Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
232074
Dokumentere helseeffekter ved regelmessig inntak av fisk hos skoleungdommer
Resultatene fra denne pilotstudien viser at klassen som fikk fisk hadde en tendens til redusert innhold av omega-6 fettsyrer i blodet. Resultatene fra elevens selvrapporterte psykiske plager viser at både kjønn og omega-6 status påvirker elevens psykiske helsestatus.
Det vil si at elevene som rapporterte mest symptomer på psykiske problemer, hadde en høyere konsentrasjon av omega-6 fettsyrer i blodet i forhold til omega-3. Ser vi nærmere på de ulike temaområdene som måler elevenes psykiske plager, finner vi at det er en signifikant sammenheng mellom emosjonelle plager og omega-6. En tilsvarende signifikant sammenheng finner vi ikke i forhold til de andre temaområdene målt ut i fra SDQ. Disse atferdsproblemer, hyperaktivitet/ oppmerksomhetsvansker, problemer med venner eller prososialitet.
Analysene av elevenes konsentrasjon før og etter intervensjonen viser at den gruppen med elever som fikk servert sjømat til lunsj hadde høyest score på konsentrasjonstesten både før og etter intervensjonen. I tillegg viser analysene at alle gruppene forbedret konsentrasjonen fra pre- til post målingen. Det er derfor vanskelig å si noe om effekten av sjømat på elevenes konsentrasjon ut i fra denne undersøkelsen. Det er likevel verdt å påpeke at det var en tendens til at vitamin D status også kunne forklare forskjeller i konsentrasjon, men resultatet var likevel ikke statistisk signifikant.
Ved studiestart hadde 36 % av elevene en lavere vitamin D-status enn 50 nmol/L. Alle gruppene viste en signifikant økning i vitamin D status fra start til mål, og gruppen som fikk sjømat viste den største økningen av vitamin D status. Det er imidlertid viktig å være klar over at studien ble gjennomført på slutten av skoleåret slik at bidraget fra sollyset vil kunne forklare hvorfor alle tre gruppene vitamin D status ble forbedret.
Det er med utgangspunkt i resultatene fra denne studien vanskelig å trekke sikre og entydige konklusjoner om sjømat har betydning for konsentrasjon og mentale helse blant skoleelevene som deltok i denne studien. Det var få deltakere og studien burde vart mye lengre. På tross av dette har likevel gjennomføringen av denne pilotstudien gitt oss mange gode og verdifulle erfaringer sammen med elevene på skolen. Skolen var meget imøtekommende og la til rette for at vi kunne gjennomføre denne studien. Videre så gav elevene uttrykk for at maten smakte fortreffelig, og det var absolutt ingen tvil blant elevene at hvis de fikk servert sjømat på denne maten, så ville de gjerne spise mer.
Som del av en stor satsning ved NIFES, som blant annet omfatter formidling av kunnskap om sammenhenger mellom sjømat og helse og dokumentasjon av sjømatens effekt på konsentrasjon og mental helse, vil det være viktig å gjennomføre nye studier blant skoleelever for å få en større vitenskapelig tyngde og gjennomslagskraft på betydningen av sjømaten for helsen.
Dette pilotprosjektet har ved flere ulike anledninger blitt presentert i media. Schrødingers katt har fulgt elevene gjennom deler av prosjektperioden. Innslaget ble vist på TV i november 2007. Fiskeriminister Helga Pedersen var på besøk ved skolen da prosjektet ble igangsatt og det ble omtalt i Bergens Tidende. Det er i tillegg til en prosjektoppsummering for elevene også blitt skrevet pressemeldinger fra prosjektet som er publisert på nettsidene til både FHF og NIFES.
Dette prosjektet viser at det er mulig å gjennomføre vitenskapelig studier blant skoleelever i den norske skolen.
Prosjektgruppen har også utarbeidet en publikasjon basert på resultater og erfaringer fra studien.
