Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
573013-5
Benchmarking av utblødningsmetoder for produksjon av pre-rigor filet del LAKS05
Foredling av laks: Sammenligning av slaktemetoder ved fire lakseslakterier i forhold til kvalitet på sluttproduktet, røket laks
Målsetting: Sammenlikne slaktemetodene ved fire slakterier og måle sluttkvaliteten på produktene mht. restblod og blodspot i røket laksefilet fra hvert av anleggene.
Bakgrunn: Uønskete blodrester, blodspot og synlige blodårer er et kvalitetsavvik i fiskeprodukter. I de fleste tilfeller har dette en sammenheng med hvordan fisken blir håndtert før, under og etter avlivning. Ulike fangstmetoder for villfisk gir ulike resultater med hensyn til uønsket restblod i fiskekjøttet.
For oppdrettsfisk vil måten fisken blir behandlet på før slakting, under bedøvning og utblødning ha betydning for kvaliteten på sluttproduktet. Høyt stressnivå på fisken, sammentregning og harde slag under transport vil kunne føre til redusert kvalitet.
I den senere tid har det blitt mer fokus på pre-rigor prosessering av oppdrettslaks. Det vil si at flere og flere foredlingsbedrifter begynner å skjære filet før rigor inntreffer. Tidligere lot man fisken ligge på is i 3-4 dager til dødsstivheten var gått ut av fisken og det var praktisk mulig å skjære i fisken. Fordelene med pre-rigor prosessering er opplagte, redusert behov for mellomlagring av fisk og ferskere videreforedlet fisk til markedet er to av konsekvensene.
Imidlertid er det blitt hevdet at problemet med blodrester og blodspot har økt med innføring av pre-rigor prosessering. Det er usikkert i hvilken grad dette er dokumentert og om det foreligger statistisk begrunnelse for å hevde at pre-rigor prosessering fører til økte problemer med hensyn til restblod i sluttproduktet. Dette prosjektet vil derfor se om det er en sammenhengen mellom håndtering av laks ved slakting og problemene rundt restblod og blodspot i laksefilet. Det er et ønske å sammenlikne røkelaks som er produsert av laks som er slaktet på fire ulike slakterianlegg for å se om ulike slaktemetoder har betydning for kvaliteten på sluttproduktet. Røkelaksen skal produseres ved ett og samme anlegg.
Fagansvarlig er Harry Westavik, ved Sintef fiskeri og havbruk.
Prosjektet er et delprosjekt i Handlingsplanen for lønnsom foredling av laks 2005 og er finansiert av Innovasjon Norge og FHF.
Prosjektet er nå avsluttet, ønsker du mer informasjon om prosjektet, ta kontakt med Kristian Prytz, Filetforum
Kontakt person:
Målsetting: Sammenlikne slaktemetodene ved fire slakterier og måle sluttkvaliteten på produktene mht. restblod og blodspot i røket laksefilet fra hvert av anleggene.
Bakgrunn: Uønskete blodrester, blodspot og synlige blodårer er et kvalitetsavvik i fiskeprodukter. I de fleste tilfeller har dette en sammenheng med hvordan fisken blir håndtert før, under og etter avlivning. Ulike fangstmetoder for villfisk gir ulike resultater med hensyn til uønsket restblod i fiskekjøttet.
For oppdrettsfisk vil måten fisken blir behandlet på før slakting, under bedøvning og utblødning ha betydning for kvaliteten på sluttproduktet. Høyt stressnivå på fisken, sammentregning og harde slag under transport vil kunne føre til redusert kvalitet.
I den senere tid har det blitt mer fokus på pre-rigor prosessering av oppdrettslaks. Det vil si at flere og flere foredlingsbedrifter begynner å skjære filet før rigor inntreffer. Tidligere lot man fisken ligge på is i 3-4 dager til dødsstivheten var gått ut av fisken og det var praktisk mulig å skjære i fisken. Fordelene med pre-rigor prosessering er opplagte, redusert behov for mellomlagring av fisk og ferskere videreforedlet fisk til markedet er to av konsekvensene.
Imidlertid er det blitt hevdet at problemet med blodrester og blodspot har økt med innføring av pre-rigor prosessering. Det er usikkert i hvilken grad dette er dokumentert og om det foreligger statistisk begrunnelse for å hevde at pre-rigor prosessering fører til økte problemer med hensyn til restblod i sluttproduktet. Dette prosjektet vil derfor se om det er en sammenhengen mellom håndtering av laks ved slakting og problemene rundt restblod og blodspot i laksefilet. Det er et ønske å sammenlikne røkelaks som er produsert av laks som er slaktet på fire ulike slakterianlegg for å se om ulike slaktemetoder har betydning for kvaliteten på sluttproduktet. Røkelaksen skal produseres ved ett og samme anlegg.
Fagansvarlig er Harry Westavik, ved Sintef fiskeri og havbruk.
Prosjektet er et delprosjekt i Handlingsplanen for lønnsom foredling av laks 2005 og er finansiert av Innovasjon Norge og FHF.
Prosjektet er nå avsluttet, ønsker du mer informasjon om prosjektet, ta kontakt med Kristian Prytz, Filetforum
Kontakt person: