Til innholdet

Prosjektnummer

900158

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900158
Status: Avsluttet
Startdato: 15.02.2009
Sluttdato: 01.09.2009

Krisetider for saltfisk? Konkurrentanalyse av norsk og islandsk fiskerinæring

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Norske produsenter av saltet torsk ble vinteren 2009 rammet av et kraftig prisfall på torsk og avsetningsproblemer i enkelte markeder. Spesielt tregt gikk salget av saltfisk torsk til Portugal. Samtidig var mye av råstoffet kjøpt til priser som etter hvert lå langt over hva produsentene kunne få og fikk igjen i marked. I prosjektet har man sett nærmere på hvilke forhold som bidro til en vanskelig periode for norske aktører.

Island, som også er en stor leverandør av saltfisk til Portugal, ble rammet hardt av finanskrisen. Dermed svekket den islandske kronen seg betydelig høsten 2008. En svekket valuta gjorde at islandske produsenter i langt større grad enn de norske kunne selge på stadig lavere priser, men likevel ha en positiv kontantstrøm. Islandske aktører dro også nytte av at de var i stand til å justere råstoffprisene ned, i takt med fallende markedspriser, mye raskere enn tilfellet var for norske aktører.

Flere islandske aktører hevdet også at de til tross for krisen som inntrådte hadde et av sine mest lønnsomme år i 2008. Selv med svekket etterspørsel i Portugal, eksporterte islendingene denne vinteren like mye saltfisk som året før, mens norsk eksport av saltfisk hadde falt med 60 prosent ved utgangen av august, sammenlignet med samme periode i 2008.

“Kreppa”, som finanskrisen kalles på Island, var imidlertid ikke lokal, den førte til stor usikkerhet i alle markeder, innstramming i bedrifters kredittilgang og presset likviditet hos mange aktører i viktige markeder for norsk og islandsk saltfisk, som Portugal og Spania, gikk salget tregt fordi importørene både ble tvunget til å redusere sine lagre, samtidig som det ble dyrere eller tilnærmet umulig å få tilgang på kreditt til nye kjøp.

Forbrukerne og deres forsiktighet med pengene, bidro til at prisene ble presset ned. Priseksempler viser at i portugisiske supermarkeder falt prisene på norsk klippfisk rundt 35 prosent fra januar til august i år. Sammenlignet med disse prisene for etter år siden, er prisene i butikk i Portugal nå ned med opptil 40 prosent, noe som ligger nært fallet i eksportprisene på saltfisk fra Norge og Island i samme periode.

På islandsk side bidro kollapsen i islandske banker at industrien mistet tilgang til ytterligere kreditt. Dermed ble mange bedrifter langt på vei tvunget til å selge produksjonen så fort som mulig, noe som trolig var med på å presse prisene. Restriksjonene på handel med islandsk valuta hadde også uheldige sider. Portugisiske kjøpere kunne i en periode kjøpe islandsk valuta med stor rabatt i det private markedet, og dermed oppnå enda gunstigere priser på saltfisk fra Island. Noe som naturlig nok var konkurransevridende for norske produsenter og eksportører.

I Norge har utviklingen i eksporten av saltfisk og klippfisk til Portugal gått i ulik retning. Eksportprisen har falt omtrent like mye for begge, men mens eksporten av saltfisk har falt kraftig, har eksporten av klippfisk økt. En forklaring som trekkes frem er at aktørene tidlig kunne kjøpe fryst torskeråstoff, som utgjør en betydelig andel av klippfiskindustriens råstoffgrunnlag, til lavere priser enn for fersk torsk i andrehåndsmarkedet. Priser som lå betydelig lavere enn fastsatte minstepriser i både Norges Råfisklag og Surofi sine distrikt.

Sett i ettertid er det tydelig at minsteprisene på torsk som industrien måtte betale til fiskerne ble satt for høyt ved inngangen til vintersesongen 2009. Den statlige garantiordningen til førstehåndsomsetning av fisk bidro til å holde fisket og førstehåndsomsetningen av torsk i gang, men også til at mange bedrifter kjøpte torsk til produksjon av saltfisk, selv om signalene i markedet var at saltfiskprisene var på kraftig vei ned og at få bedrifter hadde fått avtaler om salg på saltfisken.

