Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
242082
Modeling disease dispersal in marine fish aquaculture in Norwegian coastal areas: Contributions to new concept of area management (AREAPATHOGEN)
Francisella noatunensis
Det er utført studier av overlevelsesevnen til bakterien Francisella noatunensis, som forårsaker sykdommen francisellose hos torsk. Bakterien er påvist i miljøprøver, men spredningspotensialet er så langt lite studert. Målinger av bakteriens relative overlevelsesevne under ulike saltholdighets- og temperaturbetingelser viser at miljøforhold kan virke inn på overlevelse og derved smittespredningspotensial. Bakterier som ble tatt opp av filtrerende blåskjell ble ufullstendig inaktivert.
Det er utført studier av overlevelsesevnen til bakterien Francisella noatunensis, som forårsaker sykdommen francisellose hos torsk. Bakterien er påvist i miljøprøver, men spredningspotensialet er så langt lite studert. Målinger av bakteriens relative overlevelsesevne under ulike saltholdighets- og temperaturbetingelser viser at miljøforhold kan virke inn på overlevelse og derved smittespredningspotensial. Bakterier som ble tatt opp av filtrerende blåskjell ble ufullstendig inaktivert.
Vitenskapelig arbeid
Mastergrad:
Mastergrad:
Ingvild Helland Wangen (2009): Observation on the survival of Francisella noatunensis in water and in blue mussel (Mytilus edulis) (Bergen: University of Bergen). See <https://bora.uib.no/handle/1956/3565>
Nodavirus
Hovedkonklusjonene fra forsøkene med nodavirus var at:
• Laks er en potensiell mottagelig vert for viruset, og samlokalisering med kjente mottagelige verter som kveite og torsk bør unngås.
• Nodavirus isolert fra kveite er i stand til å formere seg i torsk, og dette viruset ble også overført gjennom vannmassene fra eksperimentelt smittet piggvar til frisk torsk. Samlokalisering av oppdrett av kveite og torsk bør derfor unngås for å redusere risiko for overføring av virus mellom ulike fiskeslag.
• Undersøkelse av hvordan viruset fordeler seg i fiskens ulike vevstyper i eksperimentelt smittet torsk tyder på at hodenyre kan være en kandidat for viruspåvisning. En slik undersøkelse kan være utgangspunktet for en seleksjon av virusfri stamfisk til bruk i oppdrett.
Vitenskapelige arbeider
Vitenskapelig artikkel:
Sonal Patel, Kjetil Korsnes, Øivind Bergh, Frode Vik-Mo, Jan Pedersen, and Audun Helge Nerland (2007), ‘Nodavirus in farmed Atlantic cod (Gadus morhua) in Norway’, Diseases of Aquatic Organisms, 77, 169–173. See <http://www.int-res.com/articles/dao_oa/d077p169.pdf>.
Doktoravhandling:
Kjetil Korsnes (2008), Nervous necrosis virus (NNV) in farmed Norwegian fish species (Bergen: University of Bergen). See <https://bora.uib.no/handle/1956/3447>.
Pankreassyke (PD)
I prosjektet er det gjennomført et fullskala studium av sannsynlighetsberegning av pankreassyke (PD) i norsk oppdrettslaks i forhold til risikofaktorer knyttet til smitteveier eller mottagelighet. Månedlige rapporter av antall fisk og gjennomsnittsvekt fra alle anlegg i Norge ble brukt for å identifisere grupper av fisk, og grupper som ble satt ut og slaktet i perioden fra 2003 til 2007 ble inkludert i studien. Registrerte PD-utbrudd ble brukt for å identifisere smittede grupper. Til sammen ble 143 PD-grupper og 1079 kontrollgrupper inkludert i studien. Smitterisikoen avhenger av flere faktorer, hvorav avstand mellom anleggene er en av de mest sentrale. Modellen ble også benyttet for å studere risikofaktorer for ILA og HSMB.
Vitenskapelige arbeider
Vitenskapelige artikler:
A. B. Kristoffersen, H. Viljugrein, R. T. Kongtorpa, E. Brun, and P. A. Jansen (2009), ‘Risk factors for pancreas disease (PD) outbreaks in farmed Atlantic salmon and rainbow trout in Norway during 2003–2007’, Preventive Veterinary Medicine, 90, 127–136. See <http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167587709000853>.
Magne Aldrin, Bård Storvik, Arnoldo Frigessi, Hildegunn Viljugrein, and Peder A. Jansen (2010), ‘A stochastic model for the assessment of the transmission pathways of heart and skeleton muscle inflammation, pancreas disease and infectious salmon anemia in marine fish farms in Norway’, Preventive Veterinary Medicine, 93, 51–61. See <http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167587709002645>.
