Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900039
Tiltak og arealutvikling i kystsonen. Konsekvenser for marine naturtyper og fiskerinæring: Fase 1
Sluttrapport 12.10.2009 15:48:05:
12.10.2009 15:54:28 Sluttrapport:
Utfordringene i forhold til inngrep i kystsonen er store og stiller krav til kunnskap og samarbeid mellom næring, fiskeri og miljøforvaltning. Gjennom et forprosjekt
finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og
Fylkesmannen i Østfold har en fått oversikt over viktige plan- og
forvaltningsutfordringer i kystsonen med sikte på å ta vare på marint biologisk
mangfold og kystfisket. Pilotprosjektet har tatt utgangspunkt i kommunene
Tvedestrand og Hvaler som begge har stort utbyggingspress, et levende
fiskermiljø og etter hvert god oversikt over områder med verdifulle naturtyper.
Sentralt i forprosjektet har vært å få oversikt over viktige plan- og
forvaltningsutfordringer i kystsonen med sikte på å ta vare på marint biologisk
mangfold og fiskeri knyttet til de nære sjøområdene innenfor grunnlinjen. I disse
områdene er det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen svært
høy, men er samtidig sårbare for menneskelige inngrep og påvirkninger.
Tvedestrand og Hvaler er i likhet med de fleste andre kommuner langs
Skagerrakkysten sterkt preget av fritidsbebyggelse og andre tiltak både på land
og i sjø. Undersøkelsene i disse kommunene bekrefter hypotesen vi hadde i
starten av forprosjektet: at det er et høyt og mangfoldig press på kystsonen og de
nære sjøområdene langs Skagerrak. Presset på sjøområdene har i stor grad
direkte sammenheng med utbyggingspresset på land. De mest aktuelle tiltakene
er:
− Bygging av brygger, bryggeanlegg og småbåthavner
− Mudring i forbindelse med slik utbygging
− Dumping av masser i sjø
− Utlegging av en rekke ulike rør og kabler
− Etablering av kunstige sandstrender
− Utleggelse av moringer, bøyer Mange av disse tiltakene skjer i dag ”bit-for-bit” uten noen helhetlig plan og uten
noe samlet kunnskapsgrunnlag om konsekvensene slike tiltak har. Studien
bekrefter altså at forvaltningen av sjøområdene er fragmentert, hvor en rekke
lover gjelder og ulike forvaltningsmyndigheter har ansvar, og hvor det kan være
uklare grensedragninger mellom dem. Undersøkelsen viser for øvrig at
kartleggingsdataene har et stort potensial når det gjelder å bidra til en mer
kunnskapsbasert kystsoneforvaltning.
Sluttrapport 12.10.2009 15:54:28:
finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og
Fylkesmannen i Østfold har en fått oversikt over viktige plan- og
forvaltningsutfordringer i kystsonen med sikte på å ta vare på marint biologisk
mangfold og kystfisket. Pilotprosjektet har tatt utgangspunkt i kommunene
Tvedestrand og Hvaler som begge har stort utbyggingspress, et levende
fiskermiljø og etter hvert god oversikt over områder med verdifulle naturtyper.
Sentralt i forprosjektet har vært å få oversikt over viktige plan- og
forvaltningsutfordringer i kystsonen med sikte på å ta vare på marint biologisk
mangfold og fiskeri knyttet til de nære sjøområdene innenfor grunnlinjen. I disse
områdene er det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen svært
høy, men er samtidig sårbare for menneskelige inngrep og påvirkninger.
Tvedestrand og Hvaler er i likhet med de fleste andre kommuner langs
Skagerrakkysten sterkt preget av fritidsbebyggelse og andre tiltak både på land
og i sjø. Undersøkelsene i disse kommunene bekrefter hypotesen vi hadde i
starten av forprosjektet: at det er et høyt og mangfoldig press på kystsonen og de
nære sjøområdene langs Skagerrak. Presset på sjøområdene har i stor grad
direkte sammenheng med utbyggingspresset på land. De mest aktuelle tiltakene
er:
− Bygging av brygger, bryggeanlegg og småbåthavner
− Mudring i forbindelse med slik utbygging
− Dumping av masser i sjø
− Utlegging av en rekke ulike rør og kabler
− Etablering av kunstige sandstrender
− Utleggelse av moringer, bøyer Mange av disse tiltakene skjer i dag ”bit-for-bit” uten noen helhetlig plan og uten
noe samlet kunnskapsgrunnlag om konsekvensene slike tiltak har. Studien
bekrefter altså at forvaltningen av sjøområdene er fragmentert, hvor en rekke
lover gjelder og ulike forvaltningsmyndigheter har ansvar, og hvor det kan være
uklare grensedragninger mellom dem. Undersøkelsen viser for øvrig at
kartleggingsdataene har et stort potensial når det gjelder å bidra til en mer
kunnskapsbasert kystsoneforvaltning.
