Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Resirkulering av salt ved produksjon av saltfisk og klippfisk
Resultatene fra prosjektet viser at saltet endrer seg ved bruk. Det vil likevel kunne anbefales å bruke bruktsalt dersom det blir mulig med de nye kvalitetsforskriftene, men det er visse hensyn som må tas:
• Bruktsalt som skal benytte til gjenbruk må være så “rent” som mulig. Dette kan en oppnå ved å øke mengden salt under saltingen opp mot 1,5–2 kg salt pr kg fisk og ved å legge en renere fisk i saltet.
• Ved å legge “renere” fisk i saltet vil en øke kvaliteten på brukt salt, dette kan en oppnå ved og rogge og rengjøre flekt fisk bedre før den legges til salting. Lakeinjisert fisk er også renere og vil “forurense” saltet i mindre grad. Resultater i prosjektet viser også at lakeinjisert og lakebadet filét forurenser saltet svært lite.
• Bruktsalt som skal benyttes til salting av fisk må oppbevares kjølig, dette for å hindre oppblomstring av rødmidd-bakterier og for å unngå gulning av saltet.
• Bruktsalt må også dreneres for væske, høyt væskeinnhold vil gjøre bruken av saltet vanskelig da det vil klake seg i saltstrøerene.
• Bruktsalt bør brukes til samme type råstoff, det er ikke anbefalt å benytte salt som er brukt til torsk til f.eks. sei.
• Bruktsalt er trolig mest egnet for bruk under pickelsalting.
• Det anbefales ikke å blande nytt og brukt salt, det vil da ikke være mulig å følge med i antallet ganger saltet (eller deler av saltet) har vært brukt.
• Det anbefales at saltet brukes kun en ekstra gang, men mulighetene for at saltet kan brukes flere ganger vil øke om en øker mengden salt og at fisk som legges i saltet forurenser saltet minimalt.
• Det anbefales at saltfisk og klippfisk produsert av brukt salt blir oppbevart under konstant kjøling, da en ved øking i temperatur og fuktighet kan få oppblomstring av rødmidd og øke gulning på fisken. Flere lagringsforsøk må gjennomføres for å slå fast om brukt salt gir økt fare for vekst av rødmidd.
• Det anbefales at fisk saltet med bruktsalt også får lengre oppholdstid i saltet, da dette saltet har lavere innhold av kalsium og magnesium og derfor vil bruke lengre tid for opptak av disse komponentene.
Faggruppe konvensjonell (FHF) gjennomførte et møte 24. februar 2011. På møtet besluttet faggruppen å be FHL om å arbeide for at det åpnes for bruk av bruktsalt i de nye kvalitetsforskriftene, og da i henhold til kriteriene som er beskrevet av Møreforsking gjennom dette prosjektet.
-
Faktaark: God kvalitet og utbytte med resirkulert salt
FHF. Faktaark. Juli 2011.
-
Populærformidling: Produksjon og regelverk
FHF og FHL. Saltfisk- og klippfisknytt fra FHF nr. 3/2010. Oktober 2010.
-
Presentasjon: Resirkulering av salt i saltfisk- og klippfisk produksjon
Møreforsking. Foredrag på workshop for Faggruppe saltfisk / klippfisk 11.5.2010. Av Ann Helen Hellevik.
-
Presentasjon: Resirkulering av salt i saltfisk- og klippfiskproduksjon
Møreforsking: Presentasjon på FHF-workshop for Faggruppe saltfisk / klippfisk. 27.10.201010. Av Ann Helen Hellevik.
-
Rapport: Resirkulering av salt i produksjon av salt- og klippfisk: Delrapport 1: Kvalitetsvurdering av brukt salt
Møreforsking. Rapport nr. Å0910. 30.06.2009. Av Ann Helen Hellevik og Ingebrigt Bjørkevoll.
-
Rapport: Resirkulering av salt i produksjon av salt- og klippfisk: Delrapport 2: Bruk av resirkulert salt
Møreforsking. Rapport nr. MA 11‐06. 9.02.2011. Av Ann Helen Hellevik (Møreforsking Marin), Ingebrigt Bjørkevoll (Møreforsking Marin), Margareth Kjerstad (Møreforsking Marin) og Sjurdur Joensen (Nofima Marin).
-
Sluttrapport: Resirkulering av salt i produksjon av salt- og klippfisk: Sluttrapport
Møreforsking. Rapport nr. MA 11‐07. 9.02.2011. Av Ann Helen Hellevik og Ingebrigt Bjørkevoll.
