Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

341014

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 341014
Status: Avsluttet
Startdato: 25.10.2005
Sluttdato: 31.12.2008

Bedre utnyttelse av fangst i trålfiske etter vassild

Sammendrag
Forsøkene utført i dette forprosjektet har vist at det til en viss grad kan være mulig å skille vassild fra kolmule. Graden av separasjon vil imidlertid være så liten at det neppe vil være økonomisk forsvarlig å satse på dette i kommersiell skala.

Konklusjonen fra dette forsøket er derfor at videre arbeid på dette prosjektet ikke anbefales, og at en fase II som skissert innledningsvis, går ut.
​Fangst av vassild foregår i dag fra Nord-Møre og opp til 67° nord. Trålfisket foregår utenfor 6 mila, enten med flytetrål eller med bunntrål, alt etter sesong. Fisket som er konsesjonsbelagt, foregår hovedsaklig på dyp mellom 300 og 500 meter.

Trålfisket etter vassild er et rimelig “rent” fiskeri med liten innblanding av andre arter enn kolmule som til tider kan opptre sammen med vassild. Kolmule tas vanligvis ombord sammen med vassild og leveres samfengt med vassilda. Under levering av fangst, blir kolmule (sammen med små vassild), sortert bort fra det som går til levert kvantum. Kolmule som har vært lagret sammen med vassild er som oftest bløt, og lite egnet som menneskeføde, og denne delen av fangsten går derfor til ensilasje som det oftes betales lite eller ingenting for. Ved mottakeranleggene blir det imidlertid hevdet at dersom kolmulen kunne holdes adskilt fra vassild fra fangststart, så ville også denne arten kunne benyttes til konsum, med en pris til opp til kr 1,20 per kg (per 2008).

Konsistensen på kolmule og vassild er svært forskjellig. Mens vassild er en robust fisk med en hard og fast kropp som er dekt med store skjell, så er kolmule relativ bløt med et tynt skinn. Når disse to artene blandes i trålposen, går dette først og fremst på bekostning av kolmule som lett forringes i kvalitet. Dersom en skal kunne opprettholde kvaliteten på kolmule fanget under vassildfisket, bør det satses på å skille disse to artene allerede under selve fangstfasen. Det betyr at man må montere en eller annen form for separasjonsanordning i trålen. Der er liten forskjell i lengde og form mellom de to artene. Virkningsgraden av mekaniske anordninger for separasjon, som for eksempel rist eller sorteringsnett vil derfor være usikker, men vil måtte prøves ut for å gi svar på om dette er mulig.

En annen og kanskje bedre framgangsmåte, er å benytte en eventuell forskjell i atferd hos de to artene. De som har drevet fiske etter vassild i lang tid, hevder at vassild har en sterk tendens til å gå nedover, enten gjennom panel, eller prøver å stikke under fiskeredskapen. Mens det hovedsaklig er kolmule som sitter kledd i overpanelet, så finner man en og annen vassild som kler underpanelet i bakre del av trålen og i forlengelsen. Ved å introdusere en form for horisontalt skillepanel som FHF deler trålen i to like halvdeler, og med avtakende maskevidde bakover mot posen, så vil en muligens kunne skille en andel av vassild fra kolmulen, og motsatt. Fisk fra “over” og underetasjen” vil så kunne bli ledet inn i hver sin trålpose.

Med dette som bakgrunn ble det i august 2005 foreslått et prosjekt hvor en skulle forsøke å belyse mulighetene for å skille vassild og kolmule under vassildfisket. Forslaget kom opprinnelig fra M/S Fiskebank v/Torkil Hopmark. Etter å ha forespurt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) om støtte til gjennomføring av forsøk, ble Havforskningsinstituttet, Fangstseksjonen, oppfordret til å påta seg prosjektansvaret, og utføre et forprosjekt i samarbeid med næringsutøvere.
​Å se på muligheten for å utvikle et separasjonssystem som kan skille kolmule fra vassild under trålfisket etter vassild.
​Uansett hvilke anordning som vil kunne gjøre jobben ved å skille de to artene, så er det i utgangspunktet viktig å få klarlagt eksakt hvordan vassild og kolmule oppfører seg når de kommer bakover i forlengelse og mot overgang til pose. En slik viten vil uten tvil være viktig når og hvis det skal tas beslutninger med hensyn til utforming av et fremtidig separasjonssystem.
Prosjektet var planlagt delt i to faser, hvorav fase I skulle utføres innen rammen av dette forprosjektet.

