Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900061
Kvalitetsbehandling fisk og biprodukter ved ilandføring rundfisk
Det ble utført tre forsøk med kjølelagring av usløyd torsk, hyse og sei. Råstoffet til forsøkene i Mehamn ble levert av en snurrevadbåt og to linebåter, mens sei til forsøket i Tromsø ble fisket med garn.
Kjølemetoder som ble testet i prosjektet var is/sjøvann (CSW), is/ferskvann og slush-is med temperatur ≤ ÷1,0 °C, tilvirket av knust is innblandet i saltvann (sjø).
Andre forhold som ble tatt med i en vurdering av om fisk var egnet til landing usløyd var sesongvariasjon i åteforhold (loddetorsk).
Resultat fra prosjektet Kvalitet ilandføring av usløyd fisk (FHF-prosjekt 253054), med og uten åte, er rapportert tidligere av Akse med flere 2002.
Torsk, hyse og sei bør bløgges levende og blø ut i vann, før fisken blir overført til kjøling usløyd om bord. Ved landing bør usløyd fisk overføres til nytt, rent kjølemedium.
Resultat fra prosjektet Kvalitet ilandføring av usløyd fisk (FHF-prosjekt 253054), med og uten åte, er rapportert tidligere av Akse med flere 2002.
Torsk, hyse og sei bør bløgges levende og blø ut i vann, før fisken blir overført til kjøling usløyd om bord. Ved landing bør usløyd fisk overføres til nytt, rent kjølemedium.
Lagringstemperaturen fra fangst til sløying har stor betydning for hvor lenge torsk, hyse og sei kan lagres usløyd, uten at dette reduserer kvalitet på fisk og innvoller. Dette var mest åpenbart for torsk i forsøk 1 og 2, men også for hyse og sei i forsøk 1 og 3:
Torsk kunne i det beste temperaturregimet (is-slurry med temperatur < ÷1 °C) lagres usløyd inntil 27 timer etter fangst, før kvaliteten på fisk og innvoller var redusert så mye at det var uakseptabelt. I de dårligste temperaturregimene var denne lagringstiden redusert til ca. 20 timer etter fangst.
Hyse egnet seg ikke like godt som torsk til lagring usløyd. Grensen for akseptabel kvalitet i buk og innvollervar passert med god margin før 30 timer etter fangst, særlig med hensyn til misfarging og avvikende lukt. For hyse var det mindre forskjell mellom kjøling i is-slurry og CSW. Årsaken kan være at i hyseforsøket hadde både slurry og CSW lav temperatur hele veien fra fangst til sløying.
Åtesprengt garnsei (sild) var betydelig skadet av buktæring før 24 timer etter fangst. Også i seiforsøket var det forskjell mellom lagring i is-slurry med lav temperatur (≈ ÷1,5 °C) og i ferskvann/is (≈ ÷0 °C), men ikke så utpreget som i forsøkene med torsk. Det kan antas at sei uten åte, som er godt blodtappet og kjølt, vil kunne lagres like lenge usløyd som hyse og torsk før buktæring oppstår.
-
Sluttrapport: Ilandføring av usløyd torsk, hyse og sei. Optimal behandling og kjøling med hensyn til kvalitet av fisk og biråstoff
RUBIN. Prosjekt 4207. Rapport 198. Oktober 2010. Av Leif Akse (Nofima), Torbjørn Tobiassen (Nofima) og Gustav Martinsen, (Nofima).
En utfordring ved landanlegg for hvitfisk er kapasitetsproblem i sløyingen i toppsesongene. I disse periodene leveres mange, store fangster, som kommer inn til alle døgnets tider. For anlegg som kjøper rund fisk for å ta vare på biproduktene, vil det være en fordel om sløying kan foregå på dagtid, og ikke hver gang en båt kommer inn til ulike tider på døgnet.
Tilbakemeldinger fra markedet tilsier at både fisken som sløyes på land og biproduktene tidvis varierer i kvalitet. Dette er særlig en utfordring i forhold til anvendelsene av torsk til “blankpakking” og annen fersk ising.
I tillegg til kjøling kan også fangstskader på fisken ha betydning for hvor egnet den er til å landes usløyd. Dette vil variere mellom ulike fangstredskaper.
Å undersøke hvor lenge torsk, hyse og sei kan lagres usløyd før dette i uakseptabel grad reduserer kvaliteten, avhengig av fangstbehandling og kjøleregime om bord og på land.
