International trade regulating organisations and regionalisation of trade agreements: Implications for Norwegian and South-East Asian seafood industry

Hovedfunn i prosjektet i de tre landene er som følger:

 

Fiskerisektoren i India har stor betydning for sysselsetting blant fattige i kystområdene og dette gjør videre liberalisering med tanke på import politisk kontroversielt. India har en viss eksport med Japan og USA som de største markedene, men importen er begrenset som følge av importrestriksjoner. Selv den nye og mer velstående middelklassen kjøper ofte fisk i veikanten, men en mer moderne distribusjonssektor er i ferd med å vokse fram. Forventningen er derfor en betydelig vekst i det indiske markedet over tid. Samtidig ser en at nye arter introduseres oppdrett, inkludert pangasius fra Vietnam, og en satser også på import for re-eksport etter modell fra Kina.

Mye tyder på at India vil bli en betydelig eksportør fremover. Dette gjør også at for norske aktører vil India i større grad være en konkurrent enn en mulighet. India er likevel et stort marked, og etter hvert som velstandsutviklingen fortsetter er del grunn til å forvente færre importhindringer og økt markedsadgang også for norsk fisk.

 

Det er også samlet inn en betydelig mengde materiale om Indias fiskerisektor. Utviklingen i Indias sjømathandel er først og fremst eksportorientert, og Norge står for en betydelig del av den (så langt) beskjedne importen til India. Denne forventes å øke etterhvert som handelsbarrierer reduseres. Det er imidlertid betydelig motstand mot reduserte handelsbarrierer fra fiskeriorganisasjoner. Moderniseringen av logistikkjedene og mer moderne infrastruktur gir nye muligheter og veier til markedet for sjømat.

 

Kina er verdens største sjømatprodusent og et av verdens største sjømatmarkeder. Selv om Kina er en betydelig nettoeksportør av sjømat, foregår det også en betydelig import både for innenlands konsum og for reeksport. Handelspolitisk satser Kina primært på tosidige handelsavtaler. Etter a hå blitt WTO-medlem i 2001 har Kina handelspolitisk satset på tosidige avtaler handelsavtaler parallelt med WTO og det det multilaterale handelssystemet. Geografisk er Kinas aktivitet konsentrert om Asia, men også om avtaler med fjernere land. Kina følger en målrettet og stegvis strategi med gradvis flere avtaler for å styrke sine handelsvilkår og oppnå likebehandling. Ved utgangen av 2008 hadde Kina et titalls avtaler og en rekke nye under forhandling.

 

Kina er verdens største produsent av oppdrettsfisk, og en stadig større del av denne produksjonen eksporteres. Dette har gjort Kina til verdens største sjømateksportør, med en dominerende rolle i mange markeder. Kina er også blitt største eksportør av sjømat til USA etter Canada, med tilapia, reker og re-eksportert Alaska pollock som de viktigste produktene. De senere år er også amerikansk catfish fra anlegg i Kina blitt stadig viktigere.

 

Et forhold som man sjelden tar inn over seg er at både India og Kina er relativt heterogene land, hvor enkeltregioner er større enn mange europeiske land er, og hvor forskjellene mellom regioner kan være større enn hva tilfellet er mellom forskjellige europeiske land. Dette gjør at økonomisk utvikling ofte er svært forskjellig mellom regioner, og at også handelsmulighetene er svært forskjellige. Modellkjøringer indikerer at dette også kan gjøre effekten av endrede handelsregimer svært forskjellig i forskjellige regioner, og dermed påvirke mulighets- og utfordringsbildet vesentlig.

 

Vietnam er begynt å ta over re-eksportvirksomhet fra Kina, og er en betydelig eksportør av reker og pangasius. Bilaterale handelsavtaler er viktig i handelen, da vietnamesiske eksportører har møtt mange handelshindringer både for reker og pangasius. Enkelte produsenter og eksportører indikerer at de foretrekker å selge lavere kvalitets fisk til andre asiatiske land for å unngå standarder og andre handelsproblemer. Slik sett er det klart at både formelle og uformelle handelshindringer påvirker handelsstrømmene.

 

Produksjonen av pangasius i Vietnam fortsetter på en økende trend, selv om finanskrisen også ga noen utfordringer og tilbakegang i noen områder. Finanskrisen synes også å ha fremskyndet tidspunktet norsk fiskerinæring møter disse artene på flere nye konkurransearenaer.

 

Pangasius og tilapia forsterker den endringen i hvitfiskmarkedet som blir påbegynt med introduksjonen av Alaska pollock rundt 1990, hvor arten i stadig større grad blir generisk hvitfisk i mange prosesserte produkter. For norsk fiskerinæring vil både pangasius og tilapia være viktige konkurrenter den nærmeste framtid. Artene er tilstede med betydelige kvantum i USA og i EU, og Russland blir også et stadig viktigere marked. Det er imidlertid i dag ikke klart hvilke markedssegment disse nye oppdrettsartene konkurrerer i, og den faktiske effekten er derfor ikke klar. Mye tyder imidlertid på at de konkurrerer i forskjellige markedssegmenter avhengig av markedsstruktur. For eksempel er pangasius svært viktig i catering i enkelte europeiske land, mens den er billig fiskeprotein i Russland. Russland er også et av de viktigste eksportmarkedene for kinesisk tilapia. I 2008 er det også rapportert om import av frossen blokkfilet av pangasius til EU.

 

Dette viser klart at det finnes mange konkurrenter om de nye markedene i Øst-Europa, og norsk fiskerinæring vil også møte disse artene på stadig nye konkurransearenaer. Det gjør det også svært viktig for torskenæringen å distansere seg fra hvitfiskmarkedet for å unngå en ren priskonkurranse med disse artene.

 

Som det mest utviklede og velstående av de tre landene har Kina det klart største potensialet som eksportmarked for norsk fiskerinæring. Størstedelen av markedet er imidlertid svært prisdrevet, så alternativene kan lett være små volum av spesialiserte produkter eller større volum til lave priser.

Prosjektet hadde oppstart i 2007. Arbeidet har ledet til at flere sammenhenger er blitt avdekket. Det er publisert åtte populærvitenskapelige artikler fra prosjektet i Norsk fiskeoppdrett, Fiske, industri & marked og på Intrafish.no, der fire artikler er publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Det har vært holdt flere presentasjoner ved faglige konferanser som IIFET08 (i regi av the International Institute of Fisheries Economics & Trade) og ved næringskonferanser.

 

En liste over publikasjoner i prosjektet er utarbeidet, jf Publikasjoner. Interesserte kan ta kontakt med prosjektleder Frank Asche (frank.asche@uis.no) for å få tilgang til disse publikasjonene.