Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900010
Isgalt fra teine til bord
Målet i prosjektet har vært å utvikle et lønnsomt og regelmessig fiske etter isgalt i Norge. Det var ønskelig å tilpasse en fisketeine til fangst av isgalt som skulle prøves ut under blåkveitefisket, et fiskeri hvor hoveddelen av bifangsten består av isgalt.
Under uttestingene som ble gjennomført utenfor Mørekysten (520–670 m dyp) under blåkveitesesongen i 2010 og 2011, lykkes man imidlertid ikke i å fangste isgalt. Til tross for dette har man tilegnet seg flere viktige erfaringer om teinefiske på slike dyp. I intervju med ulike næringsaktører i Lofoten og Vesterålen har en fått belyst en rekke utfordringer knyttet til en bedre ivaretakelse av isgalt. På mottakssiden blir fiskerne møtt med dårlige priser. Årsaken til dårlige førstehåndspriser er ifølge mottakene liten etterspørsel i markedet. Videre er filetering arbeidskrevende på grunn av isgaltens harde overflate samtidig som utbyttet er lavt. Sammen med uforutsigbare landinger i et begrenset tidsrom (under blåkveitefisket) utgjør disse faktorene i sum en stor utfordring i etableringen av et marked.
Gjennom uttestinger i restauranter har potensialet til isgalt blitt vurdert. Uttestingene viser at isgalt anses som en fisk av høy kvalitet og med etterspørsel i restaurantmarkedet. Fersk isgalt er mest etterspurt, men ustabile leveranser av ferskt råstoff skaper utfordringer for restaurantene som ønsker å ta i bruk fisken. En større forutsigbarhet i ferskleveransene er avgjørende for utviklingen av markedet, og særlig for restaurantsegmentet.
Under uttestingene som ble gjennomført utenfor Mørekysten (520–670 m dyp) under blåkveitesesongen i 2010 og 2011, lykkes man imidlertid ikke i å fangste isgalt. Til tross for dette har man tilegnet seg flere viktige erfaringer om teinefiske på slike dyp. I intervju med ulike næringsaktører i Lofoten og Vesterålen har en fått belyst en rekke utfordringer knyttet til en bedre ivaretakelse av isgalt. På mottakssiden blir fiskerne møtt med dårlige priser. Årsaken til dårlige førstehåndspriser er ifølge mottakene liten etterspørsel i markedet. Videre er filetering arbeidskrevende på grunn av isgaltens harde overflate samtidig som utbyttet er lavt. Sammen med uforutsigbare landinger i et begrenset tidsrom (under blåkveitefisket) utgjør disse faktorene i sum en stor utfordring i etableringen av et marked.
Gjennom uttestinger i restauranter har potensialet til isgalt blitt vurdert. Uttestingene viser at isgalt anses som en fisk av høy kvalitet og med etterspørsel i restaurantmarkedet. Fersk isgalt er mest etterspurt, men ustabile leveranser av ferskt råstoff skaper utfordringer for restaurantene som ønsker å ta i bruk fisken. En større forutsigbarhet i ferskleveransene er avgjørende for utviklingen av markedet, og særlig for restaurantsegmentet.
-
Sluttrapport: Isgalt fra teine til bord
Møreforsking-rapport MA 11-12. Av Kari Lisbeth Fjørtoft, Bjørn Tore Nystrand, Snorre Bakke og James Kennedy.
Konsument- og restaurantundersøkelser viser at mange ønsker å kjøpe isgalt, og da først og fremst som ferskt produkt. Per i dag er det imidlertid en utfordring å få tak i ferskt råstoff da isgalt lever i samme områder som blåkveite, og begge artene opptrer i fangstene. Blåkveitefisket i Norge er strengt regulert og det er strenge bifangstregler for arten. Det er derfor utfordrende å gjennomføre et direkte fiske etter isgalt. Muligheten til å omsette fersk isgalt er i dag begrenset til at arten tas som bifangst i et kort og begrenset blåkveitefiske om sommeren. Vanskene med å få tilgang på ferskt råstoff og jevn råstofftilgang, er en av flaskehalsene i produkt- og markedsutvikling av isgalt.
