Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Klippfisk: Optimal tørking
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Optimal klippfisktørking
Tørkehastigheten påvirkes av ytre faktorer som temperatur og luftfuktighet, men ikke av lufthastigheten etter at overflatevannet er fjernet fra produktet. I tillegg vil fiskens geometri og anatomi ha betydning for hvor raskt vannet transporteres fra det indre av fisken. Etter at overflatevannet er fjernet vil det dannes ett tørrsjikt på fiskens overflate som øker tørkemotstanden svært raskt. Samtidig vil fiskeskinnet virke som en barriere mot vanntransporten fra skinnsiden. For å effektivisere tørkeprosessen er det viktig at hver saltfisk er godt skjært. En sortering av fisken før tørking vil medføre at fiske på vognene vil ha jevn tørking.
Resultatene viser at lufthastigheten har liten betydning for tørkehastigheten etter at overflatevannet er fjernet fra produktet, mens luftfuktigheten spiller inn til en viss grad. Dette gir muligheter for endret tørkeregime og redusert energi- og driftskostnader ved at fisk kan ettertørkes i egne lagre eller at skrus ned etter 1 døgn. Størrelse og overflate har stor betydning for tørkehastigheten, og en ser at små fisk tørker betydelig raskere enn stor fisk. Ved å øke tørkeflaten viser målinger en økning i vekttap på 2,5 % for små fisk (1,5 kg) etter 2 dagers tørking.
Sluttvanninnholdet i fisk som var modnet i saltlake i 24 dager før tørking hadde ett sluttvanninnhold på 49,9 % (± 1,9) etter 3 dagers tørking. Tilsvarende var vanninnholdet 55,3 % (± 0,6) etter 3 dagers tørking for fisk modnet i 7 dager i saltlake.
Driftsforhold og energibruk ved klippfisktørking
Med bakgrunn i resultater fra tidligere tørkeforsøk var det også ønskelig å se på muligheten for utnyttelse av kompressorvarmen fra langblåst tørke som varmekilde i en eventuell lager-/ettertørke. Målsettingen for prosjektet var å bestemme driftsforhold og effektivitet ved et utvalg klippfiskannlegg, og videre skaffe mer sikre data for ytelse for beregning for senere vurdering av planlagt utbytting av ettertørke/-lager.
Lufthastigheten i tunnelen ble estimert ut fra målinger til 42.400 m³ luft/time. Dårlig utnyttelse av tunnelen (stabling av brett og plassering av vogner) medfører betydelige kanaler over og under vognene. Beregninger viser at det passerer ca 23.000 m³ luft/time, eller ca. 50 % falsk luft gjennom tunellen.
De fleste langblåste tunneler som er undersøkt tidligere viser høy energieffektivitet i størrelsesorden 150 til 180 kWh/tonn ferdig klippfisk: Målinger viser en energieffktivitet i området 130 kWh/tonn for utvalg anlegg. Det er potensial for ytterlig forbedring av anlegget samtidig som kapasiteten kan økes. Forbedret styring og regulering av anlegget vil kunne redusere energiforbruket og sikre mer stabile temperaturer.
Målingene dokumenterer en betydelig mer effektiv tørking enn andre målte tunneler som viste mellom 160 og 190 kWh/tonn, samtidig som de viser betydelige muligheter for økning i kapasitet med samme energiforbruk.
-
Presentasjon: Effektiv klippfisktørking
SINTEF Energiforskning AS. Foredrag på salt- og klippfiskseminar i Tromsø. 9. oktober 2008. Av Ingrid Camilla Claussen.
-
Presentasjon: Energiforbruk i klippfisknæringen
SINTEF Energiforskning AS. Foredrag på samling i Bacalaoforum på Thon hotell Ålesund. 3. juni 2008. Av Ola M. Magnussen
-
Presentasjon: Tørking av klippfisk
SINTEF Energiforskning AS. Foredrag på Bacalaoforum i Ålesund. 3. juni 2008. Av Ingrid Camilla Claussen.
-
Sluttrapport: Optimal klippfisktørking
SINTEF Energiforskning AS. Rapport TR A6770. 2. desember 2008. Av Ingrid Camilla Claussen og Ola M. Magnussen.
I perioden 2005 til 2007 gjennomførte Fiskeri- og havbruksnæringens servicekontor (FHS) Bacalaoforum – et stort forsknings- og utviklingsprosjekt kalt Framtidens klippfiskbedrift, hvor SINTEF Energiforskning AS var hovedansvarlig. Betydelig innsats ble lagt ned i kartlegging av de viktigste anleggstypene, samt kartlegging av teknologiske standarder gjennom målinger. Forslag om endringer og forbedringer av anleggenes oppbygging og drift med fokus på tørkeforhold og energikostnader ble utarbeidet. Med bakgrunn i de store variasjoner mellom fiskene ut fra tunnel, ble det i prosjektets siste år startet nye målinger av tørkehastighet.
