Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Nytteverdi av automatisk artsidentifikasjon (NYTID)
SEAT ble også evaluert på loddefiske. Lodde og sild gir et mye likere ekko, og er derfor vanskeligere å skille, så kun de to båtene med fem frekvenser (Libas og Eros) deltok i denne fasen av utprøvingen. Resultatene ser lovende ut, men man ser at det er en større overlapp mellom kategoriseringsresultatene enn i tilfellet sild/makrell. I prosjektperioden ble det aldri fisket lodde i et område der blanding av sild og lodde forekom, og man fikk derfor ikke testet ut kategoriseringen i SEAT for slike situasjoner. På lodde separat og sild separat gir imidlertid systemet lovende resultater.
Man ønsket også å teste systemet på kategorisering av hestemakrell. Dette ble imidlertid ikke mulig, da det ikke var nok hestemakrellfiske til å samle et stort nok datasett til å trekke konklusjoner fra.
Studiene viser at teknologien har potensial for å bedre suksessraten i fiskeri, men at videre framskritt i ekkoloddteknologi, for eksempel bredbåndssvingere som kan registrere et større frekvensspekter, vil mest sannsynlig være nødvendig for å ta ut det fulle potensialet som ligger i kategoriserings-teknologien.
-
Sluttrapport: NYTID sluttrapport
CMR. 31.08.2010. Av Ola Kristoffer Øye.
Den første komplette prototypen av SEAT ble ferdigstilt høsten 2007. Denne versjonen av SEAT har fokus på å kunne foreta automatisk artsidentifikasjon basert på data fra flerfrekvens ekkolodd. Denne funksjonaliteten tar utgangspunkt i forskning som viser at dersom man samtidig sender lydbølger med forskjellige frekvenser mot fiskestimer av ulik art, så vil hver art gi ulik respons på de forskjellige frekvensene.
Det er mange forhold som har betydning for responsen, blant annet om fiskearten har eller ikke har svømmeblære, eller om svømmeblæren er stor eller liten. Videre har fiskens størrelse, samt forholdet mellom beinvev og bløtvev, betydning for hvilken respons den gir på forskjellige sendefrekvenser.
Det pågår for tiden et annet samarbeidsprosjekt mellom HI og CMR hvor fokus har vært å studere variasjoner i frekvensrespons, blant annet i forhold til tidspunkt på døgnet, dybde, geografisk område og sesong. Dette prosjektet kalles MIAKO, og har blitt gjennomført med støtte fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond fra våren 2006 til høsten 2008.
Prosjektet som foreslås i dette dokumentet er en videreføring av MIAKO. Mens MIAKO har hatt fokus på å kartlegge viktige faktorer som påvirker frekvensresponsen, skal prosjektet som foreslås i dette dokumentet ha fokus på å avdekke nytteverdien av automatisk artsidentifikasjon i praktiske situasjoner.
Prosjektet som foreslås i dette dokumentet kan forkortes NYTID, og dette er gjort for å signalisere at prosjektet har et høyt ambisjonsnivå. Prosjektresultatene forventes å foreligge i form av skriftlige oppsummeringer av konkrete hendelser på fiskefartøyene som deltar i prosjektet, hvor fokus vil være på situasjonsbeskrivelser og nytteverdier av automatisk artsidentifikasjon.
• hjelpe skipperen til oppnå forbedret lønnsomhet
• føre til enklere mottak for landanlegg
• bidra til å endre regelverket gjennom sikrere gjennomføring av selektivt fiske.
CMR og HI mener at det er mulig å nå disse målene ved å installere SEAT på flest mulig fiskefartøy og ha tett oppfølging med disse fartøyene. I dette arbeidet vil det være svært viktig å identifisere praktiske problemstillinger hvor skipperne har problemer med å tolke ordinære ekkogrammer, og deretter benytte og evaluere hvordan SEAT kan bidra til å løse disse problemstillingene.
