Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
342112
Optimization of bottom trawl gear with respect to energy consumption
Sammendrag
Det er etablert empiriske sammenhenger mellom energiforbruk og de ulike trålkomponenter gjennom en rekke systematiske modellforsøk. Man har også utviklet en rekke nye metoder for denne nye typen eksperimenter som i dag kommer trålnæringen til gode – også på et internasjonalt plan. Det ble viet spesiell oppmerksomhet til energiforbruk som følge av bunnfriksjon mellom tråldører og sedimenter, og disse resultatene er unike i vitenskapelig sammenheng.
Det er etablert empiriske sammenhenger mellom energiforbruk og de ulike trålkomponenter gjennom en rekke systematiske modellforsøk. Man har også utviklet en rekke nye metoder for denne nye typen eksperimenter som i dag kommer trålnæringen til gode – også på et internasjonalt plan. Det ble viet spesiell oppmerksomhet til energiforbruk som følge av bunnfriksjon mellom tråldører og sedimenter, og disse resultatene er unike i vitenskapelig sammenheng.
Resultatene som har blitt oppnådd fra nye beregningsmetoder viser en nøyaktighet som tidligere ikke har vært oppnådd i slike designverktøy, og man er i dag i stand til å evaluere ulike design med tanke på energieffektivitet på en langt bedre måte enn tidligere.
-
Populærformidling: Optimalisering av bunntrål mht energiforbuk
SINTEF Fiskeri og havbruk.
-
Sluttrapport: Optimization of bottom trawl gear with respect to energy consuption
SINTEF Fiskeri og havbruk. Av Vegar Johansen.
Trålernæringen sliter i dag med høye energipriser. Et typisk havgående fartøy for bunntrålfiske etter hvitfisk eller reker kan i dag bruke 10 til 15 tusen liter bunkersolje pr. driftsdøgn, eller rundt 4 millioner liter hvert år. Ettersom dette er en vesentlig andel av driftkostnadene er lønnsomheten svært avhengig av energiforbruket.
Undersøkelser viser at de fleste fartøy har potensial for å redusere omkring 20 % av tauekrafta ved å rigge om trålredskapen sin uten at det påvirker fangsteffektiviteten. Kraftbesparelser opp mot 20 % kan bety omkring 100 millioner kroner mindre i årlige drivstoffkostnader for den norske trålerflåten ved en oljepris på nåværende nivå.
Undersøkelser viser at de fleste fartøy har potensial for å redusere omkring 20 % av tauekrafta ved å rigge om trålredskapen sin uten at det påvirker fangsteffektiviteten. Kraftbesparelser opp mot 20 % kan bety omkring 100 millioner kroner mindre i årlige drivstoffkostnader for den norske trålerflåten ved en oljepris på nåværende nivå.
Å bidra til at energiforbruket ved bunntråling reduseres. Det vil bli lagt vekt på å optimalisere rigging av trålen i forhold til tauemotstand og effektivitet i fisket.
Prosjektet skal undersøke hvordan energiforbruket kan reduseres under tråling. Verktøyet man kommer fram til vil bli tilbudt alle fiskefartøyer det kan være relevant for. Dette vil gjøre skipperne i stand til å finne optimal rigging av trålen med minst mulig dyrebar prøving og feiling.
Det skal i prosjektet utvikles et dataverktøy som kan simulere trålens oppførsel og dermed benyttes for å forutsi hvordan fangsteffektivitet og oljeforbruk påvirkes av forskjellige tiltak. Verktøyet vil legge til rette for akkumulering av erfaringer med rigging og bruk av forskjellig utstyr på det enkelte fartøy, og også for utveksling av slike erfaringer på flåtenivå.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Modellforsøk vil bli kjørt i Prøvetanken i Hirtshals og i SINTEFs Kyst- og havnelaboratorium.
Teknologiforum ved Eirik Ulsund følger opp prosjektet på vegne av FHF.
For å sikre næringsrelevans har man i prosjektet opprettet en referansegruppe bestående av næringsaktører som skal evaluere og rådgi prosjektgruppen underveis.
Norges forskningsråd finansierer sin andel gjennom sitt MAROFF-program. Tilsagnet er gitt som et såkalt “kompetanseprosjekt med brukermedvirkning” (KMB), og forutsetter både høyt vitenskapelig nivå og aktiv deltakelse fra næringen.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Modellforsøk vil bli kjørt i Prøvetanken i Hirtshals og i SINTEFs Kyst- og havnelaboratorium.
Teknologiforum ved Eirik Ulsund følger opp prosjektet på vegne av FHF.
For å sikre næringsrelevans har man i prosjektet opprettet en referansegruppe bestående av næringsaktører som skal evaluere og rådgi prosjektgruppen underveis.
Norges forskningsråd finansierer sin andel gjennom sitt MAROFF-program. Tilsagnet er gitt som et såkalt “kompetanseprosjekt med brukermedvirkning” (KMB), og forutsetter både høyt vitenskapelig nivå og aktiv deltakelse fra næringen.
-
Sluttrapport: Optimization of bottom trawl gear with respect to energy consuption
SINTEF Fiskeri og havbruk. Av Vegar Johansen.