Til innholdet

Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Prosjektnummer

331094

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 331094
Status: Avsluttet
Startdato: 20.11.2007
Sluttdato: 31.12.2007

Forprosjekt for program for NOx-reduserende tiltak

Det ble tidlig klart at de to hovedspørsmålene ikke kunne besvares fyllestgjørende innenfor prosjektets økonomiske rammer bl.a. grunnet stort ressursbruk i forbindelse med utvelgelse av fartøy og etablering av konsortium av interesserte redere. Mer enn halvparten av prosjektmidlene gikk med til dette. Av denne grunn og fordi regulering av fiske og kvotespørsmålene er mer å betrakte som samfunnsmessige sakskomplekser som utredes best ved hjelp av andre forskningsmetoder enn de teknologiske og ingeniørmessige har man foreslått at hovedprosjektet begrenses til kun å behandle de reguleringer som berører de involverte fartøyene direkte. Til gjengjeld ønsker man å kvantifisere og analysere betydningen av disse for rederiets utkomme og muligheter sett i forhold til teknologiske faktorer og utviklingstrekk.

Det har blitt foreslått en omfangsrik og kostbar metode for registrering av driftsparametere. Dette er nødvendig siden fiskefartøy opererer under svært ujevne forhold avhengig av fiske, redskap, årstid m.m. Styringsgruppen har pekt på at en først vil få god oversikt over variasjonen om dataloggingen pågår over lengre tid, for eksempel to år. Dette stiller spesielle krav til måle- og loggeutstyrets nøyaktighet og robusthet. Derfor ønsker man i størst mulig grad å dra nytte av eksisterende automasjonsutstyr og alliere seg med leverandørene av disse. Men siden til og med de fleste av de større fiskefartøyene som er blitt kontaktet ikke har direkte måling av de største energistrømmene og miljøutslippene har det blitt foreslått at det kompletteres med nøyaktig kontinuerlig måling av drivstofforbruk, propellakseleffekt og utslipp av sentrale miljøgasser som for eksempel NOx.

Etter at NOx-fondet gjorde det endelig klart i midten av september at de ikke ønsker å støtte prosjekter som har et, etter deres mening, for stort element av kartlegging og heller konsentrere seg om iverksetting og dokumentasjon av konkrete, velprøvde tiltak, synes kanskje den foreslåtte metoden å representere en for optimistisk tilnærming. I stedet for å forandre målemetode foreslås antall båter som er med i undersøkelsen redusert og at de dyre instrumentene brukes i større grad som kalibrering av billigere instrumenter eller avledede måleparametere. Eksempel på det sistnevnte er at ladeluftstrykket kan korreleres med bremseeffekten når omdreiningstallet er kjent.

Med stigende oljepriser og innføring av miljøavgifter er energibruk, -omsetning og gassutslipp osv. blitt stadig viktigere for økonomisk og bærekraftig drift av fiskefartøy. Fiskarlaget og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har stått for finansiering av flere energi- og avgassrelaterte prosjekter de siste årene. En del av disse har vært knyttet opp mot utforming, utrustning og drift av fiskefartøy men også regulering m.v. av fisket har vært en sentral aktivitet. Prosjektene har, metodisk sett, strukket seg fra teoretiske vurderinger av delprosesser (enhetsoperasoner), via statistiske analyser av data i offentlige registre og nettverksarbeid for utøvere i næringen til studier av utforming og utrustning av fremtidens fiskefartøy. I det foreliggende prosjektet skal de faktiske og tidsvariable driftsforholdene om bord i 16 til 20 fartøy i 4–5 fartøygrupper måles kontinuerlig og automatisk, og sammenholdes med dimensjonerende betingelser og aktuell drift av fartøyene.

I årene 2004–2006 ble det gjennomført et loggeprosjekt ved SINTEF Fiskeri og havbruk som omfattet ringnotfartøyene Gardar og Teigenes. En PC med egenutviklet loggeprogram, måleomformer og backup-disk m.m., ble koplet til de eksisterende automasjonssystemene i henholdsvis maskinrom og i bro, slik at utvalgte måledata kunne lagres til lagringsdisk for senere oversendelse og bearbeiding i Trondheim. Drivstofforbruk, gassutslipp og akseleffekt ble i tillegg målt i tidsavgrensede tester under kontrollerte forhold. Forsinket overlevering av fartøy og tekniske problemer ved logging og bearbeiding av måledata førte imidlertid til at omfanget og utbyttet av disse målingene ikke er blitt så stort som ønskelig.

Med bakgrunn i sterkt stigende oljepriser vinteren 2007/08 og etablering av NOx-fondet har Fiskarlaget ved Teknologiforum tatt initiativ til fornyet loggeaktivitet, bl.a. som svar på Fiskeri- og kystdepartementets behov for reduksjon av NOx-utslippene fra fiskeflåten.
1) Å beskrive hvordan en ønsker å kartlegge driftsprofilen for et utvalg forskjellige driftsformer (snurper, snurper/kolmuletråler, tråler, linebåt, stor kystbåt) samt måle utslippsmengden (NOx, CO2 m.v.) og drivstofforbruk på maskineriet ved forskjellige belastninger.
 
2) Å vurdere regulerings- og kvotemessige forhold av betydning for spørsmålet om reduksjon av utslipp og energiøkonomisering.
Innsamlede data vil gi grunnlag for å definere hvilke maskinerityper (konvensjonell, hybrid, diesel-elektrisk) og drivstoff (tungolje, diesel, LNG osv.) som gir størst miljøgevinst. Driftsprofilene er også svært viktige for næringen selv for å kunne vurdere alternative løsninger.

I forprosjektet skal det utarbeides en prosjektbeskrivelse for et prosjekt der man skal kartlegge fiskeflåtens NOx-utslipp etter maskintekniske løsninger og driftsform. Dette gjøres for å øke kunnskapsgrunnlaget om omfang av utslipp samt å fremme miljøvennlige motor- og fremdriftsløsninger i fiskeflåten.

I tillegg er det slått fast i forprosjektet at nytteverdien av et påfølgende hovedprosjekt skal vurderes ut fra i hvilken grad det gir fiskerne og den øvrige næringen oversikt over
a. Utslipsmengden (NOx, CO2 o.s.v.) for utvalgte fartøy i fiskeflåten.
b. Hvilke fremdriftsløsninger og drivstofftype som gir størst miljøgevinst.
c. Gi eksempel på regulerings- og kvotemessige forhold som kan gi miljøgevinst.

Prosjektet avsluttes med en rapport som inneholder prosjektbeskrivelse av hovedprosjekt.

keyboard_arrow_up