Basisundersøkelser av fremmedstoffer i viktige fiskearter i perioden 2009–2012

I denne basisundersøkelsen er det foretatt en omfattende kartlegging av innholdet av viktige fremmedstoffer i bestanden av nordøstarktisk sei (Pollachius virens) fra norske havområder. Det er samlet inn totalt 956 sei fra 39 posisjoner fordelt over bestandens utbredelsesområde i Norskehavet og Barentshavet, både kystnært og ute i åpent hav. Fisken ble samlet inn i perioden mars 2010 til april 2012, og prøvetakingen ble fordelt over hele året med mellom 192 og 296 fisk fra hvert kvartal.

All fisken ble målt, veid, alders- og kjønnsbestemt og fettinnhold ble målt i lever. Gjennomsnittlig vekt, lengde og alder på innsamlet fisk var henholdsvis 1,8 kg, 52 cm og 5,4 år, men det var stor variasjon i alder og størrelse samt i levervekt og fettinnhold i lever mellom enkeltfisk. Seien fanget i Norskehavet var i gjennomsnitt større og eldre og hadde høyere levervekt og lavere fettinnhold i lever enn seien fanget i Barentshavet. Størrelse og alder på fisken varierte også med hvilken tid på året fisken var fanget.

Muskelprøver fra enkeltfisk ble analysert for metaller inkludert arsen, kadmium, kvikksølv og bly, mens leverprøver fra enkeltfisk ble analysert for metaller og de organiske fremmedstoffene dioksiner og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB), ikke-dioksinlignende PCB (PCB₆) og polybromerte difenyletere (PBDE). 

Innholdet av fremmedstoffer i muskel fra nordøstarktisk sei var generelt lavt og lå på samme nivå som det som tidligere har vært målt i sei, samt det som har vært rapportert for NVG-sild, makrell og nordsjøsild i andre basisundersøkelser. Nivåene stemte også godt overens med rapporterte nivåer i muskel fra torsk og blåkveite for metallene bly og kadmium, mens gjennomsnittsnivåene av arsen og kvikksølv var lavere i muskel fra sei enn i muskel fra torsk og blåkveite. Innholdet av fremmedstoffer i muskel fra nordøstarktisk sei var klart lavere enn EUs og Norges maksimumsgrenser for fremmedstoffer i fiskemuskel der slike grenseverdier finnes (kadmium, kvikksølv og bly). Med unntak av én enkelt fisk med en konsentrasjon av kvikksølv i muskel over grenseverdien på 0,5 mg/kg vv, var det ingen enkeltfisk som hadde konsentrasjoner av fremmedstoffer i muskel over grenseverdiene.

Gjennomsnittskonsentrasjonen av både arsen og kvikksølv i seimuskel var klart høyere i sei fanget i Norskehavet enn i sei fanget i Barentshavet. For kvikksølv kunne denne forskjellen til dels forklares ved forskjeller i alder og størrelse på fisken fanget i de to havområdene da kvikksølvkonsentrasjonen økte med alder og størrelse på fisken. Dette var likevel ikke hele forklaringen da sammenligning av fisk av samme alder og størrelse fra de to havområdene viste at kvikksølvkonsentrasjonen i seimuskel var høyere i Norskehavet enn i Barentshavet også uavhengig av disse faktorene. For arsen var det ingen sammenheng mellom konsentrasjon i seimuskel og fiskens alder eller størrelse, og forskjellen i arsenkonsentrasjon mellom havområdene kunne derfor ikke forklares ved slike faktorer. Nivået av kadmium og bly i seimuskel var svært lavt i begge havområder.

