Prosjektnummer
Pelagisk partråling etter hyse på kysten av Øst- Finnmark for flåten under 15 meter
Forsøkene ble konsentrert om å avdekke sider ved følgende forhold:
• Effektivt opplegg for partrål og rent praktisk gjennomførbarhet
• Utforming av redskap (effektiv konstruksjon for fangst av hyse)
• Redskapshåndtering (relativt stor trål, tunge lodd, tauemotstand, slepefart)
• Bruk av elektroniske instrumenter for trålovervåking
• Lønnsomhet (fangstrater, kostnader, investeringer)
• Seleksjon av fisk (ulike typer sekker/innretninger for selektivt fiske)
I første fase av prosjektet (2009) ble det bestemt å leie inn en standard pelagisk prøvetakingstrål (16 fv. Harstadtrål; 4 x 400# i 200 mm). Trålen ble ombygd med forlengelse og sekk tilpasset fangst av hyse. Hensikten med denne utprøving var i første rekke å høste brukererfaringer da begge aktørene i prosjektet manglet erfaring fra fiske med pelagisk trål og partrål-opplegg.
I den andre delen av prosjektet (2010) ble det bestemt å anskaffe en moderne fisketrål bygd spesielt for fangst av torskefisk fra den færøyske produsenten Vónin. Trålstørrelsen ble tilpasset fartøystørrelse og motorkraft på de 2 mindre fartøyene fra Båtsfjord. Trålen har en omkrets på 304 m og er bygd med 8 og 4 meters masker i fremre del for å redusere hydrodynamisk motstand (og øke trålens omkrets maksimalt). Rederne gikk til anskaffelse av Marport trålovervåkings utstyr. Trålen ble testet ut gjennom computer program (fra Ifremer) med ulike sveipelengder, vekter på undersveiper og ulike tauehastigheter. Ved en tauefart på 3,5 knop vil trålen med optimal rigging oppnå en åpningshøyde på ca. 14 m og en vingeåpning på ca. 33 m og en total slepemotstand på ca. 3,6 tonn.
Erfaringene viser at det er fullt mulig å operere mindre flytetrål i et partrål-lag. For å kunne håndtere denne type trål er det en forutsetning at båtene (eller en av dem) må ha not-trommel. Det vil også være behov for elektronisk trålovervåking i et ordinært fiske. Alle praktiske sider ved utlegg og inntak og trål og loddene (på undersveipene), kobling og de-kobling mellom fartøyene, regulering av slepewirer, tauedybde, taueretning og slepehastighet forløp uten vansker.
Ved flere anledninger ble det tauet gjennom slør av hva man mente var gode forekomster av hyse. Fangstene ble likevel regnet som minimale i forhold til de registreringer på inngang av fisk som tråløyet gjorde. Under forsøkene ble det benyttet en ordinær 125 mm kvadratmaskepose, slik at fisk under og rundt minstemålet (44 cm) trolig ble sortert ut i fangstprosessen. De beste fangst-resultatene ble oppnådd når trålen ble tauet ned mot bunnen og innslaget av torsk økte. Den største enkelt-fangsten av torsk og hyse ga ca. 1200 kg sløyd fisk. Relativt små fangster på hyse i forsøksperiodene kan være et resultat av at det var mest små hyse i områdene (delvis bekreftet av lineflåten i samme periode), med det er også en viss frykt for at hyse unnslipper i fremste delen av trålen gjennom panelene med 8 og 4 m masker.
Forsøkene viste, som ventet, at det er en omfattende prosess å starte et nytt fiskeri. Mannskapene på de to fartøyene fikk et positivt inntrykk av fangstmetoden og det potensial den representerer, men det kreves ytterligere trening og erfaring for å kunne utnytte potensialet fullt ut.
Fangstforsøkene ble av ulike grunner sterkt forringet og det var derfor vanskelig for mannskapene å evaluere eventuell lønnsomhet i et framtidig pelagisk fiske etter hyse. Etter at forsøkene ble avsluttet tidlig i juni 2010, ble det bestemt at man ville vurdere mulighetene for å gjenoppta forsøkene sen-høsten 2010. Konklusjonen ble at mannskapene på de to fartøyene mente at de allerede hadde lagt inn så stor egeninnsats i forsøkene at de ikke fant det økonomisk forsvarlig å fortsette. Mannskapene vil være interessert i å videreføre forsøkene dersom det legges inn en økonomisk kompensasjon for innsatsen.
