Management of the coastal zone - conflicts, cooperation and integration

Norsk kystsone er arena for mange konkurrerende interesser, og derfor også konflikter. Hvordan slike håndteres best mulig, hvordan planleggings og beslutningsprosesser organiseres, hvordan kunnskap innhentes og problemstillinger og utfordringer defineres som grunnlag for forvaltning, har vært sentrale spørsmål i dette prosjektet.

Det er blant annet gjennomført analyser av hvordan interaksjonen er mellom planleggingsenheten på kommunalt nivå og de mange interessegrupper som gjør seg gjeldende fungerer, og som Plan- og bygningsloven forutsetter skal delta. Undersøkelsene viser at måten en deltar på varierer sterkt, at ikke alle deltar like mye, og at noen har langt større innflytelse enn andre uten at dette nødvendigvis reflekter den aktuelle problemstrukturen. Enkelte interessegrupper (f.eks. fiskerne) utfordres nå av andre interessegrupper som f.eks. oppdrett, reiseliv, miljøvern, og er nå ved å miste noe av sitt gamle hegemoni når det gjelder å definere utfordringene og løsningene. Disse delundersøkelsene er publisert i to amerikanske tidsskrifter, Ocean and Coastal Management, og Coastal Managent.

I prosjektets siste fase er perspektivet utvidet fra å konseptuelt å snakke om “management” og i stedet snakke om “governance”. Dette indikerer en forståelse av kompleksiteten i kystsoneforvaltningen, herunder den varierte interessestrukturen, noe som utvider perspektivet fra å finne tekniske løsninger til å drøfte demokratiproblematikk.

Publikasjoner i tidsskriftene Marine Policy og Human Ecology, samt i bokantologier redegjør for dette perspektivskiftet. Prosjektgruppen har her både trukket på, og bidratt til, utviklingen av såkalt “governance theory”, som er en faglig diskurs internasjonalt.

Et hovedtema i prosjektet har vært knyttet til lokale rettighetsoppfatninger når det gjelder tilgang til kystnære ressurser. Doktorgradsprosjektet til Siri Ulfsdatter Søreng, har særlig sett nærmere på situasjonen i kystområder med stort innslag av samisk befolkning. Hun har blant annet fulgt et offentlig utvalg som i februar 2008 framla en innstilling om samiske rettigheter til marine ressurser og territorier. Denne studien har trukket veksler på en teoretisk diskurs i grenselandet mellom jus og antropologi, nærmere bestemt “legal pluralisme”. Hun har deltatt med innlegg på faglige kongresser der dette var hovedtemaet, og har fått arbeider publisert i tidsskrifter som Journal of Legal Pluralism og Maritime Studies (MAST).

Utfordringen i forvaltningen er at en må forholde seg til grupper som ikke bare konkurrerer om knappe ressurser, men som fungerer i forhold til sitt ressursgrunnlag og hverandre ut fra ulike legale normer og verdier. Igjen, dette gjør forvaltningsutfordringen atskillig mer kompleks enn den konvensjonell kystsoneforvaltning og dens litteratur antar. Dette stiller også krav til hvordan Norge fungerer som demokrati og rettstat når det gjelder kystens lokalsamfunn.

Prosjektet har bidratt så vel med empirisk analyse og teoriutvikling på et nivå som, i følge prosjektgruppen, ikke ligger tilbake for noe av det som ellers drives av forskning på kystsoneforvaltning internasjonalt. Publikasjonene i Marine Policy har for eksempel ligget høyst, endog nest øverst, på listen over de 25 mest nedlastede artiklene i 2007.

De temaer som prosjektet tar opp er åpenbart for komplekse og vedvarende til at en kan tenke seg at de blir løst raskt og gjennom enkle håndgrep. Tvert om forventes de bare å bli forsterket i årene som kommer. Prosjektgruppen mener at man gjennom dette prosjektet har skaffet tilveie empirisk dokumentasjon og gjennomført analyser som debatten om kystsonens forvaltningsutfordringer vil ha stor nytte av. Man vil selvsagt arbeide videre med disse utfordringene i årene som kommer. For eksempel er det åpenbare begrensninger på hva som er mulig å få til av rasjonell planlegging i kystsonen, gitt den store diversitet, kompleksitet og dynamikk som preger de marinøkologiske og sosiale systemene der. Det er for eksempel grenser for hva en kan skaffe av adekvat kunnskap om disse systemene og prosessene. prosjektgruppen mener derfor at en er dømt til å måtte forholde seg til et ufullstendig kunnskapsgrunnlag og viktige usikkerhetsmomenter.

Utfordringene som følger av global oppvarming, og som vil få store konsekvenser nettopp i kystsone, vil stå sentralt. Prosjektet har både i skrift og tale drøftet hva denne utfordringen innebærer for kystsoneforvaltning – se bokkapittel i Moksness et al., som er listet opp ovenfor). “Governability” er et begrep fra “governance”-teorien, som prosjektgruppen fortsetter med å analysere både på det konseptuelle og empiriske plan. Det er arbeider på gang som vil bli publisert mot slutten av 2008 og i 2009.

Organisering
Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Førstnevnte har hatt ansvaret for å kvalitetssikre prosjektet faglig og administrativt. Prosjektet har egen nettside hos Forskningsrådet (prosjektnr. 153494) med supplerende informasjon.