Undersøkelsene har gitt ny og svært viktig kunnskap om tørking avhengig av fiskeslag, størrelse, temperatur, lufthastighet, pause i tørkingen, mv. Det viktigste er at tørkehastigheten etter innledende tørking er betydelig mindre enn tidligere antatt og tørkingen derved kan gjennomføres på en betydelig enklere og mer økonomisk måte.
Målingene SINTEF har gjennomført i 2007 viste at tidligere kunnskap ikke stemmer og at effekten av luftfuktighet er mye mindre enn man trodde etter at overflatevannet er fjernet.
Det er derfor behov for videre målinger hvor det sees nærmere på effekt av lufthastighet, temperatur og fuktighet. Målet er at en fra fiskeslag, fiskestørrelse, luftfuktighet/-temperatur og tunneldata skal kunne velge en kjøreplan som gir økonomisk drift med tanke på hva energiforbruk og kapasitet. Videre skal en bestemme tørketid til ønsket tørrhet og også ha en liten variasjon mellom fiskene.
Målingene viste at lav fuktighet mot slutten av tørkingen, som en har ved de tverrblåste periodisk fylte tørkene, er svært uøkonomisk energimessig sett. Det er behov for å utvikle nye tekniske løsninger for anleggene basert på den nye tørkekunnskapen.
Resultatene fra tørkeforsøkene viser tydelige forskjeller i tørketid mellom fisker med lik vekt eller overflate fra samme parti. Dette kan skyldes mange forhold som råstoff, flekking, salting og press, saltmodning, osv. Det er også tydelige forskjeller i fiskenes form og tørkeflate etter salting / lagring. Det bør derfor undersøkes om små endringer i skjæring som øker skjært overflate kan redusere tørketid og gi jevnere tørrhet for like store fisker.
Å fastlegge optimale tørkeforhold for klippfisk ved målinger for å sikre jevn tørrhet ut av tørka, økt produktivitet og reduserte energi- og driftskostnader.
Delmål
1. Å kunne fastslå tørketid og velge en kjøreplan som gir optimal økonomisk drift for gitt råstoff, fiskestørrelse, valg av tørketemperatur og tunneldata.
2. Å bestemme tørkehastighet og –tid for råvarer med forskjellige saltemetode, press, saltmodning og vanninnhold og påvirkningen av dette på energibruk og kostnader.
3. Å finne årsaker til målte variasjoner i tørketid mellom fisker av likt råstoff, lik størrelse og overflate og finne tiltak som reduserer forskjellene.
4. Å bestemme luftmengder, -hastigheter og arrangement som kreves for rasjonell og energieffektiv tørking i andre tørkefase og gi forslag til alternative tekniske løsninger.
Prosjektet “Framtidens klippfiskbedrift” viste at anleggene var lite energieffektive og gav ujevn tørking som krever mye omtørking og overtørking. Samtidig viste tørkeforsøk at tørking etter at overflaten er tørr går like raskt med lav lufthastighet og høyere luftfuktighet en det en i dag benytter. Dette åpner for mulighetene for betydelig energisparing og kortere tørketid enn ved høy lufthastighet i tunnel.
Reduserte energikostnader og en jevnere tørrhet i sluttproduktet vil kunne redusere kostnadene i framtørkingen av saltfisk til klippfisk og dermed styrke konkurranseevnen til norsk klippfiskindustri.
En annen utfordring er den varierende tørrhetsgraden på fisken som kommer ut av tørken. Noe som fører til merarbeid og at fisken i mange tilfeller blir overtørket i andre fase.
I dette prosjektet ser en nærmere på tørkehastighet avhengig av lufttemperatur, -fuktighet og hastighet, tørkeegenskaper avhengig av råstoff og behandling. Videre vil man finne årsaker til målte variasjoner i tørketid mellom fisker av likt råstoff, lik størrelse og overflate, samt finne tiltak som reduserer forskjellene. Prosjektet vil også bestemme luftmengder, hastigheter, osv. som kreves for rasjonell og energieffektiv tørking i andre tørkefase og gi forslag til alternative tekniske løsninger. Alle delprosjekter som vil kunne bidra til å bedre konkurranseevnen og lønnsomheten til norsk klippfiskindustri.
Prosjektorganisering
Faglig utførende institusjon: SINTEF Energiforskning AS.
Prosjektkoordinator på vegne av FHF: Bacalao Forum v/Finn-Arne Egeness.
Prosjektleder vil i samarbeid med SINTEF Energiforskning AS formidle resultatene i andre relevante medier slik at flest mulig aktører i næringen kan få tilgang til resultatene.
-
Sluttrapport: Optimal klippfisktørking
SINTEF Energiforskning AS. Rapport TR A6770. 2. desember 2008. Av Ingrid Camilla Claussen og Ola M. Magnussen.