Se vedlagt pressemelding
12.10.2009 15:54:28 Sluttrapport:
Se vedlagt pressemelding
Kystsonen er utsatt for økende press fra utbygging og andre tiltak, og ofte fattes beslutninger uten å vite hvilke konsekvenser tiltakene har.
I dette prosjektet vil man dokumentere den faktiske arealutviklingen i kystsonen, og vurdere hvilke konsekvenser denne utviklingen har for marint biologisk mangfold og for fiskerinæringen. På det grunnlag vil en vurdere hvordan kystsoneplanlegging etter plan- og bygningsloven kan bli et bedre grunnlag for å fatte helhetlige beslutninger.
I første omgang vil det gjennomføres et forprosjekt i to kommuner (Hvaler og Tvedestrand), der det skal skaffes oversikt over aktuelle datakilder, deres tilgjengelighet, kvalitet og kompatibilitet, bl.a. gjennom bruk av geografiske informasjonssystem (GIS). Gjennom arbeidet i forprosjektet vil man legge grunnlag for et større hovedprosjekt, hvor det vil bli gjennomført mer utfyllende analyser.
For ytterligere informasjon vises det til den vedlagte prosjektplanen.
I dette prosjektet vil man dokumentere den faktiske arealutviklingen i kystsonen, og vurdere hvilke konsekvenser denne utviklingen har for marint biologisk mangfold og for fiskerinæringen. På det grunnlag vil en vurdere hvordan kystsoneplanlegging etter plan- og bygningsloven kan bli et bedre grunnlag for å fatte helhetlige beslutninger.
I første omgang vil det gjennomføres et forprosjekt i to kommuner (Hvaler og Tvedestrand), der det skal skaffes oversikt over aktuelle datakilder, deres tilgjengelighet, kvalitet og kompatibilitet, bl.a. gjennom bruk av geografiske informasjonssystem (GIS). Gjennom arbeidet i forprosjektet vil man legge grunnlag for et større hovedprosjekt, hvor det vil bli gjennomført mer utfyllende analyser.
For ytterligere informasjon vises det til den vedlagte prosjektplanen.
Målsettinger for forprosjekt og hovedprosjekt:
1. Dokumentere arealutvikling og omfanget av utbygging og spredte tiltak i kystsonen, med vekt på sjøområdene
2. Vurdere hvilke konsekvenser denne utviklingen har for marint biologisk mangfold, truede marine naturtyper / arter, samt for fiskerinæringen
3. Belyse dagens planlegging og forvaltning knyttet til ulike tiltak i kystsonen
4. Vurdere hvordan kartleggingen av marint biologisk mangfold og fiskeriforvaltningens kartlegging av fiskeområder best kan integreres med kystsoneplanlegging etter plan og bygningsloven og annen forvaltning knyttet til ulike tiltak i kystsonen
5. Utarbeide råd for en bedre og mer helhetlig og integrert planlegging og forvaltning av kystområdene, bl.a. sett i lys av en ny plan- og bygningslov
1. Dokumentere arealutvikling og omfanget av utbygging og spredte tiltak i kystsonen, med vekt på sjøområdene
2. Vurdere hvilke konsekvenser denne utviklingen har for marint biologisk mangfold, truede marine naturtyper / arter, samt for fiskerinæringen
3. Belyse dagens planlegging og forvaltning knyttet til ulike tiltak i kystsonen
4. Vurdere hvordan kartleggingen av marint biologisk mangfold og fiskeriforvaltningens kartlegging av fiskeområder best kan integreres med kystsoneplanlegging etter plan og bygningsloven og annen forvaltning knyttet til ulike tiltak i kystsonen
5. Utarbeide råd for en bedre og mer helhetlig og integrert planlegging og forvaltning av kystområdene, bl.a. sett i lys av en ny plan- og bygningslov
Se målsettingen ovenfor. Prosjektet vil også bidra til:
1. Ny kunnskap om forhold knyttet til trusler mot rekruttering av fiskebestander og økonomien i kystfiskeriene.
2. Større praktisk bruksverdi av de pågående kartleggingene av gyte- og oppvekstområder, marint biologisk mangfold og Fiskeridirektoratets kartlegging av fiskeområder.
3. Bedre samarbeid og en mer felles virkelighetsforståelse mellom kystfiskere, fiskeriforvaltning og miljøvernforvaltning, både i Oslofjordområdet og nasjonalt.