Tidligere markedsarbeid har vist at det er et godt grunnlag for å øke omsetningen av isgalt dersom fiskevolum kan økes og man sikrer en mer kontinuerlig tilgang på råstoff gjennom året. Bruk av redskap som tillater et selektivt fiske etter isgalt kan bidra til å sikre mer forutsigbare leveranser og tilgang på ferskt råstoff, noe som kan resultere i høyere pris.
Tidligere markedsarbeid har vist at det er et godt grunnlag for å øke omsetningen av isgalt dersom fiskevolum kan økes og man sikrer en mer kontinuerlig tilgang på råstoff gjennom året. Bruk av redskap som tillater et selektivt fiske etter isgalt kan bidra til å sikre mer forutsigbare leveranser og tilgang på ferskt råstoff, noe som kan resultere i høyere pris.
Å legge grunnlag for et lønnsomt fiske etter isgalt.
Delmål
1. Å konstruere en teine som effektivt fisker isgalt uten innblanding av blåkveite.
2. Å prøve ut teinen sammen med erfarne teinefiskere for å optimalisere og evaluere potensialet til teinen.
3. Å beskrive markedsmuligheter for fersk isgalt hos ulike segmenter.
Delmål
1. Å konstruere en teine som effektivt fisker isgalt uten innblanding av blåkveite.
2. Å prøve ut teinen sammen med erfarne teinefiskere for å optimalisere og evaluere potensialet til teinen.
3. Å beskrive markedsmuligheter for fersk isgalt hos ulike segmenter.
Prosjektet åpner for utnyttelse av en lite utnyttet ressurs med antatt betydelig potensial. Det gir mulighet for å utvikle teinekonstruksjoner som på en ny måte skreddersyr teiner til bestemte fiskerier. Prosjektet vil bidra til økt kunnskap om dypvannsarter generelt og isgalt spesielt i våre havområder.
I prosjektet ønsker en å utvikle en teine som fisker selektivt på isgalt for å få til en utvidet utnyttelse av arten. Et slikt fiske åpner for leveranser av ferskt råstoff som muliggjør en høyere prising av denne delikatessen. Med utgangspunkt i dette ønsker en å beskrive potensielle markedssegment og mulig prisantydning for dette råstoffet. Prosjektet vil åpne for en bedre utnyttelse av isgaltressursen og økt verdiskaping i kystflåten.
Styringsgruppe
Kari Lisbeth Fjørtoft (Møreforsking, leder)
Roy Willy Hagen (Refa)
Svein Ove Reksten (Havstein)
Steven Jenssen (Snorre Seafood)
Jan Henrik Sandberg (Norges Fiskarlag)
Følgegruppe
Villfiskforum v/Jan Henrik Sandberg har observatørstatus i prosjektet.
Styringsgruppe
Kari Lisbeth Fjørtoft (Møreforsking, leder)
Roy Willy Hagen (Refa)
Svein Ove Reksten (Havstein)
Steven Jenssen (Snorre Seafood)
Jan Henrik Sandberg (Norges Fiskarlag)
Følgegruppe
Villfiskforum v/Jan Henrik Sandberg har observatørstatus i prosjektet.
Møreforsking utarbeider faglig sluttrapport for arbeidet ved avslutning av prosjektet. Resultatene formidles på hjemmesidene til FHF og Norges Fiskarlag, og sendes fiskeripressen. Møreforskning bidrar også med faglig rapportering underveis i prosjektet.
-
Sluttrapport: Isgalt fra teine til bord
Møreforsking-rapport MA 11-12. Av Kari Lisbeth Fjørtoft, Bjørn Tore Nystrand, Snorre Bakke og James Kennedy.