Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

423094

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 423094
Status: Avsluttet
Startdato: 06.03.2007
Sluttdato: 31.12.2009

Superfersk fisk med riktig kvalitet

Her følger en kort oppsummering av FoU-resultatene:

1. Linefanget fisk fra det kombinerte garn- og linefartøyet ”Havstjerna” var godt utblødd og hadde god kjøling langs hele transportkjeden, men transporttiden fra ”Havstjerna” og gjennom etablert transportkjeden fra landing til ankomst i fiskedisk i Trondheim var for lang (5-6 dager). Kvalitet på linefanget fisk var god selv etter 7 dager, men de totale kimtallene var på grensen til hva som Mattilsynet sier ”bør” omsettes. Årsak til såpass høye kimtall antas å komme av (mye) håndtering av fisk langs den lange kjølekjeden og i forbindelse med prøvetaking.
2. Kort ståtid på garn (< 15 timer), riktig ombordhåndtering, minimal håndtering av fisk i verdikjeden og rask transport til markedet har vist at også garnfisk (som tas levende om bord) kan leveres som et førsteklasses ferskfiskprodukt. Fiskegarn med tykkere lin gir noe større overlevelse, og en kvalitetsgevinst, enn bruk av garn med tynnere lin. Garn med tynt lin fisket imidlertid litt bedre enn de med tykt.
3. De kjølekjedene som ble logget i prosjektperioden var alle gode. Det ble ikke registrert noen kvalitetsforskjeller i; filetfarge målt med maskinsyn, kimtall og QIM i ferskfisken relatert til bruk ferskvannsis og is produsert av sjøvann (slurryis).
4. Bruk av slurryis ga vel 0,5 OC lavere kjernetemperatur på ferskfisken enn bruk av ferskvannsis. Dette kan tenkes å gjøre fisken mer robust mot periodisk forhøyet omgivelsestemperaturer, for eksempel under transport, enn bruk av ferskvannsis. Slurryis gir også en svært hurtig nedkjøling av fisken sammenliknet med ferskvannsis.
5. Trålfanget fisk fra flere tokt har vist at omlag halvparten av fangsten hadde rødlig hode- og nakkeregion og relativt dårlig utblødning målt med maskinsyn og visuelle metoder filetindeks og QIM.
6. Forsøk med elektrobedøving om bord i tråler indikerer at utvikling og installasjon av elektrobedøver, evt. sammen med endring i andre ombordhåndteringsrutiner om bord, vil gi bedre (hurtigere) blodtapping og en betydelig kvalitetsheving av trålfisken. Da det ble observert tegn på bevissthet hos elektrobedøvd torsk ble fisken i gjennomførte forsøk ikke tilfredsstillende bedøvd sett ut fra et fiskevelferdsmessig perspektiv.
7. Under gitte betingelser for elektrobedøving av torsk om bord i tråler ble det ikke påvist redusert kvalitet ved elektrobedøving i form av blodflekker, brukket ryggrad, misfarging av filet.
8. Gjennomføring av et case-studie med lokalt fanget og distribuert ferskfisk viser at det er mulig å kunne tilby forbrukerne superfersk fisk med riktig kvalitet. Her vil en oppnå en ytterligere kvalitetsheving ved forbedret kommunikasjon fra fartøy til fiskedisk eller HORECA.
9. Ulike former for Web-teknologi og mobil teknologi vil på en kostnadseffektiv måte kunne tilgjengeliggjøre informasjon om ferske fiskeprodukter nedstrøms i kjeden. Effekten vil sannsynlig vis være størst i forhold til pris og salgsvolum.
Siste delrapport fra prosjektet inneholder resultater fra 2 case studium.
 
Del I var et case-studium kalt ”Kortreist ferskfisk fra kystbåt til lokal fiskehandler”. Målet for studiet var å kartlegge transportkjeden og å dokumentere kvalitet for ”kortreist” torsk fra skuteside til marked. Logistikkjeden for torsk fangstet med line på Trøndelagskysten, ble dokumentert fra fangst til detaljist i Trondheim. Fiskekvaliteten ble evaluert både av faglærte fiskehandlere og av forskere ved SINTEF Sealab ved ankomst og etter to dager hos detaljist med følgende resultater:
- En god transportkjede med tanke på både logistikk og kjøling er dokumentert. Tiden fra fisken ble fanget til den var framme hos detaljist var 2 døgn.
- Kjølingen av fisken hos detaljisten, både i disk og på kjølerom, var meget bra.
- Både kvaliteten som QIM-score, filetindeksen og mikrobiologiske analyser, viste at forsøksfisken hadde svært høy kvalitet.
- Case-studiet viste at en kort transportkjede med god kjøling, er avgjørende for å oppnå god fiskekvalitet.
 