For eksempel vil det være viktig å avdekke om SEAT kan benyttes til å unngå bifangst av makrell under fisket etter hestmakrell. Dersom det over tid kan dokumenteres at utstyr for automatisk artsidentifikasjon kan bidra til å oppnå rene fangster av hestmakrell, er det jo ikke usannsynlig at forbudet mot tråling etter hestmakrell kan oppheves under forutsetning at man benytter slikt utstyr.
1) Renere fangster
Dette vil typisk foregå ved at SEAT brukes i letefasen til å finne områder hvor det kun finnes stimer av den arten skipperen ønsker å fiske, eller hvor skipperen får bekreftet at de artene man ikke ønsker å fiske befinner seg utenfor rekkevidden til noten eller trålen. Forskjellen mellom et vellykket og et mislykkt trålhal/notkast kan jo fort beløpe seg til mange hundre tusen kroner.
2) Reduserte kostnader
Det er betydelige kostnader forbundet med feil utsetting av not eller trål, både i form av drivstoff, mannskap og slitasje på utstyr. Det er sannsynlig at SEAT kan brukes til å unngå slike situasjoner.
3) Enklere mottak for landanlegg
I dag kan fangster med betydelig innblanding være såpass vanskelig å håndtere for mottakene at de ikke blir salgbare. Renere fangster vil føre til enklere mottak.
4) Påvirkning/endring av regelverk
Det er også mulig at prosjektet vil kunne føre til endring av regelverket, for eksempel oppheving av forbudet mot tråling etter hestmakrell. Dette er mulig dersom det over lengre tid kan dokumenteres at bruk av SEAT fører til rene fangster.
Dette prosjektet har således potensial for å introdusere varige positive endringer i næringen, til glede for både redere så vel som myndigheter. Verdiskapingen fra prosjektet vil kunne forplante seg i hele næringskjeden, fra fangst til eksport.
Christian Michelsen Research har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet en ny programpakke for større fiskefartøy, kalt SEAT. Denne programpakken kan foreta automatisk artsidentifikasjon i sann tid uten noen form for interaksjon med mus eller tastatur.
SEAT er basert på flerfrekvens ekkolodd, som fortløpende produserer store mengder data. En av grunntankene bak SEAT er at kraftige datamaskiner er mye flinkere enn det menneskelige øyet til å fange opp og varsle om små viktige forskjeller i store datamengder.
I stedet for at skipperen fortløpende må tolke informasjon i flere ekkogrammer for ulike frekvenser, og så sammenstille denne informasjonen mentalt, vil SEAT kunne gjøre denne jobben, slik at skipperen kan ha fokus på oppgaver som ikke kan løses av datamaskiner. SEAT kan i tillegg visualisere resultatet av denne prosessen i form av fargekodete stimer, hvor hver farge svarer til en bestemt art.
I øyeblikket er SEAT en forskningsprototyp. Dette betyr at første versjon av funksjonaliteten har blitt utviklet, men at programvaren i liten grad har blitt utprøvd i reelle fangstsituasjoner.
Styringsgruppe
Lars Olav Lie (fiskebåtskipper); Fiskebåtskipper 2, Fiskebåtskipper 3, Fiskebåtskipper 4, representant fra CMR (Christopher Giertsen); representant fra HI (Olav Rune Godoe); representant fra direktoratet (?).
Faktisk gjennomføring
Prosjektet har vært gjennomført over to fiskerisesonger ved å installere SEAT på fire fartøy: Libas, Eros, Tromsbas og Hardhaus, hvor de første to båtene har ekkolodd med fem frekvenser, mens de to siste har to frekvenser. Alle båtene har fått kalibrert sine ekkolodd, en forutsetning for å kunne bruke kategoriseringen. SEAT er blitt utprøvd på sild, makrell og loddefiske, og det har vært dialog mellom brukerne og forskerne i prosjektet for fortløpende å vurdere nytteverdi både i form av kategoriseringsresultat og brukervennlighet. I tillegg har løsning av tekniske problemer underveis i utprøvingen vært en viktig aktivitet.
-
Sluttrapport: NYTID sluttrapport
CMR. 31.08.2010. Av Ola Kristoffer Øye.