Prosjektnummer
Lokalisering og verdisetting av gyteplasser for vill torsk: Metodeutvikling
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet hadde som formål å utvikle en metode for påvisning og verdisetting av gyteområder for kysttorsk i fjorder med dype terskler, havbukter og sund. Storfjorden/Lyngenfjorden i Troms ble benyttet som modellområde.
For påvisning av egg ble det gjennomført eggtrekk på 75 stasjoner. For å finne hvilke dybdeintervall eggene primært befant seg i, ble trekkene splittet med ett trekk fra 50 til 20 m og ett trekk fra 20 m til overflaten. Alle torskeegg ble også stadiebestemt slik at en kunne fastsette alder i forhold til gytetidspunkt. Totalt ble det påvist 1868 torskeegg.
For å skille ut eventuelle egg gytt av oppdrettsfisk, ble det gjennomført en genetisk analyse av eggene. Totalt ble 1000 egg screenet for DNA, men det var kun 74 egg en klarte å påvise genotype. Det ble i tillegg gjennomført genetisk analyse av 100 fisk fanget i Storfjorden samt etablert en genetisk basislinje for oppdrettsfisken i det aktuelle anlegget.
Det ble gjennomført strømmålinger og STD-målinger i fjorden i samme periode som eggtrekkene. Videre ble det laget et topografisk bunnkart, samlet inn data til avrenning og etablert en strømmodell med en oppløselighet på 200 m. Drivbanene til et stort ensemble eggpartikler ble simulert ved å “slippe” partikler i strømmodellen på de stasjoner der det ble påvist egg i samme forhold som forholdet mellom antall egg i eggtrekkene.
Resultatene viste en konsentrasjon av egg i de indre områder av fjordsystemet. Gytefelt ble avgrenset som de områdene der en betydelig andel av eggene holdt seg fra gyting til klekking. Det var god overensstemmelse mellom avgrensede gytefelt og de områdene som var påvist gjennom intervju i denne delen av fjorden. Gyteområder basert på intervju i de ytre deler av fjorden, kan bl.a. være områder hvor fisken fortettes på vei til gyteområdet.
Metoden viste seg velegnet til å lokalisere og verdiklassifisere gyteområder. Bruken av genetikk viste at det også var mulig å skille egg fra oppdrettsfisk og egg fra villfisk. Metoden bør imidlertid forbedres ved at små, nygytte egg inkuberes noen dager slik at en øker andelen egg som kan genotypes. Dette er et arbeid som vil bli gjennomført i løpet av vinteren 2009/2010.
Det å kombinere oseanografi og biologi for å lokalisere gyteområder har vist seg meget vellykket og helt nødvendig. Imidlertid må det etableres strømmodeller med 200 m oppløsning for de aktuelle lokalitetene, da en ren, faglig vurdering ikke gir tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre de nødvendige avgrensninger. For å gjøre det, er en avhengig av en strømmodell med 800 m oppløsning som dekker hele norskekysten. Å etablere en slik modell er en prioritert oppgave for Havforskningsinstituttet i samarbeid med Meteorologisk institutt i 2010.
Ved å styrke metoden for kartlegging av gytefelt i fjorder med grunne terskler med kunnskap om genetikk og oseanografi, så fås et metodisk grunnlag for stedfesting, avgrensing og verdisetting av gytefelt for kysttorsk, også i fjorder med dype terskler, åpne havbukter og sund.
-
Sluttrapport: Metode for lokalisering og verdisetting av gyteplasser i fjorder med dype terskler, åpne havbukter og sund
Havforskningsinstituttet. Rapport. Av Sigurd Heiberg Espeland, Jon Albretsen, Geir Dahle, Lars Asplin, Torstein Olsen, Esben Moland Olsen, Jan Henrik Simonsen og Torjan Bodvin.
I ”Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper” har kartlegging av gytefelter fokusert på torsk, og gytefeltene har blitt plassert i tre kategorier:
Kategori A som er nasjonalt viktige og omfatter gytefelter for store bestander av kommersielt interessant fisk, for eksempel Lofoten.
Kategori B skal være godt dokumenterte regionalt viktige gytefelt, mens
Kategori C er gytefelt av kun lokal betydning.
Viktige antagelser for kartlegging av gytefelt har vært:
1. Det finnes lokale bestander av kysttorsk (dette er godt dokumentert). Det bidrar til genetisk variasjon av torsk langs kysten, en variasjon som trolig både er viktig for lokal tilpasning og overleving av lokale kysttorskbestander, og som bidrar til et større biologisk (genetisk) mangfold.
2. En forutsetning for at de lokale bestandene opprettholder sin genetiske egenart er trolig at de kan gyte på egne områder og at egg og larver ikke spres tilfeldig.
