Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
333033-10
Bruk av naturgass ombord i fiskefartøy (del ENØK05)
Fartøyutvikling:Utarbeidelse av et hovedprosjekt for et større havgående fiskefartøy med naturgass som fremdriftsmedium.
Mål:
Selve hovedmålet med prosjektet er å gjennomføre en tidlig prosjektering av et større havgående fiskefartøy for kombinert ringnot og pelagisk tråling tilpasset bruk av naturgass i form av LNG som fremdriftsmedium.
Det arbeides for et fremtidig mål om å bygge et pilotfartøy basert på gassdrift. Prosjektet skal frembringe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag om hvorvidt det er teknisk og økonomisk realiserbart å gå over til naturgassdrift på fiskefartøyer.
Et viktig delmål er å bidra til å oppnå nasjonale forpliktelser knyttet til reduksjon når det gjelder utslipp av klimagasser. I prosjekteringsarbeidet skal det legges vekt på å tilrettelegge for høy grad av energigjenvinning. Det skal være et mål å oppnå et betydelig mer energieffektivt fiske i tillegg til at utslippene av miljøgasser reduseres ved overgang til en renere energibærer.
Bakgrunn:
Energiforbruk og tilhørende kostnader er en økende utfordring for norsk fiskerinæring. Dette først og fremst av hensyn til økonomien i fisket, men også med hensyn til miljømessige effekter.
Den siste tids sterke vekst i oljeprisen har ført til at økonomien innen enkelte flåtesegmenter er direkte truet. Innen kolmulefiske med flytetrål utgjør drivstoffkostnadene i dag i enkelte tilfeller mer enn 30% av fangstverdien.
Ut fra rent økonomiske motiver vurderer derfor flere norske rederier i dag alternativt drivstoff, og overgang til bruk av tungolje fremstår som aktuelt. De større ringnotfartøyene kan eksempelvis konverteres fra diesel til tungolje med en investering på rundt 2,0 til 3,0 mill. kr. Når tungoljealternativet ligger ca. 1 krone under dieselprisen pr. liter, fremstår dette som en lønnsom investering.
Imidlertid er det en dominerende oppfatning at næringen ikke vil være tjent med en slik løsning på lang sikt. Bruk av naturgass bør både ut fra naturgitte forhold, miljøhensyn og fiskens posisjon i markedet være et bedre alternativ hvis dette er økonomisk og teknologisk akseptabelt.
En miljøprofil som svarer til forestillinger om frisk fisk fra et rent og urørt hav, er viktig for markedsføringen av norsk sjømat. Med forventet innføring av krav til sporbarhet, miljømerker osv., må det kunne antas at slike verdier blir stadig viktigere.
Sett over fiskens produksjonskjede, fra den hentes opp av havet til den når forbrukeren, har flere nasjonale og internasjonale studier vist at det er innen fangstfasen at energiforbruket og miljøeffektene dominerer. I et miljø- og energimessig totalperspektiv, er det derfor en god strategi og angripe
problemstillingen her.
Deltakere og leverandører til prosjektet:
Prosjektet er planlagt gjennomført med følgende prosjektdeltakere:
- Midøy Fiskeriselskap AS
- GasNor
- Wärtsilä
- Skipsteknisk AS
- SB VERKSTED AS
- MARINTEK
- SINTEF Fiskeri og havbruk
Prosjektet er samfinansiert av Innovasjon Norge og FHF og inngår i tiltakspakken for Energiøknonomisering 2005.
Kontakt person:
Mål:
Selve hovedmålet med prosjektet er å gjennomføre en tidlig prosjektering av et større havgående fiskefartøy for kombinert ringnot og pelagisk tråling tilpasset bruk av naturgass i form av LNG som fremdriftsmedium.
Det arbeides for et fremtidig mål om å bygge et pilotfartøy basert på gassdrift. Prosjektet skal frembringe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag om hvorvidt det er teknisk og økonomisk realiserbart å gå over til naturgassdrift på fiskefartøyer.
Et viktig delmål er å bidra til å oppnå nasjonale forpliktelser knyttet til reduksjon når det gjelder utslipp av klimagasser. I prosjekteringsarbeidet skal det legges vekt på å tilrettelegge for høy grad av energigjenvinning. Det skal være et mål å oppnå et betydelig mer energieffektivt fiske i tillegg til at utslippene av miljøgasser reduseres ved overgang til en renere energibærer.
Bakgrunn:
Energiforbruk og tilhørende kostnader er en økende utfordring for norsk fiskerinæring. Dette først og fremst av hensyn til økonomien i fisket, men også med hensyn til miljømessige effekter.
Den siste tids sterke vekst i oljeprisen har ført til at økonomien innen enkelte flåtesegmenter er direkte truet. Innen kolmulefiske med flytetrål utgjør drivstoffkostnadene i dag i enkelte tilfeller mer enn 30% av fangstverdien.
Ut fra rent økonomiske motiver vurderer derfor flere norske rederier i dag alternativt drivstoff, og overgang til bruk av tungolje fremstår som aktuelt. De større ringnotfartøyene kan eksempelvis konverteres fra diesel til tungolje med en investering på rundt 2,0 til 3,0 mill. kr. Når tungoljealternativet ligger ca. 1 krone under dieselprisen pr. liter, fremstår dette som en lønnsom investering.
Imidlertid er det en dominerende oppfatning at næringen ikke vil være tjent med en slik løsning på lang sikt. Bruk av naturgass bør både ut fra naturgitte forhold, miljøhensyn og fiskens posisjon i markedet være et bedre alternativ hvis dette er økonomisk og teknologisk akseptabelt.
En miljøprofil som svarer til forestillinger om frisk fisk fra et rent og urørt hav, er viktig for markedsføringen av norsk sjømat. Med forventet innføring av krav til sporbarhet, miljømerker osv., må det kunne antas at slike verdier blir stadig viktigere.
Sett over fiskens produksjonskjede, fra den hentes opp av havet til den når forbrukeren, har flere nasjonale og internasjonale studier vist at det er innen fangstfasen at energiforbruket og miljøeffektene dominerer. I et miljø- og energimessig totalperspektiv, er det derfor en god strategi og angripe
problemstillingen her.
Deltakere og leverandører til prosjektet:
Prosjektet er planlagt gjennomført med følgende prosjektdeltakere:
- Midøy Fiskeriselskap AS
- GasNor
- Wärtsilä
- Skipsteknisk AS
- SB VERKSTED AS
- MARINTEK
- SINTEF Fiskeri og havbruk
Prosjektet er samfinansiert av Innovasjon Norge og FHF og inngår i tiltakspakken for Energiøknonomisering 2005.
Kontakt person: