Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900036
Trålseminar i Hirtshals 29.–30. oktober 2008
Forsking og utvikling innen trålsystemer dreide seg tidligere mye om å øke fangstkapasitet og forbedre systemer for håndtering av trålsystemer. En av de første store innovasjoner i moderne tid var byggingen av den første hekktråleren i 1953. Siden den gang har man økt fangstkapasiteten mange ganger med nye materialvalg og tråldesign, samt ved å introdusere dobbeltrål- og trippeltrålsystemer. Parallelt med denne utviklingen i fangstkapasitet så man at det var et betydelig behov for å utvikle mer selektive trålsystemer. Dette er aktuelle problemstillinger også i dag. På 1970-tallet begynte man for alvor å introdusere elektronikk i trålfiskeri, og etter hvert ble overvåkingssystemer for trålredskap tilgjengelig. Dette er i dag et stort kommersielt marked hvor norske aktører er verdensledende. De to siste tiårene har det blitt stadig større fokus på bunntrålens virkning på havbunnen. Man har gjort en del forsøk på å utvikle mer skånsomme trålsystemer. De siste fem årene har energiprisene økt drastisk, og fokus for trålforskning har dreiet vesentlig mot å optimalisere forholdet mellom fangstevne og energiforbruk.
For mer enn tre tiår siden ble utvikling av trålsystemer i stor grad gjort ved prøving og feiling i full skala. Prøvetanken i Hirtshals ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet. Siden den gang har den vært et viktig redskap som spesielt nordiske aktører har benyttet til å demonstrere og undersøke forskjellige ideer og tekniske nyvinninger. Man har etter hvert også fått programvare som hjelpemiddel i utvikling og analyse av trålkonsepter. Det industrielle behovet for å tallfeste effekten av endringer eller nye konsepter har blitt mer påtakelig etter at fokus på energiforbruk har økt. Tallfesting gjøres best ved å kombinere analyser med programvare og laboratorieforsøk, med påfølgende verifisering i full skala.
Som et resultat av nye fremtidsrettede teknologier fra andre industrier og trålforskningens egne resultater har trålindustrien fått helt nye hjelpemidler tilgjengelig for fremtidig utvikling av dette redskapet. I skjæringspunktet mellom elektroniske overvåkingssystemer, matematiske modeller, programvare, visualisering, nye eksperimentelle metoder og forsøk i full skala ligger et potensial for videreutvikling av trålsystemer. Dette potensialet bør formidles til næringen. Dette prosjektet skal bidra til det.
For mer enn tre tiår siden ble utvikling av trålsystemer i stor grad gjort ved prøving og feiling i full skala. Prøvetanken i Hirtshals ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet. Siden den gang har den vært et viktig redskap som spesielt nordiske aktører har benyttet til å demonstrere og undersøke forskjellige ideer og tekniske nyvinninger. Man har etter hvert også fått programvare som hjelpemiddel i utvikling og analyse av trålkonsepter. Det industrielle behovet for å tallfeste effekten av endringer eller nye konsepter har blitt mer påtakelig etter at fokus på energiforbruk har økt. Tallfesting gjøres best ved å kombinere analyser med programvare og laboratorieforsøk, med påfølgende verifisering i full skala.
Som et resultat av nye fremtidsrettede teknologier fra andre industrier og trålforskningens egne resultater har trålindustrien fått helt nye hjelpemidler tilgjengelig for fremtidig utvikling av dette redskapet. I skjæringspunktet mellom elektroniske overvåkingssystemer, matematiske modeller, programvare, visualisering, nye eksperimentelle metoder og forsøk i full skala ligger et potensial for videreutvikling av trålsystemer. Dette potensialet bør formidles til næringen. Dette prosjektet skal bidra til det.
Formålet med seminaret er å diskutere hvordan videre forskning og utvikling innen trålsektoren kan tjene fiskerinæringen best mulig. Ny teknologi blir stadig tilgjengelig fra andre industrier, og man ønsker å ha en aktiv diskusjon rundt anvendelser av disse i det fremtidige forsknings- og utviklingsarbeidet innen trålsektoren.