Hovedkonklusjonene fra forsøkene med nodavirus var at:
• Laks er en potensiell mottagelig vert for viruset, og samlokalisering med kjente mottagelige verter som kveite og torsk bør unngås.
• Nodavirus isolert fra kveite er i stand til å formere seg i torsk, og dette viruset ble også overført gjennom vannmassene fra eksperimentelt smittet piggvar til frisk torsk. Samlokalisering av oppdrett av kveite og torsk bør derfor unngås for å redusere risiko for overføring av virus mellom ulike fiskeslag.
• Undersøkelse av hvordan viruset fordeler seg i fiskens ulike vevstyper i eksperimentelt smittet torsk tyder på at hodenyre kan være en kandidat for viruspåvisning. En slik undersøkelse kan være utgangspunktet for en seleksjon av virusfri stamfisk til bruk i oppdrett.
Vitenskapelige arbeider
Vitenskapelig artikkel:
Sonal Patel, Kjetil Korsnes, Øivind Bergh, Frode Vik-Mo, Jan Pedersen, and Audun Helge Nerland (2007), ‘Nodavirus in farmed Atlantic cod (Gadus morhua) in Norway’, Diseases of Aquatic Organisms, 77, 169–173. See <http://www.int-res.com/articles/dao_oa/d077p169.pdf>.
Doktoravhandling:
Kjetil Korsnes (2008), Nervous necrosis virus (NNV) in farmed Norwegian fish species (Bergen: University of Bergen). See <https://bora.uib.no/handle/1956/3447>.
Pankreassyke (PD)
I prosjektet er det gjennomført et fullskala studium av sannsynlighetsberegning av pankreassyke (PD) i norsk oppdrettslaks i forhold til risikofaktorer knyttet til smitteveier eller mottagelighet. Månedlige rapporter av antall fisk og gjennomsnittsvekt fra alle anlegg i Norge ble brukt for å identifisere grupper av fisk, og grupper som ble satt ut og slaktet i perioden fra 2003 til 2007 ble inkludert i studien. Registrerte PD-utbrudd ble brukt for å identifisere smittede grupper. Til sammen ble 143 PD-grupper og 1079 kontrollgrupper inkludert i studien. Smitterisikoen avhenger av flere faktorer, hvorav avstand mellom anleggene er en av de mest sentrale. Modellen ble også benyttet for å studere risikofaktorer for ILA og HSMB.
Vitenskapelige arbeider
Vitenskapelige artikler:
A. B. Kristoffersen, H. Viljugrein, R. T. Kongtorpa, E. Brun, and P. A. Jansen (2009), ‘Risk factors for pancreas disease (PD) outbreaks in farmed Atlantic salmon and rainbow trout in Norway during 2003–2007’, Preventive Veterinary Medicine, 90, 127–136. See <http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167587709000853>.
Magne Aldrin, Bård Storvik, Arnoldo Frigessi, Hildegunn Viljugrein, and Peder A. Jansen (2010), ‘A stochastic model for the assessment of the transmission pathways of heart and skeleton muscle inflammation, pancreas disease and infectious salmon anemia in marine fish farms in Norway’, Preventive Veterinary Medicine, 93, 51–61. See <http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167587709002645>.
-
Doktorgradsarbeid: Nervous necrosis virus (NNV) in farmed Norwegian fish species
University of Bergen. 2008. By Kjetil Korsnes.
-
Mastergradsarbeid: Observation on the survival of Francisella noatunensis in water and in blue mussel (Mytilus edulis)
University of Bergen. 2009. By Ingvild Helland Wangen.
-
Publikasjonsliste
-
Vit.artikkel: Nodavirus in farmed Atlantic cod (Gadus morhua) in Norway
Article in Diseases of Aquatic Organisms, 77, 169–173. 2007. By Sonal Patel, Kjetil Korsnes, Øivind Bergh, Frode Vik-Mo, Jan Pedersen, and Audun Helge Nerland.
Oppdrettsnæringen er en av Norges største eksportnæringer, og de siste årene har verdien av oppdrettsfisk passert verdien av fangst fra tradisjonelt fiskeri. Smittsomme sykdommer blant oppdrettsfisk utgjør en konstant trussel mot næringen, både av økologiske grunner fordi smitten kan spres til vill fisk, og ikke minst gir sykdommene i seg selv et betydelig verditap.