I 2006 ble det eksportert salt- og klippfiskprodukter av torsk og sei for nærmere 3,7 milliarder kroner. Statistikken over norsk sjømateksport viser at klippfisk av torsk kun overgås av fersk rund laks når det gjelder eksportverdi. Selv om næringen er meget stor både i verdi og volum, så er konkurransen hard og marginene små, ikke minst fordi salt- og klippfisk er viktig for den mindre kjøpesterke delen av befolkningen i mange av markedene.
Det blir brukt betydelige mengder salt til produksjon av salt- og klippfisk. For hvert kilo råstoff brukes det rundt 1 kilo salt. Årlig forbruk for næringen vil være rundt 180.000 tonn salt, tilsvarende en verdi på omlag 120 millioner kroner. I forbindelse med EUs matvareforordning er nye forskrifter utarbeidet og ute til høring. Kravet om kun å bruke nytt salt i produksjonen av saltfisk foreslås fjernet. Bedriftene må imidlertid selv dokumentere gjennom sitt egenkontrollsystem at næringsmidlene er risikofrie til folkemat.
I salt- og klippfisknæringen finnes det svært mye erfaringsbasert kunnskap, men dessverre er lite av dette dokumentert gjennom vitenskapelig arbeid. De siste 10–15 årene er det likevel gjort betydelig forskning på salteprosesser, kvalitet og utbytte av Fiskeriforskning og Møreforsking. Som en følge av FoU-aktiviteten har en sett at interessen for forskning i tradisjonelle saltfisk- og klippfiskbedrifter har økt. Tiden er moden for å kartlegge effekten av resirkulering av salt i næringen.
Å produsere saltfisk– og klippfisk på en forbedret og mer kostnadseffektiv måte ved resirkulering av salt. Målsettingen er å redusere forbruk av nytt salt (innkjøpt mengde) med inntil 20 %.
Delmål
1) Å beskrive kvaliteten på brukt salt ved ulike anvendelser og kartlegge muligheten for resirkulering av salt for gjenbruk til saltfisk- og klippfiskproduksjon.
2) å dokumentere kvaliteten på salt- og klippfisk produsert med resirkulert salt samt beskrive en prosess for gjenvinning og gjenbruk av salt i saltfisk- og klippfiskproduksjonen.
Man regner med at den innovasjonen som ligger i resirkulering av salt vil gi en bedriftsøkonomisk nytteverdi som er meget god. En reduksjon i forbruket av nytt salt med 20 % vil kunne medføre besparelser i størrelsesorden 25 millioner kroner for salt- og klippfisknæringen. Dette vil også kunne gjøre norsk salt- og klippfisk industri mer konkurransedyktig i et globalt marked.
Prosjektet har en klar miljømessig profil gjennom redusert forbruk og frakt av salt.
En viktig oppgave i dette prosjektet vil være å innhente informasjon om saltets kjemiske sammensetning. Hvor og hvordan de ulike saltkomponentene løses og fordeler seg i fiskevevet og lake må undersøkes. Hvilke komponenter som går tapt og hvordan disse komponentene kan erstattes for å opprettholde kvalitet på ferdig saltet produkt, må også utredes.
Ved praktisk gjennomføring av forsøk vil en møte utfordringer når det gjelder hvordan en skal gjøre uttak av representative saltprøver. Det blir også flere utfordringer knyttet til hvordan det brukte saltet skal tilfredsstille kvalitetskravene blant annet for vanninnhold, innhold av organiske materialer, metaller og hygiene (mikrobiologisk kvalitet), samt hvordan rent en praktisk skal håndtere og rense brukt salt i bedriftene før bruk.
Prosjektfaser
Fase 1: Status og erfaringer ved bruk av gjenvunnet salt
Fase 2: Bedriftsundersøkelser
Fase 3: Karakterisering av egenskapene til brukt salt og saltlake
Fase 4: Kartlegge mulige anvendelsesområder for gjenvunnet (resirkulert) salt og saltlake
Fase 5: Dokumentasjon av kvalitet til saltfisk og klippfisk produsert med gjenvunnet lake og/eller salt
Fase 6: Produksjonsbeskrivelse for salting av fisk med gjenvunnet salt
Fase 7: Økonomiske og miljømessige vurderinger
Styringsgruppen vil bestå av representanter fra Bacalao Forum/FHL, Møreforskning Ålesund, Nofima/Fiskeriforskning og en eller flere fra bedriftene.
Det vil gjennom hele prosjektperioden bli utført analyser av data og resultatene vil bli formidlet til styringsgruppen. Det vil bli levert sluttrapport og resultatene vil presenteres for FHL, Bacalao Forum.
-
Sluttrapport: Resirkulering av salt i produksjon av salt- og klippfisk: Sluttrapport
Møreforsking. Rapport nr. MA 11‐07. 9.02.2011. Av Ann Helen Hellevik og Ingebrigt Bjørkevoll.