Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Sporbarhet i tørrfisknæringen
-
Sluttrapport: Fangstsertifikat og opprinnelsesmerking for tørrfisk Kine Mari Karlsen og Øystein Hermansen.
Nofima-rapport 15/2010. Av Kine Mari Karlsen og Øystein Hermansen.
Under møtet i sporingsforumet 4. september 2008 hos Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) ble de nye kommende kravene på sporbarhet til fiskerinæringen diskutert. FKD ønsker enkle ordninger som ikke hemmer eksport av fisk, men forhandlingen med EU som starter høsten 2008 vil avgjøre hvor detaljert disse kravene vil bli. Et av punktene som ble diskutert på møtet er hva kravet til en størrelse på en forsendelse og en batch vil bli. Per i dag er dette kravet ikke spesifisert. Myndighetene har allikevel bedt fiskerinæringen om å starte arbeidet med å oppfylle de nye kravene på sporbarhet. Fiskeridirektoratet har signalisert at en øvre grense for batchstørrelsen må fastsettes for å oppnå troverdighet og forhindre misbruk til denne ordningen. Under diskusjonen kom det frem at en batch på 3–4 måneder med tørrfisk er for stort.
I tillegg kan tørrfisknæringen bli pålagt krav om sporbarhet gjennom den nye loven ”Lov om forvaltning av viltlevande ressurser (havressurslova)”: Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset viltlevande marine ressursar, skal kunne dokumentere dei opplysningane som trengst for at det heile tida skal vere mogleg å spore fisk o.a. tilbake til ein fangst som er registrert på landings- eller slutsettel. Per september 2008 er det ikke laget forskrift med hjemmel i denne loven, men Fiskeridirektoratet har uttalt at det vil komme.
”Tørrfisk fra Lofoten” har nå blitt et norsk lovbeskyttet merkenavn. Dette stiller krav til produsentene som ønsker å bruke denne merkevaren. En undersøkelse viser at kjøperne i Italia er villige til å betale mer for tørrfisk med tydelig opprinnelsesgaranti og -merking.
Norsk tørrfiskprodusenter ønsker å være i forkant og få oversikt over hva disse nye kravene vil bety for næringen og hvordan de kan oppfylle de nye kravene. Imidlertid har tørrfisknæringen mange utforinger for å kunne spore tørrfisken fra mottak gjennom produksjon til forsendelse, som nok er mer krevende enn produksjon av andre sjømatprodukter. De kritiske punktene i forhold til sporbarhet er når fisken splittes og blandes. Sporing av fisken kan spesielt være vankelig under kvalitetssorteringen, hvor fisken sortertes etter kvalitet og størrelser.
Delmål
1. Å følge med på hva de nye nasjonale og internasjonale kravene i forhold til sporbarhet for tørrfisk vil bli.
2. Å vurdere hva de nye kravene vil bety for tørrfiskprodusentene.
3. Å identifisere hvilke punkter i produksjonen av tørrfisk som er kritiske for å kunne oppfylle kravene til sporbarhet (kartlegge informasjonsflyten av fisk, produkt og prosess, hvilke systemer som brukes i produksjonen og overføring av informasjon til eksportør).
4. Å foreslå løsninger for å imøtekomme de nye kravene. En viktig vurdering er hvor stor batchen på tørrfisk bør være under produksjonen, hvor stor en forsendelse skal være og hvordan informasjonen skal overføres til eksportøren som skal lage fangstsertifikatet.
5. Å teste ut løsninger der det er mulig. Det kan være ved hjelp av papir eller elektronisk i f. eks. regneark. Utvikling av IT-løsninger vil ikke bli gjennomført i prosjektet. Dersom det viser seg at tørrfiskprodusentene ønsker å få laget et mer effektivisert elektronisk sporbarhetssystem må det finansieres i et annet prosjekt. Resultatet fra dette prosjektet vil kunne danne grunnlaget for et slikt prosjekt.
6. Å vurdere løsningene: Hva slags nytte har bedriftene av den nye løsningen? Vil den nye løsningen gi merarbeid i forhold til tidligere produksjon av tørrfisk?
Informasjonen som registreres på sluttseddel ved landing av fisk anses å være god nok for dette formålet, og prosjektet har ikke til hensikt å pålegge mottaksleddet og registrere mer enn de gjør i dag. Norges Råfisklag har utført et arbeid for å gjøre informasjonen på sluttseddelen sporbar. Utfordringen ligger i å ta vare på knytningen av informasjonen på sluttseddelen til den ferdig pakkete tørrfisken.
