Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
552302
Pancreas disease in Atlantic salmon and rainbow trout; pathogenesis and risk factors
Prøver av fisk fra 46 settefiskanlegg har blitt undersøkt og fulgt opp med prøver fra de samme smoltgruppene etter utsett i 51 sjøvannslokaliteter. Det er samlet inn opplysninger om drift og helse ved hjelp av spørreskjemaer og telefonsamtaler samt fra databasen “Havbruksdata”.
Det ble ikke funnet settefiskanlegg som var smittet med PD-virus, dvs. at ferskvannsanleggene per i dag ikke er kilde til sykdomsutbruddene i sjøvann. I sjøvannslokalitetene sør for Hustadvika (noe sør for Kristiansund) ble det funnet smitte på 23 av 36 (=64 %) av lokalitetene mens det nord for Hustadvika ikke fantes smitte i noen av de 15 undersøkte lokalitetene. Man undersøkte en lang rekke andre mistenkte risikofaktorer uten å finne sikre forskjeller mellom de lokalitetene som ble smittet og de som ikke ble smittet.
Første påvisning av smitte i sjøvannslokalitetene sør for Hustadvika skjedde gjennom hele sjøvannsfasen, fra og med ca. to måneder etter utsett til og med på slaktefisk, i prosjektets materiale. Det kunne gå flere måneder fra første påvisning av smitte til det ble registrert PD-utbrudd på noen lokaliteter. Alle lokaliteter der smitten først var påvist, fikk også påvist smitten ved seinere prøveuttak, selv om sykdomsutbruddet for lengst var over. Dvs. at ingen av de smittede fiskegruppene kvittet seg med viruset. Dette til tross for at man fant høy prevalens av fisk med spesifikt antistoff mot viruset i blodprøver fra laks fra disse lokalitetene. Viruset kan altså finnes som skjult infeksjon hos klinisk frisk fisk både før og særlig etter PD-utbrudd.
Disse og flere resultater fra prosjektet har gitt ny informasjon som allerede har kommet til nytte for næring og forvaltning. Ved at prosjektet har bidratt til å vise at smittepress er den viktigste risikofaktoren og at de økonomiske tapene pga. PD er betydelige, håper prosjektgruppen at prosjektet vil bidra til at det legges enda mer vekt på å hindre videre spredning av smitte nordover og at resultatene motiverer til videre arbeid med å dempe smittepresset innenfor smittet sone.
Prosjektet ble startet fordi antall utbrudd av pankreassykdom (PD) var økende. Sykdommen medførte store økonomiske tap, og næring og forvaltning trengte mer kunnskap om sykdomsutvikling og risikofaktorer som grunnlag for bekjempelsesarbeidet. Det var for eksempel uenighet i forskningmiljøer om smitteveier. Det var heller ikke kjent i hvilken grad klinisk frisk fisk var skjult infisert med PD-virus, som er klassifisert som et salmonid alfavirus, SAV. Fra næringen sin side ble det reist en rekke spørsmål om spredningsmønster mellom anlegg og mellom merder innen et anlegg og om ulike driftstiltak på anlegget kunne bidra til reduserte tap ved sykdomsutbrudd.
Å fremskaffe mer kunnskap om PD, fokusert på sykdomsutvikling og risikofaktorer.
Delmål
1. Å undersøke forekomst av SAV hos oppdrettslaks, evaluere risikofaktorer knyttet til PD og SAV, økonomiske konsekvenser og å registrere sykdomsbegrensende driftstiltak.
2. Å beskrive spredning av SAV og PD mellom merder og modellere spredning innen lokalitet.
3. Å studere vertsrespons etter infeksjon med SAV fra sjøsetting til slakt.
4. Å foreta molekylær karakterisering av SAV og forbedre påvisningsmetoder.
1. Å undersøke forekomst av SAV hos oppdrettslaks, evaluere risikofaktorer knyttet til PD og SAV, økonomiske konsekvenser og å registrere sykdomsbegrensende driftstiltak.
2. Å beskrive spredning av SAV og PD mellom merder og modellere spredning innen lokalitet.
3. Å studere vertsrespons etter infeksjon med SAV fra sjøsetting til slakt.
4. Å foreta molekylær karakterisering av SAV og forbedre påvisningsmetoder.
Prosjektet vil gi næringen kunnskap som et grunnlag for å arbeidet med å bekjempe PD.
Faktisk gjennomføring
Prosjektet startet i januar 2006 med å arrangere en internasjonal diagnostikk-workshop i Oslo der temaet var “Pancreas disease (PD) and similar diseases”. Det var totalt 54 deltagere fra forskningsmiljøer, næring og forvaltning, de fleste fra Irland, Skottland og Norge. Diagnostikerne diskuterte kriterier for PD-diagnose for bruk i prosjekter i de ulike landene, og epidemiologene fulgte opp med møte i Skottland litt seinere for å utarbeide felles strategier for epidemiologiske studier av PD, inklusive for dette prosjektet. Dette tre-nasjonale samarbeidet la grunnlaget for en utvidet kunnskapsplattform og en effektiv kunnskapsutveksling mellom forskere og næring.