Innholdet av fremmedstoffer i lever fra nordøstarktisk sei var generelt høyere enn i muskel. Av metallene var særlig konsentrasjonen av kadmium i lever betydelig høyere enn i muskel, men det er ikke fastsatt noen maksimumsgrense for kadmium (eller andre metaller) i fiskelever til humant konsum. I forhold til mattrygghet er nivåene av de organiske fremmedstoffene dioksiner og PCB i lever av større interesse, da det for disse er fastsatt maksimumsgrenser i fiskelever. Konsentrasjonene av dioksiner og PCB i seilever var relativt høye i forhold til maksimumsgrensene, selv om nivået ikke var like høyt som for torskelever (jf. basisundersøkelsen for torsk). Henholdsvis 10 % og 5,3 % av enkeltfisk i denne undersøkelsen hadde konsentrasjoner i lever av sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum PCB₆ over maksimumsgrensene for disse stoffene. Fire av de 39 posisjonene hadde gjennomsnittskonsentrasjoner (25 fisk) av sum dioksiner og dioksinlignende PCB som var over grenseverdien, og to av disse posisjonene hadde også gjennomsnittskonsentrasjoner som oversteg grenseverdien for sum PCB6. De fire posisjonene med de høyeste konsentrasjonene av organiske miljøgifter i lever var fordelt over et stort område med tre posisjoner i Norskehavet fra Haltenbanken i sør til Senja utenfor Troms i nord, og én posisjon i åpent hav vest i Barentshavet.

Gjennomsnittskonsentrasjonen både av kadmium og organiske fremmedstoffer i lever var klart høyere i sei fanget i Norskehavet enn i sei fanget i Barentshavet. På samme måte som for kvikksølv i muskel kunne denne forskjellen til dels forklares ved forskjeller i alder og størrelse på fisken fanget i de to havområdene. For de organiske fremmedstoffene (som for kvikksølv i muskel) var det likevel klart at det var flere faktorer enn fiskens alder og størrelse som førte til høyere nivåer i seilever i Norskehavet. 

Både konsentrasjonen av kvikksølv og arsen i seimuskel og kadmium og organiske fremmedstoffer i seilever varierte med tiden på året fisken var fanget. For kvikksølv i muskel og kadmium og organiske fremmedstoffer i lever kan denne årstidsvariasjonen trolig for en stor del forklares ved forskjeller i alder og størrelse på fisken fanget i de ulike periodene, men årstidsvariasjonen for arsen kan ikke forklares ved slike faktorer.


​Basisundersøkelse av fremmedstoffer i nordsjøsild (Clupea harengus)
Til sammen 999 prøver av nordsjøsild (Clupea harengus) ble i perioden fra sommeren 2009 til høsten 2010 samlet inn i hele utbredelsesområdet til nordsjøsild, de fleste i Nordsjøen, men også noen i Skagerrak, vest av Shetland og i den engelske kanal. Av disse har muskelprøver av 984 fisk blitt analysert for metaller, inkludert kadmium, kvikksølv, bly og arsen, og 998 har blitt analysert for de organiske fremmedstoffene dioksiner og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB), PCB₇ og polybromerte difenyletere (PBDE). All fisken ble målt og veid, alders- og kjønnsbestemt og tildelt stadium for gonademodning, og fettinnholdet ble bestemt i muskel.

Det var et lavt nivå av fremmedstoffer i prøvene som ble analysert. Konsentrasjonen av kadmium i filet av nordsjøsild varierte fra <0,002 til 0,048 mg/kg våtvekt (vv), med et gjennomsnitt på 0,008 mg/kg vv. Ingen enkeltfisk hadde konsentrasjoner over 0,05 mg/kg vv som er EUs og Norges øvre grenseverdi. Konsentrasjonene av bly og kvikksølv var svært lave i alle prøvene, mens konsentrasjonen av arsen varierte fra 0,62 til 14 mg/kg vv, med et gjennomsnitt på 2,7 mg/kg vv. Nivåene av arsen som vi fant i denne basisundersøkelsen var noe høyere enn det som tidligere er funnet i nordsjøsild og rapportert i Sjømatdata (https://sjomatdata.nifes.no/#search/​), der gjennomsnittskonsentrasjoner har variert fra 1,0 til 2,5 mg/kg vv, og enkeltverdier har variert fra 0,7 til 3,2 mg/kg vv.