Fra saltfiskeindustrien er signalene at saltfisken som ble produsert i vinter sakte men sikkert blir solgt til Portugal, men til priser de fleste aktørene vil tape eller allerede har tapt mye på. Prisfallet på saltfisk ser også ut til å ha stoppet opp, både for norsk og islandsk saltfisk, og de siste to månedene (juli og august 2009 red.anm.) har gjennomsnittsprisen pekt oppover. For store deler av den norske industrien ble 2009 et katastrofalt dårlig år, og det etter at mange av de samme bedriftene gikk med store underskudd i 2008.

Formidlingsaktiviteter
Det ble presentert foreløpige resultater fra prosjektet på samlinger i Ålesund og i Tromsø, henholdsvis 7. mai 2009 og 5. mai 2009.

I tillegg til faglig sluttrapport er det fra prosjektet levert informasjonshefte, foredrag på seminar og flere artikler på nettsidene til Bacalaofroum og FHL

Den internasjonale finanskrisen som ble utløst i 2008 vil ventelig føre til kraftig redusert økonomisk vekst eller negativ vekst i mange land. Dette har allerede påvirket markedene for sjømat og har også ført til usikkerhet, mindre omsetning og fallende priser i markedene for saltfisk og klippfisk.

Island ble sterkt rammet av den globale finanskrisen. Krisen har gitt større konsekvenser for landets statsfinanser og dets næringsliv, enn i de fleste andre land. Fremdeles må de økonomiske utsiktene på Island karakteriseres som særdeles usikre.

Hittil har det vært rettet mye oppmerksomhet mot valutasituasjonen på Island og skjebnen til de islandske bankene. Lite oppmerksomhet har vært rettet mot hvordan annet næringsliv og industrien på Island vil påvirkes og hvordan de vil tilpasse seg for å overleve.

Fiskeindustrien på Island står overfor en rekke utfordringer. Finansnæringen har hatt stor betydning for den restrukturering som har skjedd i fiskerinæringen på Island de siste årene. Selskapene har blitt tilført betydelig risikokapital og lånekapital i forbindelse med oppkjøp, sammenslåinger og kvotekjøp. Ved inngangen til 2007 utgjorde de bokførte verdene av kvotene i islandske selskaper vel halvparten av selskapenes gjeld på 28 milliarder norske kroner. De største og viktigste saltfiskprodusentene er alle vertikalt integrerte med egne fartøy og eier en betydelig andel av fiskerettighetene.

Dette kan få konsekvenser både for den operasjonelle virksomheten og for den finansielle strukturen i islandsk fiskeindustri. Det er allerede eksempler på at islandske eksportører har blitt tvunget til å senke prisene på sine produkter langt mer enn norske aktører.

Motstand i markedet har også fått russiske aktører til å godta lavere pris på råstoff, noe som ytterligere vil kunne presse prisene på saltfisk og klippfisk produsert i Norge eller på Island.

For saltfisk- og klippfiskindustrien i Norge er det viktig å få mer kunnskap om hvordan islandsk fiskeindustri påvirkes av finanskrisen. Dette gjelder spesielt kunnskap om hvilke valg islandske aktører vil komme til å ta med hensyn til prioritering av produkter og markeder og hvordan strategiene som velges og andre drivkrefter påvirker prissettingen på islandske produkter.
Å utvikle kunnskap om hvordan finanskrisen påvirker adferden til islandske og norske aktører i markedene for saltfiskprodukter, hvilke drivkrefter som er viktigst på islandsk side, hvordan islandske aktører vil prioriterer produkter og markeder og hva som ligger til grunn for prisdannelsen på saltfiskprodukter fra islandske produsenter og eksportører.
Kunnskapen som prosjektet søker å framskaffe vil kunne gi norske aktører kunne en større forståelse for hvilke konsekvenser finanskrisen og situasjonen på Island vil kunne få for norske produsenters konkurranseposisjon i markedene.
Prosjekt som skal analysere saltfisknæringen i Norge og på Island i lys av den negative økonomisk veksten i internasjonal økonomi som ventes.

Prosjektet skal danne grunnlag for en bedre forståelse av hva som skjer i saltfiskmarkedene, hvordan islandske og norske aktører er posisjonert, hvordan de vil påvirkes og hvordan aktørene vil tilpasse seg med hensyn til valg av produkter, markeder og prissetting
Det vil utarbeides en egen prosjektrapport fra Nofima.

Det vil arrangeres et seminar hvor resultatene fra prosjektet presenteres.

Prosjektet vil formidles på nettsidene til FHF, FHL og Nofima.
keyboard_arrow_up