Til innholdet

Prosjektnummer

900320

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900320
Status: Avsluttet
Startdato: 15.09.2009
Sluttdato: 30.11.2010

Salt- og klippfisk: Injisering som første del i salteprosessen

Resultatene dokumenterer at injisering med ulik lakekonsentrasjon og injiseringstrykk i første saltetrinn har innvirkning på utbytte som saltmoden fisk og lagret saltfisk. Det samme  gjaldt for klippfisk i småskalaforsøkene, men i storskalaforsøk ble det ikke funnet noen klar sammenheng. Det er også vist at mengden lake som injiseres har direkte innvirkning på utbytte som saltfisk. Temperaturen på laken viste seg ikke å ha noen innvirkning på utbytte.

Effekten av lakestyrken er at lave lakestyrker (10 % og 14 % lake) gir lavere saltfiskutbytte enn høye lakestyrker (18 % +). I småskalaforsøkene gav 18 % best utbytte, mens i storskala ble det beste utbytte oppnådd ved 23,5 % lake. Effekten av injiseringstrykket er et økende utbytte ved økende trykk inntil en vis grense hvor utbytte flater ut eller reduseres igjen. I småskala med Fomaco maskin var det beste utbyttet ved 1,5 bar, mens det beste utbyttet i storskala med Traust maskin var ved 0,4 bar.

Kvaliteten ble generelt lite påvirket av de parameterne som ble variert. Men det oppstod mer spalting ved bruk av for høye trykk eller for langvarig sprøyting inn i muskelen. Altså, når mengde lake som injiseres blir for stor spaltes eller sprenges fiskemuskelen.

Når fiskemuskelen spalter grunnet injiseringen, ser det også ut til at det kommer et fall i utbytte på saltfisken. Dette gjør det enda mer viktig å være påpasselig med ikke å tilføre for mye lake eller benytte for høye trykk under injisering.

Når det gjelder vanninnhold i klippfisken viser resultatene ingen klar sammenheng mellom vanninnhold og de variasjonene som ble testet i disse forsøkene. Det var heller ikke vesentlige forskjeller mellom injisert fisk og fisken saltet med pickelsalting + lake.

Fra storskalaforsøkene fikk vi også et noe uventet resultat. Her ble det vist at fisk som var injisert, tørket like godt til klippfisk som fisk som var pickelsaltet + lake. I tillegg viste det seg at fisken som lå en uke lengre i kar før tørrsalting, hadde mindre andel rå fisk etter tørking.

Utover det som er undersøkt i forsøkene kan faktorer som råstoffets beskaffenhet, saltets sammensetning, ulike nåletyper og ulike maskiner ha innvirkning på kvalitet og utbytte. Det som i første omgang er mest aktuelt å undersøke videre med hensyn til bruk av injisering, er en ny test av om økt tid i kar gir bedre tørking, samt tester med ulike nåletyper og ulike maskiner.

Punktvis oppsummering
• Ved økende lakekonsentrasjonen (fra 14 %) vil saltfiskutbytte øke. I et forsøk gav 18 % best utbytte. Generelt gir lakestyrker over 18 % gode utbytter.
• Temperaturen på laken ser ikke ut til å påvirke kvalitet eller utbytte.
• Utbyttet øker ved bruk av økende trykk, inntil en grense hvor fisken igjen begynner å tape
utbytte. Denne grensen kan se ut til å være sammenfallende med at ved for høye trykk vil muskelen spalte og kvaliteten blir dårligere.
• Kvaliteten ble generelt lite påvirket, men høye trykk og langvarige injiseringer gjorde at fisken spaltet og fikk redusert kvalitet både som saltfisk og klippfisk.
• Et uventet resultat var at når injisert fisk produseres i full skala, vil den tørke like fort som når den er produsert med pickelsalting + lake.
• Effekter av råstoffets beskaffenhet, saltets sammensetning, ulike nåletyper og ulike maskiner er ikke undersøkt, men er forventet å ha innflytelse på både utbytte og kvalitet.

Saltfisk- og klippfiskindustrien har i mange år hatt fokus på kvalitetsforbedringer og optimalisering av utbytte mot hvert enkelt marked. I forskningen på saltfisk- og klippfiskprosessen er det påvist en rekke sentrale faktorer for å oppnå ønsket kvalitet og utbytte.
 
Bruk av injisering ved førstegangssalting har vist seg å være en enkeltfaktor som har gitt veldig godt utbytte og god farge på saltfisken. Det mangler imidlertid grunnleggende kunnskap om hvordan ulike injiseringsteknikker virker inn på kvalitet og utbytte.
 