I januar 2006 startet også planleggingen av den store epidemiologiske undersøkelsen som skulle være “ryggraden” i prosjektet. Der fulgte man smoltgrupper (“kohorter”) fra ferskvann og videre gjennom sjøvannsfasen. Kohortene ble plukket ut så tilfeldig som mulig. Spørreskjema om driftsforhold, fiskehelse med mer ble utarbeidet. Utstyr, veiledning og skjemaer ble sendt til Mattilsynet og til en rekke fiskehelsetjenester som hadde sagt seg villige til å delta. Utover dette fulgte fiskehelsetjenestene sine vanlige rutiner for sykdomsdiagnostikk i anleggene. Tre affiserte anlegg ble fulgt ekstra nøye med hyppigere prøveuttak fra flere merder. I perioden mellom planlegging og gjennomføring av prøveuttakene ble PD-affisert område på Vestlandet utvidet nordover til å inkludere Møre og Romsdal sør for Hustadvika.
Prøveuttak fra settefiskanlegg før sjøsetting, samt ca. 2 og 8 måneder etter sjøsetting, ble undersøkt for SAV ved hjelp av real time RT-PCR (eller sanntids polymerasekjedereaksjon) – mens et utvalg av virusprøvene også ble undersøkt ved hjelp av dyrking i cellekultur. Fiskens reaksjon på infeksjonen ble undersøkt ved hjelp av histologisk undersøkelse (en lysmikroskopisk undersøkelse av vevsforandringer) og ved hjelp av målinger av antistoff mot SAV i blodprøver. Fisk fra mange av lokalitetene ble også undersøkt ved slakt. SAV fra et utvalg av virusprøvene fra prosjektet og fra annen sykdomsdiagnostikk ble sekvensert for å undersøke om det fantes sekvensvariasjon innen ett prøveuttak, mellom merder, over tid eller mellom lokaliteter.
Prosjektet startet i januar 2006 med å arrangere en internasjonal diagnostikk-workshop i Oslo der temaet var “Pancreas disease (PD) and similar diseases”. Det var totalt 54 deltagere fra forskningsmiljøer, næring og forvaltning, de fleste fra Irland, Skottland og Norge. Diagnostikerne diskuterte kriterier for PD-diagnose for bruk i prosjekter i de ulike landene, og epidemiologene fulgte opp med møte i Skottland litt seinere for å utarbeide felles strategier for epidemiologiske studier av PD, inklusive for dette prosjektet. Dette tre-nasjonale samarbeidet la grunnlaget for en utvidet kunnskapsplattform og en effektiv kunnskapsutveksling mellom forskere og næring.
I januar 2006 startet også planleggingen av den store epidemiologiske undersøkelsen som skulle være “ryggraden” i prosjektet. Der fulgte man smoltgrupper (“kohorter”) fra ferskvann og videre gjennom sjøvannsfasen. Kohortene ble plukket ut så tilfeldig som mulig. Spørreskjema om driftsforhold, fiskehelse med mer ble utarbeidet. Utstyr, veiledning og skjemaer ble sendt til Mattilsynet og til en rekke fiskehelsetjenester som hadde sagt seg villige til å delta. Utover dette fulgte fiskehelsetjenestene sine vanlige rutiner for sykdomsdiagnostikk i anleggene. Tre affiserte anlegg ble fulgt ekstra nøye med hyppigere prøveuttak fra flere merder. I perioden mellom planlegging og gjennomføring av prøveuttakene ble PD-affisert område på Vestlandet utvidet nordover til å inkludere Møre og Romsdal sør for Hustadvika.
Prøveuttak fra settefiskanlegg før sjøsetting, samt ca. 2 og 8 måneder etter sjøsetting, ble undersøkt for SAV ved hjelp av real time RT-PCR (eller sanntids polymerasekjedereaksjon) – mens et utvalg av virusprøvene også ble undersøkt ved hjelp av dyrking i cellekultur. Fiskens reaksjon på infeksjonen ble undersøkt ved hjelp av histologisk undersøkelse (en lysmikroskopisk undersøkelse av vevsforandringer) og ved hjelp av målinger av antistoff mot SAV i blodprøver. Fisk fra mange av lokalitetene ble også undersøkt ved slakt. SAV fra et utvalg av virusprøvene fra prosjektet og fra annen sykdomsdiagnostikk ble sekvensert for å undersøke om det fantes sekvensvariasjon innen ett prøveuttak, mellom merder, over tid eller mellom lokaliteter.
Prosjektledelse og laboratoriearbeid har vært utført ved Veterinærinstituttet (VI). Epidemiologien er utført i samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole (NVH) og VI og har inkludert utdannelse av en stipendiat innen akvatisk epidemiologi ved NVH. Prosjektet har også hatt løpende kontakt innen “Tri-nation”-samarbeidet om PD og lignende sykdommer. Prosjektmedarbeidere har deltatt på møter to ganger årlig med presentasjoner og diskusjoner med forskere fra Irland, Skottland og Norge. På disse møtene har det også vært aktiv deltagelse fra representanter fra næring og forvaltning fra de tre landene.
Prosjektet har bidratt til forskerutdanning for en stipendiat innen akvatisk epidemiologi ved Norges veterinærhøgskole (NVH) og har bidratt med prøvemateriale og/eller informasjon til ytterligere tre stipendiatprosjekt, ett på NVH og to via Nofima Marin sitt prosjekt “The impact of pancreas disease (PD) on flesh quality of Atlantic salmon” (Forskningsrådets prosjektnr. 179035).
Det planlegges formidling i form av rapporter, foredrag og presentasjoner.