Fase I: Atferdsobservasjoner av vassild og kolmule - et pilotprosjekt
Ved hjelp av Havforskningsinstituttets undervannsutstyr skulle det foretas dokumentasjon av atferd hos kolmule og vassild når disse to artene passerer ned gjennom belg, forlengelse og fremre del av trålposen. Forsøkene skulle utføres med videoutstyr som er beregnet for observasjon på minimum 500 meters dyp, med minst et backup-system. Både under og etter toktet skulle det foretas analyse av videomateriale. Dersom forsøket/forsøkene viste entydige resultater skulle det vurderes allerede under de innledende forsøk å utføre pilotforsøk med en form for separasjonssystem. Uansett utfall så vil resultatene fra toktet legge premisser for et eventuelt videre utviklingsarbeid i en fase II.

Fase II: Utvikling av separasjonssystem for vassild/kolmule
Med bakgrunn i resultater fra fase I og forprosjektet, skulle det settes opp en plan for det videre utviklingsarbeid samt budsjett for utstyr/ toktgjennomføring i fase II. Mens fase I var planlagt som et innledende forsøk, ville fase II måtte bli et større prosjekt med langt større innsats både med hensyn til tokttid og personell, og det måtte således påregnes en større kostnad. Fase II ville kun bli anbefalt dersom fase I tilsa at det ville være mulig å implementere et separasjonssystem som kunne gi et økonomisk forsvarlig resultat.

Gjennomføring
I prosjektperioden er det utført to tokt. Det første toktet ble utført om bord på M/S Fiskebank i perioden 11.–17. oktober 2005, hvor det utelukkende ble benyttet bunntrål. Forsøkene ble foretatt på Frohavet og i området rundt og ved Sklinnadjupet.

Forsøkene med undervannsobservasjon av trål og fisk gav dårlige resultater, i og med at bunnsediment ble virvlet opp av rockhopper gearet, og gav nærmest null sikt. For å unngå videre problemer med dårlig sikt ble det bestemt at videre arbeid skulle foregå på ettervinteren når vassild står pelagisk, og før våroppblomstring av plankton starter. I 2006 måtte toktet dessverre avlyses på grunn av intern omrokkering av prosjekter ved Havforskningsinstituttet. I 2007 ble forsøkene planlagt utført i mars/april med samme fartøy som over. En tidlig start på vassild-fisket samt høy overregulering førte til at kvoten på vassild ble oppfisket før forsøkene kom i gang.

For å unngå at forsøkene på dette forprosjektet ble utsatt nok en gang, ble det søkt om forskningskvote for 2008. Dette ble innvilget, men verdien av forsøkskvoten var så høy at hele leiecharteret måtte ut på anbud, og M/S Selvåg Senior ble til slutt tildelt oppdraget.

Tokt nummer to, med M/S Selvåg Senior, ble så utført i perioden 10.16. mars 2008, i området ved og rundt Trænadjupet. Det ble benyttet pelagisk/semipelagisk trål, og sikten i området bak i forlengelsen var meget bra. Dette gav en lang rekke gode videoobservasjoner av vassild i forlengelse. Kamera med opptaker ble som for første tokt, montert ca. ti meter foran overgang trålpose og forlengelse. I tillegg fikk en gode meget gode akustiske observasjon både fra trålsonar framme i trålåpningen, samt fra Scanmar tråløye som var plassert ca. 20 meter foran overgangen forlengelse – trålpose. I tillegg til fartøyenes vanlig bemanning, deltok redskapsteknikker Jostein Saltskår og seniorforsker Bjørnar Isaksen på de to toktene.
keyboard_arrow_up