Injisering er en kjent teknikk og mye brukt for å tilføre saltlake eller andre tilsetninger i både kjøtt og fisk. Deler av saltfiskindustrien i Norge har i mange år benyttet injisering særlig i produksjonen av saltfilet, men i de siste årene også på flekket fisk. Erfaringene har gjennomgående vært gode ved at en har oppnådd høyt utbytte og god kvalitet. Flere av aktørene etterlyser imidlertid dokumentasjon på hvordan ulike prosessparametre virker inn på saltfiskens kvalitet og utbytte.
 
Hensikten med dette arbeidet er å se nærmere på mulige praktiske variasjoner i noen prosessparametre ved injisering.
Å tilegne norsk saltfisk- og klippfisknæring mer grunnleggende kunnskap om injisering som førstegangssalting av flekket torsk. Dette søkes oppnådd gjennom å kartlegge utbytte- og kvalitetseffektene på salt- og klippfisk på tre forventet viktige prosessparametre.
 
Prosjektet har følgene delmål:
• Kartlegge utbytte- og kvalitetseffekten av å injisere lake med ulik lakekonsentrasjon.
• Kartlegge utbytte- og kvalitetseffekten av å injisere lake med ulik temperatur.
• Kartlegge utbytte- og kvalitetseffekten av å injisere ulik mengde (volum) lake. Ulik mengde kan oppnås ved av innstille trykk, takt og antall slag.
• Formidle kunnskapen til den norske saltfisk- og klippfisknæringen.
Med større kunnskaper om hvilke variabler som påvirker utbyttet og kvaliteten i produksjonen av saltfisk med injisering som første del av salteprosessen kan norsk saltfisk og klippfisknæring legge til rette for større lønnsomhet og økt verdiskapning i næringen.
 
En slik kunnskap er viktig både med tanke på utbytte i produksjonen, men også for å kunne tilpasse ulike produkter til ulike markeder.
Råstoffet til forsøkene skal være torsk i størrelsesklassen 2,5 – 5,0 kg. Det benyttes fortrinnsvis vinterråstoff som er ute av rigor (dødsstivhet) (3-4 dager). Hvilke råstoffet som benyttes kan bli avhengig av samarbeidsbedrift i prosjektet. Temperaturen på råstoffet skal være kontrollert mellom 0 og 2 °C når fisken injiseres.
 
Forsøkene legges opp i to hovedfaser. En innledende forsøksserie hvor en injiserer filet i liten skala ved Nofima. I hovedfasen vil vi velge ut de beste variantene fra innledende forsøk og injisere flekket fisk i full skala ute i industrien. Kvalitet og utbytte dokumenteres både på saltfisk og klippfisk.
 
Småskalaforsøkene ved Nofima gjennomføres ved å injisere torskefilet som er individmerket veid og kvalitetsvurdert. I hver gruppe saltes 10 fileter. Det testes ut 5-6 lakekonsentrasjoner, 5-6 laketemperaturer og 8-9 varianter med volum (variere trykk, takt og antall salg i hver filet). Filetene veies rett etter injisering og pickelsaltes deretter med tilsetning av 20 % saltlake som holder 5 °C. Under saltmodning skal fisken holde en temperatur mellom 5 og 10 °C.
 
Fisken omsaltes etter to uker og ligger tørrsaltet i en uke før den veies og kvalitetsvurderes. Saltet filet tørkes til klippfisk før den kvalitetsvurderes og veies på nytt.

Ut fra småskalaforsøkene velges det ut 3 laketemperaturer, 3 lakekonsentrasjoner og 3 varianter med ulikt volum lake som skal testes i fullskala ute på en bedrift. Råstoffet som benyttes til hvert delforsøk bør være så likt som mulig (redskapstype, alder og kjølemetode) og helst fra samme fangst. Vekten følges ved til hvert kar å individmerke og veie 30 flekket fisk etter flekkemaskinen. Det saltes 3 kar i hver parallell. Den injiserte og flekte fisken pickelsaltes deretter med tilsetning av 100 liter 20 % saltlake som holder 5 °C. Temperaturen under saltmodningen skal være mellom 5 og 10 °C.
 
Fisken omsaltes etter to uker og ligger tørrsaltet i en uke før den veies og kvalitetsvurderes. Kun merkede fisk følges videre til henholdsvis tørking til klippfisk og lagring som saltfisk i en måned.

De målingene som gjøres på fisken er: Vektmålinger, bildedokumentasjon, kvalitetsvurderinger utført av forskere, kvalitetsvurdering utført av folk fra industrien, instrumentelle fargemålinger på ferdig saltfisk og klippfisk, samt målinger av salt og vanninnhold i sluttproduktene.
Resultatene formidles gjennom Bacalaoforum, FHF og Nofima sine nettsteder. Nofima Marin skriver og utgir en åpen rapport.
 
Resultatene fremlegges også som foredrag ved en samling i Bacalaoforum.
keyboard_arrow_up