Gjennomføring av dette prosjektet vil også gi ny kunnskap som vil forbedre den nasjonale forvaltningen av kystsonen, til beste for både fiskerinæring og det marine naturmiljøet. Resultatene av prosjektet vil med stor sannsynlighet få nasjonal (og til dels internasjonal) betydning, ved at det utformes viktige forvaltningsråd. På sikt bør dette bidra til bedre ivaretakelse av fiskeområder, gyteområder, oppvekstområder og andre viktige naturtyper i sjø, samt økt rekruttering av ål, kysttorsk og andre arter.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2008, samt gjennom prioriteringene til FHFs styringsgruppe for kystsoneforskning.
1. Ny kunnskap om forhold knyttet til trusler mot rekruttering av fiskebestander og økonomien i kystfiskeriene.
2. Større praktisk bruksverdi av de pågående kartleggingene av gyte- og oppvekstområder, marint biologisk mangfold og Fiskeridirektoratets kartlegging av fiskeområder.
3. Bedre samarbeid og en mer felles virkelighetsforståelse mellom kystfiskere, fiskeriforvaltning og miljøvernforvaltning, både i Oslofjordområdet og nasjonalt.
Gjennomføring av dette prosjektet vil også gi ny kunnskap som vil forbedre den nasjonale forvaltningen av kystsonen, til beste for både fiskerinæring og det marine naturmiljøet. Resultatene av prosjektet vil med stor sannsynlighet få nasjonal (og til dels internasjonal) betydning, ved at det utformes viktige forvaltningsråd. På sikt bør dette bidra til bedre ivaretakelse av fiskeområder, gyteområder, oppvekstområder og andre viktige naturtyper i sjø, samt økt rekruttering av ål, kysttorsk og andre arter.
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan for 2008, samt gjennom prioriteringene til FHFs styringsgruppe for kystsoneforskning.
Kystfiskere og forvaltning har i lang tid pekt på manglende forvaltning og kontroll med bit for bit tiltak i kystsonen (utfyllinger, mudring, dumping, utslipp, rør og kabler m.m.). En vet svært lite om omfang og økologiske effekter. Man vet enda mindre om hva dette betyr for rekruttering av fiskebestander, og hvordan igjen dette påvirker kystfiskeriene.
Forslag til gjennomføring (fase 1 og 2):
1. Dokumentere omfang og lokalisering av bit for bit tiltak i sjø (mudring, dumping, utfylling, utslippspunkter, brygger/småbåthavner, kunstige strender, rør og kabler m.m.) i to pilotkommuner. Dette kan registreres ved hjelp av sjøkart, grunneiendom-, adresse og bygningsregisteret (GAB)-registeret, andre kartdatabaser, arkivgjennomgang, intervjuundersøkelser, registreringer i felt m.m. Hvaler i Østfold vil være en naturlig pilotkommune. I tillegg bør en kommune på vestsiden av Oslofjorden/Sørlandet velges ut.
2. Dokumentere sårbare naturtyper (ålegrasenger, andre gyte- og oppvekstområder, bløtbunnsområder, poller m.fl.) i samsvar med oppdatert DN Håndbok 19-2001 i de to pilotkommunene. Det er en fordel om slike områder i størst mulig grad er kartlagt på forhånd gjennom pilotprosjekt for kartlegging av marint biologisk mangfold.
3. Gjennomføre en GIS-analyse av omfang av bit-for bit tiltakene, samt overlapp/inngrep i sårbare naturtyper.
4. Gjennomføre en faglig vurdering av økologiske (evt. også økonomiske?) effekter av bit for bit tiltakene.
5. Kartlegge hvordan de konkrete bit for bit tiltakene har blitt behandlet av forvaltningen (søknad, meldeplikt, ulovlige tiltak m.m.)
6. Utarbeide faglige råd for en bedre forvaltning. Utarbeidelse av slike faglige råd må ses i lys av føringene i den kommende plan- og bygningsloven. Her legges det opp til at samtlige kommuner må planlegge sine sjøarealer ut til grunnlinja (bare et fåtall av kommunene på Sør- og Østlandet har kystsoneplaner fra før). Det er tidligere gitt innspill om at veilederen i kystsoneplanlegging (T – 4 / 96) må oppdateres i forhold til dette.
Forprosjektet startes opp i løpet av mai/juni 2008 og ferdigstilles innen utgangen av november 2008. Det tas sikte på et større hovedprosjekt i 2009 - 2010. Norsk institutt for by- og regionforsning (NIBR) anses som den best egnede forskningsinstitusjonen i forhold til ledelse og koordinering av prosjektet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI) må delta med kartlegging av marine naturtyper og vurdering av økologiske effekter. Det er også mulig Norges geologiske undersøkelse (NGU) bør ha en rolle i hovedprosjektet.