I dette prosjektet ønsker man å kartlegge de konkrete nasjonale og internasjonale kravene til sporbarhet for tørrfisk, vurdere hva de nye kravene vil bety for tørrfiskprodusentene og foreslå hva produsentene kan gjøre for å imøtekomme de nye kravene.
Prosjektet vil bli gjennomført som en kartlegging av flyten med informasjon om fisk, produkt og prosess i to bedrifter: En bedrift som kun produserer tørrfisk og en bedrift som produserer flere konvensjonelle fiskeprodukter. Dette for å sikre at resultatene i prosjektet kan overføres til andre tørrfiskprodusenter.
Prosjektet har følgende aktiviteter:
Kartlegging
1. Dokumentere hva de nye kravene i forhold til sporbarhet vil bli (nasjonale – Tørrfisk fra Lofoten og EU krav), vurdere hva de nye kravene vil bety for tørrfiskprodusentene og foreslå hva disse produsentene kan gjøre for å imøtekomme de nye kravene.
Bedrift 1: Mottak til henging
2. Gjennomføre kartlegging av de kritiske punktene når det gjelder sporbarhet fra mottak til henging av fisk hos en bedrift som produserer kun tørrfisk (bedrift 1).
3. Gjennomføre kost/nytte-analyse på sporbarhet hos bedrift 1.
4. Kartlegging av evt. IT-systemer som brukes hos bedrift 1
5. Skisser løsning for hvordan bedrift 1 kan spore fisken fra mottak til henging.
6. I samarbeid med bedrift 1, prøv ut løsning for hvordan tørrfisk kan spores fra mottak til henging.
Nedtaking fra hjellene til ferdig pakket tørrfisk
7. Gjennomføre kartlegging av de kritiske punktene når det gjelder sporbarhet fra nedtaking fra hjellene til ferdig pakket tørrfisk hos bedrift 1.
8. Skisser løsning for hvordan bedrift 1 kan spore fisken fra nedtaking fra hjellene til ferdig pakket fisk.
9. I samarbeid med bedrift 1, prøve ut løsning for hvordan tørrfisk kan spores fra nedtaking fra hjellene til ferdig pakket fisk. 10. Gjennomføre kost/nytte-analyse på sporbarhet på det nye systemet hos bedrift 1.
Bedrift 2: Mottak til henging
11. Gjennomføre kartlegging av de kritiske punktene når det gjelder sporbarhet fra mottak til hengig av fisk hos en bedrift som produserer flere konvensjonelle produkter (bedrift 2).
12. Gjennomføre kost/nytte-analyse på sporbarhet hos bedrift 2.
13. Kartlegging av evt. IT-systemer som brukes hos bedrift 2
14. Skisser løsning for hvordan bedrift 2 kan spore fisken fra mottak til henging.
15. I samarbeid med bedrift 2, prøv ut løsning for hvordan tørrfisk kan spores fra mottak til henging.
Nedtaking fra hjellene til ferdig pakket tørrfisk
16. Gjennomføre kartlegging av de kritiske punktene når det gjelder sporbarhet fra nedtaking fra hjellene til ferdig pakket fisk hos bedrift 2.
17. Skisser løsning for hvordan bedrift 2 kan spore fisken fra nedtaking fra hjellene til ferdig pakket fisk.
18. I samarbeid med bedrift 2 prøve ut løsning for hvordan tørrfisk kan spores nedtaking fra hjellene til ferdig pakket fisk.
19. Gjennomføre kost/nytte-analyse på sporbarhet på det nye systemet hos bedrift 2.
Vurdering
20. Lage en sluttrapport med en beskrivelse av hva som er de konkrete kravene til sporbarhet (nasjonale – Tørrfisk fra Lofoten og EU krav), vurdering hva de nye kravene vil bety for tørrfiskprodusentene og foreslå hva disse produsentene kan gjøre for å imøtekomme de nye kravene. Sammenlign om det er noe forskjell mellom en bedrift som kun produserer tørrfisk og en bedrift som produserer flere konvensjonelle produkter, i tillegg sammenligning av kost/nytte før og etter innføring av sporbarhet i begge bedriftene og vurdering av IT-systemene hos bedriftene.
-
Sluttrapport: Fangstsertifikat og opprinnelsesmerking for tørrfisk Kine Mari Karlsen og Øystein Hermansen.
Nofima-rapport 15/2010. Av Kine Mari Karlsen og Øystein Hermansen.