Det er et mål å oppnå stor deltakelse fra aktører i trålnæringen, som for eksempel trålskippere, trålbaser, redskapsprodusenter og andre.
Det er et mål å oppnå stor deltakelse fra aktører i trålnæringen, som for eksempel trålskippere, trålbaser, redskapsprodusenter og andre.
Trålnæringen ser et potensial i å utvikle trålen som et mer fremtidsrettet redskap. Blant annet bør energibehovet under tråling reduseres. Dette betyr at en må utvikle trålkonsepter med redusert tauemotstand og som kan håndteres av mer energieffektive fartøy. Forholdet mellom redskap og fartøy er viktig å trekke frem i diskusjonen om mer fremtidsrettet redskap. Et annet forhold som en antok ville være viktig å belyse er hvordan en kan utvikle trålkonsepter som medfører redusert bunnpåvirkning. I denne sammenhengen kan både trålstyring, rigging, sensorteknikk, partrålsystemer og lignende være viktige stikkord.
Gjennom gruppearbeidet kom det frem at det var stor interesse for å arbeide videre med nye løsninger når det gjaldt aktive redskap. Dette må være redskap som er lettere og mer kontrollerbart og som i tillegg reduserer energibruk og gjør fisket mer målrettet.
Gjennom gruppearbeidet kom det frem at det var stor interesse for å arbeide videre med nye løsninger når det gjaldt aktive redskap. Dette må være redskap som er lettere og mer kontrollerbart og som i tillegg reduserer energibruk og gjør fisket mer målrettet.
Det er gjennomført flere trålprosjekter i regi av FHF/Teknologiforum. Det er nå behov for å presentere arbeidet for næringen og gjøre opp status. Videre er det viktig å sette søkelys på områder hvor en bør rette fremtidig FoU-innsats. Arbeidet bør gjøres i tett samarbeid mellom næring og FoU-institusjoner. Med bakgrunn i det overnevnte ønsket Teknologiforum å gjennomføre et trålseminar i prøvetanken i Hirtshals. Slike seminarer er tidligere avviklet med godt resultat.
Seminaret ble avholdt 29. - 30. oktober 2008. Det ble gjennomført med en veksling av foredrag, praktiske demonstrasjoner og gruppearbeid. Siktemålet med gruppearbeidet var å få en tilbakemelding på det som var gjennomgått og hvilke prosjekter næringen ønsker å prioritere fremover.
Representanter fra redskapsprodusenter fra Norge, Danmark og Færøyene deltok. Det var et felles ønske om at slike møter burde arrangeres regelmessig da det er få eller ingen
møteplasser der næring, forskning og utstyrsprodusenter kan møtes. Man ønsket også å inkludere representanter fra alle land som fisker i det nordlige Atlanterhav samt myndighetene. Det siste er vesentlig for å diskutere fremtidige reguleringer og kontroll.
Det blir ikke opprettet noen styringsgruppe. Samarbeid mellom FHF/Teknologiforum og Sintef Fiskeri og havbruk. Fra Teknologiforum blir Joakim Martinsen og Pål Roaldsnes kontaktpersoner.
Seminaret ble avholdt 29. - 30. oktober 2008. Det ble gjennomført med en veksling av foredrag, praktiske demonstrasjoner og gruppearbeid. Siktemålet med gruppearbeidet var å få en tilbakemelding på det som var gjennomgått og hvilke prosjekter næringen ønsker å prioritere fremover.
Representanter fra redskapsprodusenter fra Norge, Danmark og Færøyene deltok. Det var et felles ønske om at slike møter burde arrangeres regelmessig da det er få eller ingen
møteplasser der næring, forskning og utstyrsprodusenter kan møtes. Man ønsket også å inkludere representanter fra alle land som fisker i det nordlige Atlanterhav samt myndighetene. Det siste er vesentlig for å diskutere fremtidige reguleringer og kontroll.
Det blir ikke opprettet noen styringsgruppe. Samarbeid mellom FHF/Teknologiforum og Sintef Fiskeri og havbruk. Fra Teknologiforum blir Joakim Martinsen og Pål Roaldsnes kontaktpersoner.
Det foreligger en rapport fra som beskriver de viktigste temaene og nye ideer på seminaret.