De organiske fremmedstoffene er av stor interesse i en fet fiskeart som nordsjøsild, og i forhold til mattrygghet er dioksiner og dioksinlignende PCB spesielt interessant fordi EU har satt øvre grenseverdier for summen av dioksiner og furaner (sum PCDD/F) og summen av dioksiner og dioksinlignende PCB (PCDD/F+dl-PCB) i fiskemuskel. Konsentrasjonen av sum PCDD/F i nordsjøsild fra åpent hav varierte fra 0,16 til 3,9 ng WHO-2005-TE/kg vv (ng TE/kg vv), og det var kun én konsentrasjon som var høyere enn grenseverdien på 3,5 ng TE/kg vv, i en prøve fra den engelske kanal. Sum PCDD/F+dl-PCB varierte i konsentrasjon fra 0,27 til 5,4 ng TE/kg vv, med et gjennomsnitt på 1,2 ng TE/kg vv. Ingen prøver av nordsjøsild fra åpent hav hadde konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB over 6,5 ng TE/kg vv, som er EUs og Norges øvre grenseverdi for sum PCDD/F+dl-PCB. Derimot var det en rekke overskridelser av sum PCDD/F og sum PCDD/F +dl-PCBD i sild fanget utenfor kysten av Telemark. Av totalt 49 fisk var det her 15 fisk som oversteg grenseverdien for sum PCDD/F og syv fisk som oversteg grenseverdien for sum PCDD/F + dl-PCB.

For PCB₇ varierte konsentrasjonen i enkeltfisk fra åpent hav fra 1,3 til 52 μg/kg vv, og gjennomsnittskonsentrasjoner for posisjonene varierte fra 4,1 til 16 μg/kg vv. Konsentrasjonen av PCB₇ var imidertid høyere i fisk fanget utenfor kysten av Telemark. For PCB₆ varierte konsentrasjonen i enkeltfisk fra åpent hav mellom 1,2 og 48 μg/kg vv, og gjennomsnittskonsentrasjoner for posisjonene varierte fra 3,7 til 14 μg/kg vv. Det var ingen enkeltfisk fra åpent hav som overskred EUs og Norges øvre grenseverdi for PCB₆ på 75 μg/kg vv.

Summen av syv PBDE (sum PBDE₇) viste konsentrasjoner i muskel av nordsjøsild varierende fra 0,11 til 9,6 μg/kg vv, med et gjennomsnitt på 1,3 μg/kg vv. Gjennomsnittskonsentrasjoner for posisjonene varierte fra 0,41 til 3,1 μg/kg vv, som er i samme område som det som har blitt observert i muskel av nordsjøsild ved tidligere undersøkelser.


Basisundersøkelse fremmedstoffer i torsk (Gadus morhua)
Til sammen ble ca 2100 prøver av torsk (Gadus morhua) fra 84 posisjoner samlet inn i perioden vinteren 2009 til høsten 2011 fra Barentshavet i nord til dansk sone i Nordsjøen i syd, i tillegg til kyst-/fjordtorsk. Av disse har muskelprøver av 2064 fisk blitt analysert for metaller, inkludert kadmium, kvikksølv, bly og arsen, mens 1928 leverprøver fra de samme fiskene ble analysert for metaller og de organiske fremmedstoffene polyklorerte dibenzo-p-dioksin (PCDD), polyklorerte dibenzofuraner (PCDF), dioksinlignende-PCB (non-orto- og mono-orto PCB, dl-PCB), PCB₆ og polybromerte difenyletere (PBDE). All fisken ble målt og veid, de fleste ble alders- og kjønnsbestemt, og leverene ble veid og fettinnholdet bestemt.