Langs store deler av kysten ligger oppdrettsanleggene tett, og det er et betydelig press for å få etablert flere anlegg og øke produksjonskapasiteten. Hvis utviklingen av næringen skal være bærekraftig og etisk forsvarlig må sykdomssituasjonen holdes under kontroll og smittespredning unngås. Forvaltningen av fiskesykdommer har i stor grad vært basert på å etablere “sikker” avstand mellom anlegg. Nyere studier av strømbildet i fjordstrøk og kunnskap om smittespredning tilsier imidlertid at avstand i seg selv ikke er et holdbart kriterium. Avstandsreglene er derfor moden for revisjon. Dette prosjektet tar sikte på å bidra til etablere modeller som kan beregne smittespredningspotensial, risikovurderinger og på denne måten gi et bedre grunnlag for et bærekraftig forvaltningsregime. Det vil arbeides med viktige spørsmål knyttet til spredningsproblematikken både hos marin fisk som torsk og kveite, og laksefisk.
Langs store deler av kysten ligger oppdrettsanleggene tett, og det er et betydelig press for å få etablert flere anlegg og øke produksjonskapasiteten. Hvis utviklingen av næringen skal være bærekraftig og etisk forsvarlig må sykdomssituasjonen holdes under kontroll og smittespredning unngås. Forvaltningen av fiskesykdommer har i stor grad vært basert på å etablere “sikker” avstand mellom anlegg. Nyere studier av strømbildet i fjordstrøk og kunnskap om smittespredning tilsier imidlertid at avstand i seg selv ikke er et holdbart kriterium. Avstandsreglene er derfor moden for revisjon. Dette prosjektet tar sikte på å bidra til etablere modeller som kan beregne smittespredningspotensial, risikovurderinger og på denne måten gi et bedre grunnlag for et bærekraftig forvaltningsregime. Det vil arbeides med viktige spørsmål knyttet til spredningsproblematikken både hos marin fisk som torsk og kveite, og laksefisk.
Å bidra til å etablere en bedre kunnskapsplattform for a kunne utvikle modeller for bruk av kystsonen til havbruk som reduserer risiko for horisontal spredning av fiskesykdommer. En sentral del av dette arbeidet er å etablere gode modeller for spredning — basert på strømmodeller, og modeller for risikoberegning, basert på tilgjengelige og relevante data. Det er avgjørende for modelleringen at det opparbeides biologiske data som kan legges inn i modellene.
Delmål
1) Å bidra til å kunne beregne levetid og spredningspotensial til viktige sykdomsfremkallende organismer i oppdrett.
2) Å kunne modellere spredningen av disse organismene, samle inn og prosessere data om sykdomsutbrudd og sammenlikne resultatene med en modell som beskriver partikkelspredning i fjordsystemer og evaluere mulighetene får å kunne kombinere ulike modelleringsverktøy.
Delmål
1) Å bidra til å kunne beregne levetid og spredningspotensial til viktige sykdomsfremkallende organismer i oppdrett.
2) Å kunne modellere spredningen av disse organismene, samle inn og prosessere data om sykdomsutbrudd og sammenlikne resultatene med en modell som beskriver partikkelspredning i fjordsystemer og evaluere mulighetene får å kunne kombinere ulike modelleringsverktøy.
Det forventes at prosjektet vil bidra til å forbedre beregninger av smittespredning, beregne nødvendig avstand mellom anlegg og utvikle forbedrede modeller for bruk av fjord- og kystområder til oppdrett. Dette vil i sin tur gi et bedre grunnlag for et bærekraftig forvaltningsregime
Faktisk gjennomføring
Prosjektet har vært organisert slik at de involverte partnerne har kunnet utvikle og videreutvikle områder hvor de har en særlig relevant spisskompetanse, med fokus på smitte av sykdommer som er særlig relevante i en forvaltningssammenheng. Fra Havforskningsinstituttet har to faggrupper vært involvert. Faggruppe helse har konsentrert seg om spredning og overlevelse hos bakterier og virus hos marin fisk. Bakterien Francisella noatunensis som forårsaker sykdommen francisellose hos torsk, og nodaviruset VNN som forårsaker viral nervenekrose hos kveite har vært valgt som modeller. Studiene bar vært knyttet opp til mastergrads- og doktorgradsstudier, gjennom samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø. Faggruppe oseanografi har sett nærmere på modellering og strømmodeller. Norsk Regnesentral (NR) har, i samarbeid med Veterinærinstituttet, laget stokastisk simuleringsmodeller for å beskrive hvordan en smittsom sykdom spres mellom oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret. Dette er en modell som omfatter alle oppdrettsanlegg i Norge samtidig. Smitterisikoen avhenger av flere faktorer, hvorav avstand mellom anleggene er en av de mest sentrale. Modellen er anvendt på tre sykdommer (ILA, PD og HSMB).