Del II kalt ”Forsyningskjede – elektronisk informasjonsoverføring og verdikjedestyring for lokal omsetning av fisk”, hadde som målsetting å skissere effekter av forbedret vareflyt kombinert med elektronisk informasjonsflyt for lokal omsetning av fisk.
- Hele ferskfisk-logistikk kjeden, fra fiskebåt via et mottaksanlegg for fersk fisk, og frem til HORECA/Fiskehandlere/grossister ble kartlagt m.h.t. tidsbruk, nformasjonsutveksling/registrering samt oppstrøms- og nedstrøms kommunikasjonsflyt.
- Hovedkonklusjonen fra del II var at bruk av ulike former for Web-teknologi og mobil kommunikasjonsteknologi for å tilgjengeliggjøre informasjonen nedstrøms i verdikjeden, vil kunne øke ferskfiskomsetningen, gi høyere pris og redusere kostnader og tid for distribusjon av ferskfisk.
 


27.01.2010 13:08:52 Sluttrapport:
Målet med prosjektet ble ikke nådd. Hovedårsaken til dette var selve organiseringen av prosjektet. BIP-prosjekter via Norges Forskningsråd forutsetter en svært høy prosentandel privat finansiering av prosjektet. Den var i dette prosjektet 68% av de totale prosjektkostnadene. Det medførte involvering av store fartøy som trålere for å kunne dokumentere et tilstrekkelig høyt kostnadsnivå/egeninnsats i prosjektet. Garn og trål med dagens fangstmetoder, vet man ut fra tidligere forskningsprosjekter, gir som regel ikke-optimal kvalitet på sluttproduktet. I dette prosjektet ble garn og trål hovedsakelig brukt som fangstmetoder ved gjennomføringen av prosjektet. NSL påpekte dette misforholdet gjennom hele prosjektperioden, at det var et feilspor å gjennomføre prosjektet med bruk av garn- og trålerflåten i stedet for å bruke små kystfartøy som benytter line- og jukse som fangstmetode, og som har et potensial for å oppnå superfersk og optimal sluttkvalitet. Dette ble avvist av Sintef fiskeri- og havbruk som stod fast på forsøksplanen fra start til slutt. NSL mener derfor at prosjektet ikke har vært et brukerstyrt prosjekt, men helt og holdent et forskerstyrt prosjekt, som har beveget seg fjernt fra målet med prosjektet. Det er derfor uaktuelt for NSL å inngå et prosjektsamarbeid i framtiden med Sintef fiskeri- og havbruk, dersom prosjektet er organisert på en tilsvarende måte. Resultatene man har oppnådd i prosjektet, er stort sett de samme som er dokumentert i tidligere forskningsrapporter fra Nofima.
NSL må ta selvkritikk for ikke å ha vært en aktiv deltager ved utformingen av prosjektbeskrivelsen, siden dette la så sterke føringer på måloppnåelsen for prosjektet.
BIP-prosjektet "Superfersk fisk med riktig kvalitet" via Norges Forskningsråds Matprogrammet, som pågår fra 2007-2009, er delfinansiert med midler fra FHF dvs. 200 000 kr pr. år. Tilsagnet datert 06.03.2007, ble gitt med 200 000 kr for 2007 og 2008  (HP 2006 og HP 2007) men et tilsagn mangler fortsatt for inneværende prosjektperiode 2009.
 
Dette prosjektet er svært omfattende med en rekke parter involvert både fra forskning og næringsliv. NSS har ikke mottatt noen godtgjørelse for sin del av prosjektarbeidet, jevnfør vedlagte avtale med Forskningsrådet. Det søkes derfor om en tilleggsfinansiering for utført prosjektarbeid for NSS i  2007-2009.
Å finne løsninger som gir mindre fangstskader, bedre ombordhåndtering, forbedret informasjonsflyt og kjølekjede som forlenger holdbarheten på fersk hvitfisk med minimum 3 dager regnet fra fangsttidspunkt til konsumentkjøp.
Hele verdikjeden for fersk fisk omsetning i Norge og for eksport vil få nytte av resultatene fra prosjektet.
SINTEF fiskeri og havbruk, Norges Fiskarlag og NSL har sammen et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) finansiert av Matprogrammet til Norges Forskningsråd og FHF. Prosjektet startet høsten 2007 og pågår ut 2009. Hele verdikjeden fra flåte til detaljist er involvert. Prosjektet har som mål å finne fram til løsninger som gir mindre fangstskader, bedre ombordhåndtering, forbedret informasjonsflyt og kjølekjede. Dette slik at holdbarheten øker med minimum 3 dager regnet fra fangsttidspunkt til konsumentkjøp. Filetkvaliteten blir vurdert ved hjelp av instrumentelt målt farge, filetspalting, instrumentelt målt tekstur, muskel-pH, vanninnhold, sensorisk bedømmelse av sløyd fisk (QiM score) og mikrobiologisk innhold.
Resultatene vil bli formidlet i form av delrapporter og en samlet sluttrapport. Det skal også sendes inn artikler til nasjonale og internasjonale fagtidskrifter. Metodene og resultatene skal presenteres ved internasjonale fagkonferanser (Wefta 2008, Wefta 2009, Norfishing Technlogy Conference 2008). Fagbladene Norsk Sjømat og Mea skal også formidle resultatene. I tillegg skal resultater bli presentert ved egne seminarer/workshops.
keyboard_arrow_up