Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Blowfly larvae on stockfish in Lofoten
Gjennom fem år med utvikling og gjennomføring av bekjemping av fluebestandene, ser man en tydelig reduksjon i makkskade. Kostnadene knyttet til bekjemping er lave og med en makkskadereduksjon på 30 % kan gevinsten for tørrfisknæringen være betydelig.
Det anbefales å gjennomføre bekjemping hos alle produsenter i Lofoten. Dette vil trolig øke effekten ytterligere siden man da får en mer fullstendig kontroll over flueproblemet.
Vellykket bekjemping er kunnskapsbasert og maksimal bekjempingseffekt vil trolig oppnås gjennom samarbeid mellom forskere, produsenter og en bekjempingsbedrift som kan håndtere arbeidsbelastningen i den hektiske hengeperioden, samt følge opp bekjemping og nødvendige forebyggende tiltak utenfor produksjonsperioden. Et slikt samarbeid vil også fremme rask implementering av nye metoder og kunnskap som kan bidra til å redusere makkskaden ytterligere.
Det er spesielt to arter som er beskrevet som skadegjørere på fisken. Disse artene er tørrfiskspyflue (Calliphora uralensis) og rødkinnet spyflue (Calliphora vicina). Den førstnevnte er tidligere rapportert som den viktigste av de to. Våren 2004 foretok Folkehelseinstituttet undersøkelser som derimot viste at rødkinnet spyflue var den viktigste skadegjøreren.
En måte å bekjempe spyfluene på er fangst av voksne fluer for å hindre egglegging. Dette har blitt delvis testet ut i løpet av undersøkelser våren 2004 og 2005. Limfeller og rusefeller med det illeluktende tiltrekningsstoffet dimetyl-trisulfid viste seg å fange den viktigste skadegjørende arten. Dette stoffet er også tidligere rapportert å tiltrekke spyfluer. Begge felletypene er lovende løsninger på flueproblemene.
I tillegg vil tiltak for å hindre klekking av larver som forlater fisken, samt andre forebyggende tiltak, bli vurdert som ledd i utarbeidelse av en bekjempelsesplan.
Tørrfisk som henger om våren danner et godt grunnlag for spyfluer, og man får unaturlig store fluebestander sentrert rundt produksjonsområdene. Ved bekjempelse over flere år vil man kunne oppnå en gradvis økende effekt av bekjempelsen ved at man presser fluebestanden nedover. I dag vet man lite om livssyklus og levevis til rødkinnet spyflue under de klimatiske forholdene som er gjeldene i Lofoten. For å sette inn bekjempelsestiltak der det monner mest, vil det være nødvendig å skaffe slik kunnskap til veie.
Delmål
Å gjennomføre og utvikle et bekjempelsesprogram som reduserer fluebestandene slik at man kommer under et akseptabelt nivå for skade på fisken.
Prosjektets tidsramme er fire år. Allerede det første året vil bekjempelse og overvåkning av fluebestandene settes i gang, samtidig som undersøkelser av levevis og livssyklus startes opp. I år to og tre vil fokus ligge på utvikling av feller, testing av ulike metoder og studier av fluenes biologi. Det siste året vil brukes til avslutning av studiene og gjennomføring av optimalisert bekjempelse hos produsentene. Det er forventet at maksimal bekjempelseseffekt oppnås de siste årene.
Prosjektet vil bestå av tre hoveddeler:
1) bekjempning og overvåkning av populasjonsutvikling
2) utvikling av feller og lokkemiddel for spyfluene
3) studier av livssyklus
Prosjektorganisering
Prosjektet er organisert gjennom Tørrfiskforum og med Folkehelseinstituttet som faglig utførende institusjon. Deler av midlene vil bli anvendt til finansiering av en doktorgrad innenfor forskningsområdet. I tillegg til finansiering fra FHF, Norges forskningsråd og Folkehelseinstituttet vil deltakende tørrfiskprodusenter bidra med egeninnsats, materialer og utstyr.
Prosjektet inngår i Handlingsplanen for tørrfisk 2006.
Faktisk gjennomføring
Bekjemping ble gjennomført hos 5 produsenter og metodene som ble utviklet i det foregående prosjektet ble benyttet. I 2010 ble antallet gule limfeller doblet for å kunne evaluere en eventuelt økt bekjempingseffekt som et resultat økt felleinnsats. Bruken av rusefeller ble holdt på samme nivå som tidligere år. Disse to felletypene har forskjellig funksjonalitet og fanger fluer til forskjellige tider av året. For å forstå hvor man bør legge inn hovedtyngden i bekjempingsinnsatsen er det viktig å vurdere disse to fellene mot hverandre. Ved en dobling av innsatsen i forhold til 2009 ble det fanget mer fluer med limfellene i 2010. Til tross for at innsatsen ble økt med 100 % var økningen i fangst bare 40 %. Dette kan skyldes variasjoner fra år til år, men indikerer også at man nærmer seg et felleantall som tilsier at det er lite å vinne på ytterligere fangstintensitet med denne typen feller. Skade på fisken i de fem bekjempingsområdene ble sammenstilt med skade på fisk i de fem tilstøtende kontrollområdene. Skaden var lavere i bekjempingsområdene i fire av fem par, og lik i det siste paret. På stedet der skaden var lik ble det opplyst fra produsenten at det var hengt større fisk i bekjempingsområdet. Det er vanlig med relativt stor variasjon i hengetidspunkt, størrelse på fisk og soleksponering på tørkeområdene. Disse tre elementene er med på å avgjøre nivået av makkskade. Det er derfor hensiktsmessig å se på den generelle gjennomsnittlige skaden og den totale reduksjonen man oppnår ved å gjennomføre bekjemping.
Bekjemping ble startet i 2006 og man så en økning i skadereduksjon de tre første årene. I 2007 ble det tatt i bruk et forbedret lokkemiddel og etter det har den generelle skaden ligget rundt 30 % lavere i bekjempingsområdene sammenlignet med kontrollområdene. Ved å doble innsatsen med limfeller i 2010 ble det ingen markant forbedring i forhold til skade. Dette tyder på at hovedeffekten oppnås med rusefellene som benytter lokkemiddel og er i stand til å fange fluer gjennom hele året og ikke bare under selve produksjonen.