Prosjektet har vist følgende:
• Det er mulig å bruke konvensjonelle fartøyer mindre enn 15 m til partråling.
• Dekksutrustning må tilpasses spesielt for bruk av flytetrål.
• Elektronisk trålovervåking er avgjørende for funksjonalitet og systemet må fungere tilfredsstillende for å ha kontroll på redskapet i fangstfasen.
• Pelagisk trål kan anvendes til fangst av både hyse og torsk.
• Det stilles spørsmål ved om trålens konstruksjon er egnet for fangst av hyse.
• Fangst av undermåls hyse vil ikke være noen problemstilling ved moderate fangster (fordi gode seleksjonsinnretninger kan anvendes).
Fra en forskningsmessig synsvinkel synes det klart at teknologien kan ha potensial med tanke på å utnytte de gode forekomstene av hyse som normalt opptrer langs kysten av Øst-Finnmark tidlig på året. Pelagisk trål med selektiv trålpose er trolig det mest optimale redskapet for effektiv, selektiv og rasjonell fangst av hyse i denne perioden og for å utnytte de tilgjengelige ressursene.
Forsøk med pelagisk trål for dette flåtesegmentet (mindre enn 15 m) bør derfor videreføres der man vektlegger seleksjonsforsøk og observasjoner av trålens fangsteffektivitet med undervannskamera. Fangstresultater bør sammenstilles med fangster fra fløytline i samme periode for å få et grunnlag for å vurdere økonomien i et pelagisk fiske med partrål.
-
Sluttrapport: Pelagisk partrål etter hyse for flåten under 15 meter: Er flytetrål et alternativ til fløytline for selektivt fiske for flåten under 15 meter?
Universitetet i Tromsø 2011. Av Roger B. Larsen og Lasse RIndahl.
Utfordringen til fløytlinefisket derimot, er at det ikke er tilstrekkelig størrelsesselektivt, noe som leder til at det i områder med mye undermåls fisk vil være alt for stor innblanding av fisk under minstemålet. I noen tilfeller kan dette føre til mye utkast under fiskeriene, og i mange tilfeller vil store felt bli stengt for linefiske.
Også i områder som ikke har vært stengt har innblandingen av undermåls fisk vært så stor at det har gått ut over både lønnsomhet og legalitet i fiskeriet. Mye av dette problemet må tilskrives at det er flere særdeles sterke årsklasser med hyse som enda ikke er fangstmoden, og at disse dominerer i antall på fiskefeltene.
Innblandingen av undermåls hyse regnes som en av de viktigste årsakene til at fløytlinefiskeriet har stagnert i de senere år, og vi ser en betydelig reduksjon i landingene i sesongen, på tross av at kvotene har økt betydelig.
Dette har ført til at kystfiskere som tradisjonelt har hatt fløytlinefisket som en viktig inntektskilde har begynt å se seg om etter alternative metoder for å fange hyse som står i de frie vannmassene på sommeren. Det er heller ikke mulig å benytte snurrevad så lenge fisken befinner seg i de frie vannmassene. I den anledning har Norges fiskerihøgskole blitt forespurt fra en gruppe fiskere om partråling med flytetrål kan være et rasjonelt alternativ for den del av flåten som er under 15 meter.
Delmål
1. Å utvikle et redskap tilpasset pelagisk partråling med fartøy under 15 meter. Her må det tas spesielle hensyn med tanke på slepemotstand, vekt og generell håndterlighet på en relativt liten arbeidsplattform.
3. Å forfatte en søknad om videre arbeid til Norges Forskningsråd. Dersom dette prosjektet viser seg vellykket vil den naturlige fortsettelsen være å fremskaffe et forskningsgrunnlag som er sterkt nok til å være et beslutningsgrunnlag for å tillate denne driftsformen i kommersielt fiskeri.
Resultatene som vil bli vektlagt i denne fasen er:
• Metoder for redskapshåndtering
• Utforming av redskap
• Effektivitet/ muligheter for lønnsomhet
• Seleksjon av undermålsfisk
• Fangsthåndtering og kvalitet på råstoff
-
Sluttrapport: Pelagisk partrål etter hyse for flåten under 15 meter: Er flytetrål et alternativ til fløytline for selektivt fiske for flåten under 15 meter?
Universitetet i Tromsø 2011. Av Roger B. Larsen og Lasse RIndahl.