Innholdet av de fremmedstoffene som ble analysert i muskelprøver av torsk i denne undersøkelsen var lave i forhold til de maksimumsgrenser EU har satt for sjømattrygghet. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i torskemuskel varierte fra 0,01 til 0,71 mg/kg vv, med et gjennomsnitt på 0,074 mg/kg vv. Kun tre enkeltfisk hadde verdier som oversteg EUs og Norges øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Kvikksølvinnholdet i torskemuskel synes å være korrelert til vekt, lengde og alder av fisken. Innholdet av kadmium og bly var for de fleste muskelprøvene lavere enn kvantifiseringsgrensene for metodene på henholdsvis 0,002 og 0,01 mg/kg våtvekt. Det var ingen enkeltfisk som hadde konsentrasjoner over EUs maksimumsgrenser på henholdsvis 0,05 og 0,3 mg/kg våtvekt. Arseninnholdet i torskemuskel varierte fra 0,3 til 170 mg/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 7,1 mg/kg våtvekt. Et arseninnhold i torskemuskel på 170 mg/kg våtvekt er det høyeste innholdet i muskel som er rapportert i litteraturen, og som vi kjenner til. Arseninnholdet i lever var noe høyere enn de tilsvarende muskelverdiene, med en variasjon fra 1,4 til 240 mg/kg våtvekt og med et gjennomsnitt på 10 mg/kg våtvekt. Nivåene av kadmium, kvikksølv og bly i lever var lave. EU har ikke satt maksimumsgrenser for disse grunnstoffene i lever.

De organiske fremmedstoffene er av stor interesse i fete sjømatprodukter som torskelever, og i forhold til mattrygghet er dioksiner og dioksinlignende PCB spesielt interessant fordi EU har satt grenseverdier for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB (PCDD/F+dl-PCB) i fiskelever. Konsentrasjonen av sum PCDD/F+dl-PCB i hele materialet av torskelever varierte fra 1,0 til 270 ng TE/kg vv, med et gjennomsnitt på 21,3 ng TE/kg vv. I dette materialet oversteg gjennomsnittsverdien av sum PCDD/F + dl-PCB EUs maksimumsgrense på 20 ng TE/kg vv. Det var totalt 803 prøver av totalt 1928 prøver som oversteg denne grenseverdien, og dette utgjør 42 % av hele materialet. De høyeste verdiene av sum PCDD/F + dl-PCB ble funnet i prøver av lever av kyst-/fjordtorsk med en variasjon fra 5,4 til 270 ng TE/kg vv og med et gjennomsnitt på 32 ng TE/kg vv. Ca. 60 % av enkeltfisk av kyst-/fjordtorsk overskred EUs maksimumsgrense. De laveste verdiene av sum PCDD/F + dl-PCB ble funnet i lever av nordøstarktisk torsk med en variasjon fra 1,0 til 151 ng TE/kg vv. Andelen lever av nordøstarktisk torsk som overskred EUs maksimumsgrense var 21 %. Torskemuskel har et lavt fettinnhold og det avspeiler innhold av fettløselige stoffer som sum PCDD/F + dl-PCB, som i denne undersøkelsen var lavere enn 0,15 ng TE/kg våtvekt (N=30). EU har satt en grenseverdi for sum PCDD/F + dl-PCB i fiskemuskel på 6,5 ng TE/kg våtvekt.

For PCB₆ varierte konsentrasjonen i lever av enkeltfisk fra 9,2 til 5370 μg/kg vv, og med et gjennomsnitt på 165 μg/kg vv. Den høyeste verdien ble funnet i en lever av torsk fra Hardangerfjorden. EU har satt en maksimumsgrense for PCB6 i fiskelever på 200 μg/kg vv. For hele materialet ble det funnet 20 % overskridelser av denne maksimumsverdien. Det ble funnet 40 % overskridelser for lever av kyst-/fjordtorsk, 17 % overskridelser i lever av nordsjøtorsk og 7 % overskridelser i lever av nordøstarktisk torsk.

Summen av syv PBDE (sum PBDE₇) viste konsentrasjoner i lever av torsk varierende fra 0,2 til 144 μg/kg vv, med et gjennomsnitt på 10,1 μg/kg vv. Den høyeste verdien av sum PBDE₇ ble funnet i en leverprøve fra Telemark.