Sanitetsslakting på merdkanten

Bakgrunnen for prosjektet var oppdrettsnæringens behov for å løse problemet, sanitetsslakting av fisk ved sykdom. Næringen ønsket en metode som kunne gjøre sanitetsslaktingen effektiv og sikker. Metoden måtte i tillegg tilfredsstille Mattilsynets krav til avliving av fisk og de hygieniske kravene som stilles til håndtering av smittet fisk.

I løpet av prosjektet er det samlet informasjon om aktørene som tar seg av sanitetsslakting av fisk. Det er per i dag ikke mange oppdrag hvor disse benyttes, det vil si at det er få sykdomsutbrudd som medfører pålegg om utslakting av fisken. Det er få oppdrag for aktørene og lav lønnsomhet knyttet til dette. Oppdragene blir som regel en bigeskjeft, i tillegg til f.eks. innsamling av ensilasje. Dette gjør det vanskelig for aktørene å investere mye penger i nytt bedøvelsesutstyr og en linje ombord som sikrer god fiskevelferd. I prosjektet ble det Iagt ned mye arbeid i å kartlegge hvilke krav som stilles til sanitetsslakting av fisk.

I prosjektet ble det klart at direkte kverning av fisken uten bedøvelse ikke er et alternativ når det gjelder fiskevelferden.

I diskusjonen med Mattilsynet ble det klart at sanitetsslakting ikke kommer inn under begrepet “avliving i nødstilfelle” jf. dyrevelferdsloven § 12:

“Sanitetsslakting vil være en planlagt utslakting hvor oppdretteren har tid til å planlegge aktiviteten, skaffe aktør som kan gjennomføre slaktingen etter gjeldende forskrifter, og skaffe godkjennelse for hvordan dette skal gjennomføres.”

Avliving i nødstilfelle (akutt nødslakting) er en utslakting av fisken som må gjennomføres umiddelbart, noe som medfører at oppdretter kanskje ikke har mulighet til å hente inn en aktør som driver sanitetsslakting, og det må gis dispensasjoner fra gjeldende forskrifter. Et eksempel på dette er at det kanskje må leies inn en fiskebåt som kan slakte fisken raskt i en akutt situasjon hvor det er fare for at en merd havarerer. Da vil ikke kravene være like strenge som ved planlagt slakting/avliving, men man skal i “størst mulig grad” følge disse prosedyrene og gjennomføre avlivningen på en mest mulig skånsom måte.

Det er oppdretterens ansvar at sanitetsslaktingen gjennomføres etter de gitte krav. Disse kravene skal være oppfylt, hvis ikke må det søkes dispensasjon fra dem:
• Båten som gjennomfører slaktingen skal være godkjent som mellomliggende anlegg.
• Bedøvelses- og avlivingsmetoden må være utprøvd, dokumentert og egnet etter forskriften. I prinsippet stilles samme krav som ved slakting av fisk på slakteri.
• Etter forskriften om drift av akvakulturanlegg § 34 er det ikke lov å avlive store mengder fisk i akvakulturanlegg. Mattilsynet kan gi tillatelse til slik avliving dersom det er nødvendig ut fra tungtveiende fiskehelse- eller fiskevelferdshensyn.

Metoder for bedøvelse og avliving av fisk i kommersielle slakterier
Hovedutfordringen ved strømbedøvelse har vært at metoden kan medføre kvalitetsproblemer som muskelblødninger, ryggknekk og forkortet pre rigor-tid. Når en ser på bedøvelse ved sanitetsslakting er ikke dette noe problem, siden en ikke behøver å ta hensyn til produktets kvalitet. Da kan en dessuten benytte seg av strømparametere som med god sikkerhetsmargin gir rask og langvarig bedøvelse. En stor fordel med strømbedøvelse er at systemet takler stor størrelsesvariasjon. Svært liten fisk kan imidlertid være uegnet for tørrbedøvelse, da fisken må være stor nok til at den er i kontakt med begge elektroder. Bedøvelse av fisk i vann har ikke denne begrensningen.

Slagmetoden har vært mer avhengig av relativt liten variasjon i størrelsen på fisken. En ny modell av slagmaskinen fra Seafood Innovations er kommet og den skal takle ulik størrelse og kjønnsmoden fisk bedre. Maskinen bløgger fisken i samme prosess. Selv om slagmaskinen takler størrelsesvariasjonen bedre enn før, er det tvilsom om den klarer å slakte den minste fisken (<100 gram), som kan være aktuelt ved sanitetsslakting.

Eksisterende bedøvelses-/avlivingssystemer for sanitetsslakting av fisk
Eksisterende systemer for sanitetsslakting av fisk skulle kartlegges. En utprøvning av bedøvelse med strøm i vann og ute av vann skulle også utprøves.

• På båten Hordafôr III bedøves fisken i vann for så å kverne fisken mens den er bedøvet.
• På Haugebas bedøves fisken med strøm ute av vann.

Begge bedøvelsessystemene er godt egnet for å håndtere store mengder fisk og med stor størrelsesvariasjon. Systemet ombord på Hordafôr III fungerte godt da det ble evaluert, men systemet er ikke evaluert etter dette. Bedøvelsessystemet ombord på Haugbas ble ikke prøvd ut, men fra tidligere evalueringer og de strømparameterne som er benyttet burde det gi en rask og langvarig bedøvelse.

Ut fra kunnskapen som foreligger anses strømbedøvelse som den beste bedøvelsesmetoden for sanitetsslakting av laks, gitt at en benytter strømparametere som med god sikkerhetsmargin gir rask og langvarig bedøvelse. Bedøvelsesteknologien er i dag tilgjengelig og kan uten større utfordringer implementeres ombord i de fartøyene som driver med sanitetsslakting av laks.