3. De lokale bestandene har derfor lokale gyteplasser.
4. På lokale gyteplasser peker nyere undersøker mot at naturgitte forhold fører til at egg og larver holdes tilbake og ikke spres ut i kyststrømmen mens de er i sin planktoniske fase (uten betydelig egenbevegelse). Det skyldes en kombinasjon av topografiske forhold og strømforhold. Viktige gyteområder er eksempelvis vist å være indre bassenger av terskelfjorder.
5. Gyteplasser som er viktige for de lokale bestandene i en region skal klassifiseres som kategori B. Gyteplasser som bare er viktig for bestanden i et lite område får kategori C. Skillet mellom B- og C-kategoriene er ikke lett og krever erfaring og ekspertvurderinger.
Disse antagelsene er i stor grad basert på detaljerte studier av eggforekomster og strøm i fjorder på Sørlandet (Knutsen et al. 2000), og i fjorder på Vestlandet og i Nordland (Knutsen et al. 2007). Dette har ført til at data som er lagt til grunn for lokalisering og verdisetting av gytefelter i det nasjonale kartleggingsprogrammet har vært: Eggkonsentrasjoner beregnet ut fra håvtrekk fra 0-30 m (50 m på Vestlandet og i Nord-Norge) med en standardisert håv (500 μm, diameter 60 cm), topografisk utforming av området, intervjuer med lokalkjente, og der det er tilgjengelig, øvrige kilder (prøvefiske etter gytefisk etc.). Intervjuer med lokale kjente kan være av varierende kvalitet (noen ganger begrenset til gode fiskeplasser i gytetiden) og kan bare betraktes som veiledende.
Feltobservasjoner av egg og vurdering av topografien i et område regnes som førende informasjon. Under forutsetningen om at terskelfjorder bidrar til retensjon (tilbakeholdelse) av egg har høye eggtettheter blitt vurdert som indikasjon på gyteområder. Et område registrert som gytefelt vil i disse tilfellene både omfatte lekplass for gytende fisk, og de områder hvor eggene holder seg frem til bunnslåing. Gyteområder som ligger nær gode oppvekstområder er vurdert som særlig viktige.
Sannsynligvis er en viktig forutsetning for at lokale bestander opprettholdes at deres gyteområder bevares slik at egg og larver ikke spres tilfeldig. Til nå har oppmerksomheten vært rettet mot retensjon av egg og larver i terskelfjorder. Men, retensjon av egg vil også forekomme andre steder enn i terskelfjorder (Lough et al. 2006), eksempelvis i områder uten “typiske” gytebassenger, eks. terskelløse fjorder. Ifølge Knutsen et al. (2007) forekommer egg i økende konsentrasjoner også innover i fjorder som ikke har terskler eller har en dyp terskel. I slike fjorder synes imidlertid egg å være spredd noe mer utover i fjorden, enn slik fordelingsbildet er i terskelfjorder. Både ulike topografiske forhold og strømforhold, som sterke tidevannsstrømmer i nord, kan forklare disse forskjellene i spredningen av egg og larver.
I kartleggingssammenheng trengs det mer informasjon og kompetanse for å kartlegge gytefelt i terskelløse fjorder og i mer åpne kystområder enn i terskelfjorder. Utfordringene knytter seg til spørsmål vedrørende strømforhold, egg og larveutvikling, vertikal plassering av egg i vannsøylen og gytefeltets utforming og funksjonalitet. I tillegg kommer utfordringene knyttet til eksisterende oppdrettsvirksomhet av torsk i fjordsystemene. Å skille ut egg fra kysttorsk og oppdrettstorsk basert på genetiske metoder vil være nødvendig der oppdrett finnes. Metodikk for dette er for tiden under uttesting på Havforskningsinstituttet.
Dagens metode for kartlegging av gytefelt er primært utviklet for terskelfjorder med retensjonsbasseng. Mange fjorder nordover, ikke minst i Finnmark, er imidlertid åpne havbukter uten terskler eller fjorder med dype terskler. For å kunne gjennomføre en feltverifisering av viktige gyteområder i slike fjorder, som gir en tilstrekkelig høy grad av sikkerhet for resultatet, er det nødvendig å modifisere og utvide dagens metode, som er rettet mot feltverifisering i terskelfjorder. Det er nødvendig med en betydelig økning i antall STD-profiler (saltholdighet/temperatur/dyp), samt mer målinger av torskeeggenes egenvekt (spesifikke vekt), sannsynligvis i kombinasjon med såkalte splittete eggtrekk, eggtrekk fra ulike dybdeintervaller, på utvalgte stasjoner. Dessuten er det behov for detaljerte topografiske bunnkart, strømmålinger, data for ferskvannsavrenning til fjordsystemet samt andre meterologiske data.
