Prosjektnummer
900247
Utvikling av sløyemaskin i kystflåten og landindustrien
Fase 1: Utvikling av sløyemaskin for hvitfisk
Under dokumentasjonen ble maskinen testet opp mot håndsløyd torsk, som ble foretatt av trent personell under kommersielle betingelser. Dette for å undersøke om maskinen ville oppfylle visse kvalitetskrav mht. skade på kadaver og innvoller som lever, gonade og galleblære. Resultatene viser at maskinen fungerer godt under kommersielle betingelser. Foruten å være rask er det ikke observert noen tilfelle av skade på kadaver gjennom feilskjær eller kuttskader. Det tyder på at fisken ligger stabilt inne i maskinen og at den roterende kniven er godt tilpasset torsk og dens form. Imidlertid hadde maskinen høyere andel kuttskader på lever og gallelære, men dette vurderes å ha mindre betydning. Skade på galle kompenseres ved at fisken sløyes med bukveggen ned slik at bukhulen ikke like lett kan kontamineres som ved håndsløying. Det var ikke registrert signifikante forskjeller på gonader. Her var det betydelig skader ved begge metoder, men det skyldes at fisken var kjønnsmoden og hadde store gonader som presset mot bukveggen og var svært utsatt for kniven.
Kapasiteten var 30–60 fisk per minutt, avhengig av størrelse. Forsøkene ble gjort på fisk med størrelsesvariasjon fra 1,7 til 4,5 kg. Maskinens mål i mm er 2130/780/1300.
Det konkluderes med at maskinen kan erstatte håndsløying uten at dette medfører kvalitetsmessige utfordringer. På bakgrunn av de positive resultatene planlegges en videreføring fase 2 med villfisk på landanlegg.
Det konkluderes med at maskinen kan erstatte håndsløying uten at dette medfører kvalitetsmessige utfordringer. På bakgrunn av de positive resultatene planlegges en videreføring fase 2 med villfisk på landanlegg.
-
Sluttrapport: Utvikling av skånsom sløyemaskin for hvitfisk: Fase 1 - oppdrettstorsk
RUBIN-rapport 195/2010.
Fram til i dag har det manglet enkle sløyemaskiner for hvitfisk som både sløyer fisken effektivt og samtidig er skånsom mot innvollene slik at det er mulig å sortere og selge til konsum. Først og fremst har en slik maskin vært etterlyst i større kystbåter, men også landanlegg ser behovet for å effektivisere sløyingen uten at det går ut over kvaliteten på biråstoffet.
Med grunnlag i en amerikansk sløyemaskin utviklet for villaks, satte den norske teknologibedriften SeaSide på Stranda i gang med videreutvikling av denne med tanke på bruk på hvitfisk. Etter innledende og lovende modifiseringer ble det satt i gang et utviklingsprosjekt finansiert av RUBIN med mål å fremskaffe en maskin egnet for bruk på både oppdrettstorsk og villfisk. Maskinen skal videre kunne benyttes både på mottaksanlegg på land og om bord i båt, herunder trålere og kystflåten.
Med grunnlag i en amerikansk sløyemaskin utviklet for villaks, satte den norske teknologibedriften SeaSide på Stranda i gang med videreutvikling av denne med tanke på bruk på hvitfisk. Etter innledende og lovende modifiseringer ble det satt i gang et utviklingsprosjekt finansiert av RUBIN med mål å fremskaffe en maskin egnet for bruk på både oppdrettstorsk og villfisk. Maskinen skal videre kunne benyttes både på mottaksanlegg på land og om bord i båt, herunder trålere og kystflåten.
Å utvikle en sløyemaskin for hvitfisk. Maskinen skal være:
• skånsom mot både fisk og innvoller
• tilpasset bruk både på landanlegg, herunder slakterier for oppdrettstorsk, og mottaksanlegg for villfisk, og om bord i båt, herunder trålere og kystflåten.
Det er ønske om å utvikle en sløyemaskin for torsk som kan erstatte håndsløying uten at dette medfører kvalitetsmessig forringelse og samtidig er rask og oppfyller kommersielle betingelser.
Prosjektet er delt opp i tre faser, der
• fase 1 omfatter sløyemaskin for oppdrettstorsk
• fase 2 villfisk på landanlegg og
• fase 3 villfisk om bord i båt.
Det er fase 1 som vil bli gjennomført og rapportert her.
Fase 1 omfatter fremskaffelse av prototyp, uttesting av prototyp i stor skala ved slakteri for oppdrettstorsk, modifikasjon av prototypen og til slutt dokumentasjon av maskinen av Nofima Mat.
Prosjektrapport for fase 1 legges ut på RUBINs (www.rubin.no), som RUBIN-rapport 195, og på FHFs nettsider. I tillegg blir det omtale av prosjektet i RUBIN-nytt.