Delmål
Å gi grunnlag for følgende anbefalinger gjennom forsøkene:
• hvordan torsk, hyse og sei bør blodtappes, kjøles og lagres usløyd om bord på kystfiskefartøy.
• hvordan fisken bør behandles ved landing, kjøles og lagres på land før sløying.
• maksimal tid fra fangst til sløying ved de aktuelle kjøleregimene, før uakseptabel kvalitetsforringelse oppstår i fisk og biråstoff.
• hvordan fisken bør behandles ved landing, kjøles og lagres på land før sløying.
• maksimal tid fra fangst til sløying ved de aktuelle kjøleregimene, før uakseptabel kvalitetsforringelse oppstår i fisk og biråstoff.
Prosjektet skal fremme – og gi anbefalinger om – en optimal håndtering om bord med hensyn til bløgging og kjøling for å beholde kvaliteten på fisk og biråstoff etter at fisken er sløyd.
Faktisk gjennomføring
Det er gjennomført tre forsøk med landing av usløyd fisk og sløying på land for å ta vare på biproduktene. Forsøkene dekker fiskeslagene torsk, hyse og sei, med hovedvekt på torsk. Problemstillingen var å undersøke hvor lenge fisken kunne kjølelagres usløyd før det i uakseptabel grad reduserte kvaliteten på fisk og innvoller, avhengig av behandling og kjøling om bord og på land. Forsøkene er gjennomført i Finnmark (Mehamn) og i Tromsø.
I Mehamn deltok tre kystfiskefartøy, en snurrevadbåt og to linebåter. Ombord på disse fartøyene ble torsk og hyse bløgget og utblødd, før fisken ble kjølt på to ulike måter i konteinere: Is/sjø (CSW) eller slush-is. Etter landing ble den usløyde fisken kjølt videre i samme kjølemedium, frem til sløying til ulike tidspunkt etter landing. Forsøkene ble gjennomført i mai og desember 2009.
Til forsøket med sei i Tromsø ble råstoffet levert til Tromvik Fiskeindustri AS av tre garnbåter. Om bord på båtene ble seien kjølt usløyd i is/sjøvann. Etter landing ble fisken kjølt videre på to ulike måter, i is/ferskvann og i en slurry-blanding av is/vann tilsatt litt salt.
Det er gjennomført tre forsøk med landing av usløyd fisk og sløying på land for å ta vare på biproduktene. Forsøkene dekker fiskeslagene torsk, hyse og sei, med hovedvekt på torsk. Problemstillingen var å undersøke hvor lenge fisken kunne kjølelagres usløyd før det i uakseptabel grad reduserte kvaliteten på fisk og innvoller, avhengig av behandling og kjøling om bord og på land. Forsøkene er gjennomført i Finnmark (Mehamn) og i Tromsø.
I Mehamn deltok tre kystfiskefartøy, en snurrevadbåt og to linebåter. Ombord på disse fartøyene ble torsk og hyse bløgget og utblødd, før fisken ble kjølt på to ulike måter i konteinere: Is/sjø (CSW) eller slush-is. Etter landing ble den usløyde fisken kjølt videre i samme kjølemedium, frem til sløying til ulike tidspunkt etter landing. Forsøkene ble gjennomført i mai og desember 2009.
Til forsøket med sei i Tromsø ble råstoffet levert til Tromvik Fiskeindustri AS av tre garnbåter. Om bord på båtene ble seien kjølt usløyd i is/sjøvann. Etter landing ble fisken kjølt videre på to ulike måter, i is/ferskvann og i en slurry-blanding av is/vann tilsatt litt salt.
Ved hver sløying i alle tre forsøkene og ved vurdering av blanktorsk i det første forsøket, ble skal det tas bilder av fiskene, som dokumentasjon av kvalitet og kvalitetsfeil.
Det vil bli utarbeidet en rapport i Rubins rapportserie.
Det vil bli utarbeidet en rapport i Rubins rapportserie.
-
Sluttrapport: Ilandføring av usløyd torsk, hyse og sei. Optimal behandling og kjøling med hensyn til kvalitet av fisk og biråstoff
RUBIN. Prosjekt 4207. Rapport 198. Oktober 2010. Av Leif Akse (Nofima), Torbjørn Tobiassen (Nofima) og Gustav Martinsen, (Nofima).