Veterinærinstituttet har utviklet en sannsynlighetsmodell for utbrudd av pankreassyke (PD) i norsk oppdrettslaks som funksjon av en rekke risikofaktor knyttet til smitteveier eller mottakelighet. Begrepet smittepress er en sentral del av modellen. Modellen har fellestrekk med den som er nevnt over, mer har en annen metodisk tilnærming. som gjør at langt flere potensielle smittefaktorer kan undersøkes, men som samtidig ikke tar mål av seg til å være en simultan modell for alle lakseoppdrettsanlegg i Norge.
Alle de fagområdene som har vært innbefattet i prosjektet er grunnleggende for å kunne sikre en bærekraftig norsk havbruksnæring, og bør etter forskergruppens oppfatning videreføres. For å kunne nå prosjektmålene om en forbedret modellering og risikoberegning ble alle nasjonale kompetansemiljø med tilknytning ti! fagfeltet invitert til et seminar om smittespredning og modellering. Seminaret var både et avslutningsseminar i prosjektet og et møte for forskere ved ulike institutter som arbeider med modellering. I tillegg til forskergruppene ved Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral, som har vært involvert i dette prosjektet, samlet seminaret fagpersoner fra Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bodø, Norsk Regnesentral, SINTEF, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret, Havbrukstjenesten, Christian Michelsens institutt (CMI), Fiskeridirektoratet og Hordaland fylkeskommune.
Prosjektet har vært organisert slik at de involverte partnerne har kunnet utvikle og videreutvikle områder hvor de har en særlig relevant spisskompetanse, med fokus på smitte av sykdommer som er særlig relevante i en forvaltningssammenheng. Fra Havforskningsinstituttet har to faggrupper vært involvert. Faggruppe helse har konsentrert seg om spredning og overlevelse hos bakterier og virus hos marin fisk. Bakterien Francisella noatunensis som forårsaker sykdommen francisellose hos torsk, og nodaviruset VNN som forårsaker viral nervenekrose hos kveite har vært valgt som modeller. Studiene bar vært knyttet opp til mastergrads- og doktorgradsstudier, gjennom samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bodø. Faggruppe oseanografi har sett nærmere på modellering og strømmodeller. Norsk Regnesentral (NR) har, i samarbeid med Veterinærinstituttet, laget stokastisk simuleringsmodeller for å beskrive hvordan en smittsom sykdom spres mellom oppdrettsanlegg for laks og regnbueørret. Dette er en modell som omfatter alle oppdrettsanlegg i Norge samtidig. Smitterisikoen avhenger av flere faktorer, hvorav avstand mellom anleggene er en av de mest sentrale. Modellen er anvendt på tre sykdommer (ILA, PD og HSMB).
Veterinærinstituttet har utviklet en sannsynlighetsmodell for utbrudd av pankreassyke (PD) i norsk oppdrettslaks som funksjon av en rekke risikofaktor knyttet til smitteveier eller mottakelighet. Begrepet smittepress er en sentral del av modellen. Modellen har fellestrekk med den som er nevnt over, mer har en annen metodisk tilnærming. som gjør at langt flere potensielle smittefaktorer kan undersøkes, men som samtidig ikke tar mål av seg til å være en simultan modell for alle lakseoppdrettsanlegg i Norge.
Alle de fagområdene som har vært innbefattet i prosjektet er grunnleggende for å kunne sikre en bærekraftig norsk havbruksnæring, og bør etter forskergruppens oppfatning videreføres. For å kunne nå prosjektmålene om en forbedret modellering og risikoberegning ble alle nasjonale kompetansemiljø med tilknytning ti! fagfeltet invitert til et seminar om smittespredning og modellering. Seminaret var både et avslutningsseminar i prosjektet og et møte for forskere ved ulike institutter som arbeider med modellering. I tillegg til forskergruppene ved Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk Regnesentral, som har vært involvert i dette prosjektet, samlet seminaret fagpersoner fra Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bodø, Norsk Regnesentral, SINTEF, NIVA (Norsk institutt for vannforskning), Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret, Havbrukstjenesten, Christian Michelsens institutt (CMI), Fiskeridirektoratet og Hordaland fylkeskommune.
Prosjektet planlegger utgivelse av en rekke vitenskapelige arbeider i form av mastergradsoppgave, doktorgradsavhandling og fagfellevurderte artikler i internasjonale fagtidsskrifter.