Disse dataene vil så danne grunnlag for en strømningsmodell for fjorden. Sammen med data på fordeling av egg, inkludert “alder” på eggene, vil en kunne sannsynliggjøre hvor gytefelt er lokalisert. Eggidentifikasjonen må gjennomføres på et mer detaljert nivå enn normalt slik at hvert enkelt stadium, det vil si omtrentlig alder på egget, bestemmes. I tillegg er det behov for genetiske analyser for å skille mellom lokal kysttorsk, oppdrettstorsk og eventuelt innslag av skrei i de ytre områder.
Denne metoden vil også skille torskeegg fra hyseegg på et tidlig utviklingsstadium, noe som ellers er svært vanskelig. En undersøkelse bør muligens også suppleres med akustiske metoder samt prøvefiske. Det vil bli lagt stor vekt på å holde en tett dialog med fagmiljøene på kysttorsk ved instituttet samt med EPIGRAPH-prosjektet (Fjordøkologi i Porsangen).
Delmål / aktiviteter
• Å gjennomføre prøvetaking av torskeegg i Storfjorden samt omliggende områder. Eggene skal bestemmes til utviklingstrinn (totalt 10) for deretter å legges på sprit for senere genetisk analyse.
• Å foreta genetisk analyse av torskeeggene med formål å skille mellom lokal kysttorsk og egg fra oppdrettstorsk.
• Å ta ta hydrografiprofiler fra hele fjordsystemet i samme periode etter et fast stasjonsnett.
• Å gjennomføre strømmålinger i fjordsystemet ved hjelp av doplermålere i samme periode.
• Å utarbeide detaljerte topografiske kart for fjordsystemet.
• Å utvikle/tilpasse strømmodell for Storfjorden.
• Å samle inn miljødata fra regionen til bruk som inndata til strømmodell.
• Å beskrive en metode for praktisk kartlegging, verifisering og verdiklassifisering av gytefelt for kysttorsk i åpne havbukter og fjorder med basis i gjennomførte undersøkelser, innhentete data samt etablerte modeller.
Dagens metode for kartlegging av gytefelt primært utviklet for terskelfjorder med retensjonsbasseng. Langs det meste av Troms og Finnmark, i store deler av Nordland samt langs deler av Vestlandet forekommer imidlertid fjorder med dype terskler, åpne havbukter og sund uten terskler, som kan være gyteområder i større eller mindre grad. For å kunne gjennomføre en feltverifisering av slike som gyteområder, på en måte som gir en tilstrekkelig høy grad av sikkerhet for resultatet, har det vært nødvendig å modifisere dagens lokaliseringsmetode i betydelig grad. Blant annet har man byttet ut forutsetningen om retensjon i bassenger med en mer differensiert oppfatning og dokumentasjon av strømmønster.
Videre ser man en mulig problemkilde i fjorder der det finnes oppdrettsanlegg for torsk, ved at torsk som er stor nok kan gyte i merdene og på den måten påvirke hvor en finner høye tettheter av egg.
For å kunne lokalisere og verdisette gytefelt i åpne områder testes derfor verifiseringen av gytefelt ved utvide feltarbeidet til tre arbeidsområder, i tillegg til kvalitativ intervjuinformasjon:
Kartlegging av eggproduksjon: Dette er hovedbestanddelen av metoden som brukes i dag. Man vil også stadiebestemme eggene for å se om det kan brukes til å studere drift og retensjon. En vil ta vertikaldelte trekk for å se på fordeling av egg i vannsøylen.
Oseanografi: Siden en ikke kan gjøre noen antagelser om retensjon, vil det være nødvendig å lage en detaljert strømmodell for området. Denne modellen vil brukes til å vurdere hvor langt bort fra produksjonsområdet gytte egg vil drive før de klekker. Siden det er vanskelig å si nøyaktig når en larve får nok egenbevegelse til å kunne svømme mot strømmer, konsentrerer man seg her om egg.
Genetikk: En vil teste eggene man finner genetisk for å avgjøre om det er torskeegg eller fra lignende arter. Men vil også undersøke om noen av eggene vil ligne egg fra oppdrettsfisk for å se om det er et stort innslag av egg gytt av fisk i merd. Metodene vil vurderes opp i mot om de må inngå i sin helhet i det videre kartleggingsarbeidet.
Metoden vil danne basis for det videre kartleggingsarbeidet i “Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper” i denne type fjordsystemer. Prosjektet vil være basert på et tett samarbeid mellom næring (FHL), forvaltning (Fiskeridirektoratet/ miljøforvaltning) og forskning (Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Nofima).
Resultatene vil bli formidlet gjennom regionale og nasjonale samlinger i regi av “Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper”. Resultatene vil også søkes publisert gjennom internasjonale fagtidskrift.
-
Sluttrapport: Metode for lokalisering og verdisetting av gyteplasser i fjorder med dype terskler, åpne havbukter og sund
Havforskningsinstituttet. Rapport. Av Sigurd Heiberg Espeland, Jon Albretsen, Geir Dahle, Lars Asplin, Torstein Olsen, Esben Moland Olsen, Jan Henrik Simonsen og Torjan Bodvin.