Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

900132

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900132
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2008
Sluttdato: 01.07.2009

Smittetesting for virus i laksefamilier (fase 2): IPN-virus

Sammendrag av resultater fra prosjektets sluttrapport 
Målet med prosjektet var å teste hvorvidt dagens IPN-smittetest for familiemateriale kan gjøres mer effektiv. Hypotesen var at familier med best overlevelse er de med lavest virusnivåer og dermed sprer virus i minst grad til omgivelsene. Dette kunne testes ved først å finne familiene som overlever en virussykdom og fra disse igjen selektere for de familier som har lavest virusnivåer. Alternativt kunne det tenkes å være slik at de familiene som har størst evne til å overleve gjør dette uavhengig av virusmengder og evne til å nøytralisere og derved fjerne virus.

I et tilsvarende prosjekt på ILA (del 1 av dette prosjektet) ble det ikke funnet noen støtte til hypotesen om at familier med høy overlevelse viser høy overlevelse nettopp fordi de har de lavest virusnivåene og fjerner virus mest effektivt. Det ble, for ILA, ikke påvist noen forskjell i virusnivå mellom familier som hadde høy eller lav overlevelse. Det var derfor ingen indikasjon på at dagens smittetester for ILA gir uttrykk for mengden av virus i overlevende fisk. For å få et bedre bilde på om disse resultatene hadde mer generell gyldighet, har man nå gjennomført et tilsvarende prosjekt på IPN.

I dette prosjektet ble det undersøkt variasjon av ΔCt-verdi som et mål for relativ virusmengde, mellom familier og innen familier over tid. I motsetning til hva man fant for ILA, viste forsøket at det var en statistisk signifikant sammenheng mellom høy overlevelse i en IPN-smittetest og lavt virusnivå, det vil si at vi fant at familier som overlever best har lavest virusnivå. Dette indikerer at seleksjon basert på grunnlag av overlevelse i en IPN-smittetest også vil kunne bidra til å redusere det generelle smittepresset av IPN. Dette gir støtte til at dagens smittetester for IPN virus også gir uttrykk for mengden virus i overlevende fisk.

Det kan være verdt å teste ut om denne effekten er sterk nok til å kunne brukes som et tilleggskriterium for å øke effekten av dagens smittetester for IPN.

Dette er et oppfølgingsprosjekt av prosjektet “Smittetesting for ILA i laksefamilier” (FHF-552034) som var et samarbeidsprosjekt mellom SalmoBreed, PatoGen Analyse, Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole.

Det forrige prosjektet ble ansett for å være vellykket, selv om resultatene (ingen forskjell mellom familiene i virusmengde) ikke var slik arbeidshypotesene antok på forhånd. Det var like mye virus i fisk fra familier med høy som med lav overlevelse. Det var derfor heller ikke noe grunnlag for å anbefale kvantitative påvisninger av virus som en tilleggsundersøkelse til dagens smittetester. Dette var også interessante resultater når det gjelder å forstå patogenesen ved sykdommen.

En kan ikke ut i fra slike undersøkelser for Infeksiøs lakseanemi (ILA)-virus generalisere til andre virusinfeksjoner hos fisk. Infeksiøs pankreas nekrose virus (IPN)-virus er for eksempel annerledes i oppbygging, replikasjonssyklus og målceller og stimulerer både medfødt og ervervet respons med andre mekanismer enn ILA-virus. Det kan være sammenheng mellom familiers gjennomsnittlige overlevelse og virusnivå i overlevende fisk for IPN-virus selv om det ikke ble funnet for ILA-virus. I så fall vil kvantitering av virus kunne være et interessant tilleggskriterium å bruke i avlsmessig seleksjon for resistens mot IPN.

IPN er valgt fordi resistens brukes som seleksjonskriterium i laksefamiler, og man har etter hvert relativt gode reproduserbare smittemodeller. Dette er per i dag ikke i samme grad tilfelle for Pancreas disease (PD) som også kunne være et interessant objekt i denne sammenheng.

IPN-viruset angriper bukspyttkjertelen og ødelegger cellene som produserer fordøyelsesenzymer. Utbrudd av IPN er vanlig hos yngel under startfôring og hos smolt like etter utsett i sjø. Mange av fiskene som smittes blir langvarige bærere av viruset, noen for resten av livet.

• Å utføre en IPN-virus smittetest for å gradere ulike familier med hensyn til overlevelse.
• Å undersøke prøver tatt av familier der mange fisk har overlevd og av familier der et gjennomsnittlig antall fisk har overlevd og undersøke virusmengder i disse familiene.
IPN er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk oppdrettsnæring.

Ut fra et smitteforebyggende/smittespredningsperspektiv er det av interesse å forstå
•  hvordan virusmengden bygger seg opp i et individ etter en infeksjon,
•  når og hvor lenge etter smitte en fisk er infektiv (utskiller smitte) og 
•  i hvilken grad dette varierer.

Ved å estimere slike parametre vil en kunne bygge dynamiske smittemodeller som illustrerer infeksjonsforløpet under et utbrudd. Slike modeller har betydning for å forstå eventuell smittefare for naboer, og ikke minst skape forståelse (evaluere) for hvordan smitteforbyggende tiltak virker – både miljømessige og vaksinemessig.

I dag finnes det noe informasjon på dette området når det gjelder enkelte bakterielle fiskeinfeksjoner (for eksempel furunkulose) mens det er svært lite informasjon når det gjelder virusinfeksjoner. Det beskrevne forsøksoppsettet vil være et bidrag i genereringen av slik kunnskap.

Dersom en finner klare forskjeller i virusnivå mellom de ulike familiene kan det indikere at en ved avlsmessig seleksjon først kunne finne de familiene som overlever IPN ved hjelp av smittetest og deretter selektere for de familier som har lavest virusnivåer. Fisk med lave virusnivåer vil spre virus i mindre mengder til omgivelsene enn fisk med høye virusnivåer. Større prosjekter må nok til dersom en finner interessante forskjeller mellom familiene, men det skisserte forsøket vil kunne gi indikasjoner og kunnskap på hvordan en eventuelt kan forbedre modellen.

Prosjektorganisering
Fremgangsmetoden vil bli som for ILA-prosjektet. PatoGen Analyse AS v/Vidar Aspehaug vil benyttes som analysepartner for analysene. Veterinærinstituttet v/Edgar Brun og Hildegunn Viljugrein har muligheten til å koble seg på med epidemiologiske betraktninger. SalmoBreed v/Rune Stigum Olsen leverer avlsmaterialet og VESO står for selve smittingen og prøvetakingen.

Det skal skrives en rapport fra prosjektet der de fire partene er forfattere. Rapport forventes ferdig i løpet av våren 2009. Utdrag fra rapporten kan publiseres i et norsk tidsskrift. Dersom resultatet blir egnet for artikkelform, skal dette i hovedsak skje gjennom et internasjonalt tidsskrift med representanter fra de fire institusjonene som forfattere.
keyboard_arrow_up