Organisering
Følgende personer fra fiskeriforvaltningen / næringen vil bli holdt orientert om framgangen i prosjektet:
Ragnar Sandbæk fra Fiskeridirektoratet;
Larus Tor Kristjansson fra Fiskeridirektoratet;
Birgitte Arstein fra Fiskeridirektoratet;
Inger Oline Røsvik fra Fiskeri- og kystdepartementet;
Kjell Maroni fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)
Forslag til gjennomføring (fase 1 og 2):
1. Dokumentere omfang og lokalisering av bit for bit tiltak i sjø (mudring, dumping, utfylling, utslippspunkter, brygger/småbåthavner, kunstige strender, rør og kabler m.m.) i to pilotkommuner. Dette kan registreres ved hjelp av sjøkart, grunneiendom-, adresse og bygningsregisteret (GAB)-registeret, andre kartdatabaser, arkivgjennomgang, intervjuundersøkelser, registreringer i felt m.m. Hvaler i Østfold vil være en naturlig pilotkommune. I tillegg bør en kommune på vestsiden av Oslofjorden/Sørlandet velges ut.
2. Dokumentere sårbare naturtyper (ålegrasenger, andre gyte- og oppvekstområder, bløtbunnsområder, poller m.fl.) i samsvar med oppdatert DN Håndbok 19-2001 i de to pilotkommunene. Det er en fordel om slike områder i størst mulig grad er kartlagt på forhånd gjennom pilotprosjekt for kartlegging av marint biologisk mangfold.
3. Gjennomføre en GIS-analyse av omfang av bit-for bit tiltakene, samt overlapp/inngrep i sårbare naturtyper.
4. Gjennomføre en faglig vurdering av økologiske (evt. også økonomiske?) effekter av bit for bit tiltakene.
5. Kartlegge hvordan de konkrete bit for bit tiltakene har blitt behandlet av forvaltningen (søknad, meldeplikt, ulovlige tiltak m.m.)
6. Utarbeide faglige råd for en bedre forvaltning. Utarbeidelse av slike faglige råd må ses i lys av føringene i den kommende plan- og bygningsloven. Her legges det opp til at samtlige kommuner må planlegge sine sjøarealer ut til grunnlinja (bare et fåtall av kommunene på Sør- og Østlandet har kystsoneplaner fra før). Det er tidligere gitt innspill om at veilederen i kystsoneplanlegging (T – 4 / 96) må oppdateres i forhold til dette.
Forprosjektet startes opp i løpet av mai/juni 2008 og ferdigstilles innen utgangen av november 2008. Det tas sikte på et større hovedprosjekt i 2009 - 2010. Norsk institutt for by- og regionforsning (NIBR) anses som den best egnede forskningsinstitusjonen i forhold til ledelse og koordinering av prosjektet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI) må delta med kartlegging av marine naturtyper og vurdering av økologiske effekter. Det er også mulig Norges geologiske undersøkelse (NGU) bør ha en rolle i hovedprosjektet.
Organisering
Følgende personer fra fiskeriforvaltningen / næringen vil bli holdt orientert om framgangen i prosjektet:
Ragnar Sandbæk fra Fiskeridirektoratet;
Larus Tor Kristjansson fra Fiskeridirektoratet;
Birgitte Arstein fra Fiskeridirektoratet;
Inger Oline Røsvik fra Fiskeri- og kystdepartementet;
Kjell Maroni fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)
Forprosjektet vil bli rapportert som et NIBR-notat. Det tas sikte på å lage en pressemelding ved oppstart og avslutning av forprosjektet.
Del legges opp til at resultatene av et hovedprosjekt skal rapporteres som en NIBR-samarbeidsrapport. Det tas også sikte på å utarbeide artikler og holde foredrag. Midtveis ut i hovedprosjektet vil det etter planen bli arrangert et større seminar.
Prosjektet formidles ellers på hjemmesidene til FHF, Fylkesmannen i Østfold, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges Fiskarlag.
Del legges opp til at resultatene av et hovedprosjekt skal rapporteres som en NIBR-samarbeidsrapport. Det tas også sikte på å utarbeide artikler og holde foredrag. Midtveis ut i hovedprosjektet vil det etter planen bli arrangert et større seminar.
Prosjektet formidles ellers på hjemmesidene til FHF, Fylkesmannen i Østfold, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges Fiskarlag.