realistisk bilde som mulig er det ønskelig å få testet ut SH over lang tid. Dette vil kunne gi svar på regularitet og begrensninger på en helt annen måte enn en slik kort test som først ble gjennomført. Da vil vi også få svar på hvor brukervennlig SH vil være for brukere som normalt ikke har brukt eller prøvd å operere en ROV tidligere.
For å få et mål på fangsteffektiviteten til ROVen vil fangstforholdene bli beskrevet. Disse dataene vil være viktig i lønnsomhetsvurderingen av ROVen ved innhøsting av kråkeboller under vinterforhold.
For å få et mål på fangsteffektiviteten til ROVen under ulike forhold, vil følgende faktorer bli inkludert:
• Bestandstetthet (høy – lav )
• Vannforhold (vindstyrke, lysforhold, fin vs. dårlig vær)
• Substrat sammensetning og type (sandbunn, stein, berg, tare.. )
• Fangstselektivitet (størrelsesfordeling, bifangst).
For å dokumentere fangsteffektivitet vil Nofima Marin bidra med forsker Dr. Philip James. Han har doktorgrad på kråkeboller fra New Zealand, og er nå gjesteforsker på Nofima Marin. Gjennom prosjektet vil det kun påløpe kostnader for reise/opphold for James i forbindelse med til ROV-forsøkene. Resultatene fra forsøkene vil bli gitt som vekt (kg) av kråkeboller i relasjon til fisketid (minutter brukt for å fiske).
Data fra disse fangstforsøkene vil gi informasjon om når forholdene for bruk av ROV er optimale, i tillegg til å peke ut når det er ulønnsomt å bruke ROV for fangst av kråkeboller. I tillegg til høsting vil dette prosjektet danne grunnlag for å bruke ROVen som metode for å måle bestandstettheten rettet mot fremtidig forvaltningen av denne ressursen. Dr. Philip James vil oppsummere resultatene i en rapport i samarbeid med 7S-Technology AS.
Det settes opp en prosjektdagbok som føres av Scan Aqua hver dag under prosjektets gang. Denne skal inneholde værdata (også dager da det ikke kunne høstes pga. været), kråkebolle-tetthet, beskrivelse av bunnsubstrat, totaltid, høstetid, fangstmengde samt eventuelle problemer.
7S-Technology skriver rapport basert på fangstdagbok, veiledning fra kråkebolleforsker ved Nofima og Scan Aquas rapporter. Resultater fra prosjektet vil også formidles gjennom nettsiden til FHF.
7S-Technology skriver rapport basert på fangstdagbok, veiledning fra kråkebolleforsker ved Nofima og Scan Aquas rapporter. Resultater fra prosjektet vil også formidles gjennom nettsiden til FHF.
Medieomtale
Miniubåt fanger kråkeboller
fhf.no