Det vil si at elevene som rapporterte mest symptomer på psykiske problemer, hadde en høyere konsentrasjon av omega-6 fettsyrer i blodet i forhold til omega-3. Ser vi nærmere på de ulike temaområdene som måler elevenes psykiske plager, finner vi at det er en signifikant sammenheng mellom emosjonelle plager og omega-6. En tilsvarende signifikant sammenheng finner vi ikke i forhold til de andre temaområdene målt ut i fra SDQ. Disse atferdsproblemer, hyperaktivitet/ oppmerksomhetsvansker, problemer med venner eller prososialitet.
Analysene av elevenes konsentrasjon før og etter intervensjonen viser at den gruppen med elever som fikk servert sjømat til lunsj hadde høyest score på konsentrasjonstesten både før og etter intervensjonen. I tillegg viser analysene at alle gruppene forbedret konsentrasjonen fra pre- til post målingen. Det er derfor vanskelig å si noe om effekten av sjømat på elevenes konsentrasjon ut i fra denne undersøkelsen. Det er likevel verdt å påpeke at det var en tendens til at vitamin D status også kunne forklare forskjeller i konsentrasjon, men resultatet var likevel ikke statistisk signifikant.
Ved studiestart hadde 36 % av elevene en lavere vitamin D-status enn 50 nmol/L. Alle gruppene viste en signifikant økning i vitamin D status fra start til mål, og gruppen som fikk sjømat viste den største økningen av vitamin D status. Det er imidlertid viktig å være klar over at studien ble gjennomført på slutten av skoleåret slik at bidraget fra sollyset vil kunne forklare hvorfor alle tre gruppene vitamin D status ble forbedret.
Det er med utgangspunkt i resultatene fra denne studien vanskelig å trekke sikre og entydige konklusjoner om sjømat har betydning for konsentrasjon og mentale helse blant skoleelevene som deltok i denne studien. Det var få deltakere og studien burde vart mye lengre. På tross av dette har likevel gjennomføringen av denne pilotstudien gitt oss mange gode og verdifulle erfaringer sammen med elevene på skolen. Skolen var meget imøtekommende og la til rette for at vi kunne gjennomføre denne studien. Videre så gav elevene uttrykk for at maten smakte fortreffelig, og det var absolutt ingen tvil blant elevene at hvis de fikk servert sjømat på denne maten, så ville de gjerne spise mer.
Som del av en stor satsning ved NIFES, som blant annet omfatter formidling av kunnskap om sammenhenger mellom sjømat og helse og dokumentasjon av sjømatens effekt på konsentrasjon og mental helse, vil det være viktig å gjennomføre nye studier blant skoleelever for å få en større vitenskapelig tyngde og gjennomslagskraft på betydningen av sjømaten for helsen.
Dette pilotprosjektet har ved flere ulike anledninger blitt presentert i media. Schrødingers katt har fulgt elevene gjennom deler av prosjektperioden. Innslaget ble vist på TV i november 2007. Fiskeriminister Helga Pedersen var på besøk ved skolen da prosjektet ble igangsatt og det ble omtalt i Bergens Tidende. Det er i tillegg til en prosjektoppsummering for elevene også blitt skrevet pressemeldinger fra prosjektet som er publisert på nettsidene til både FHF og NIFES.
Dette prosjektet viser at det er mulig å gjennomføre vitenskapelig studier blant skoleelever i den norske skolen.
Prosjektgruppen har også utarbeidet en publikasjon basert på resultater og erfaringer fra studien.
-
232074 Presentasjon av prosjektet
-
Prosjektsammendrag: Dokumenter helseeffekter ved regelmessig inntak av fisk hos skoleungdommer
NIFES.
-
Vit. artikkel: Betydningen av sjømat for konsentrasjon og mental helse hos ungdomsskoleelever: Et pilotforsøk
Artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring nr 3/2009, s. 12-18. Av Siv Skotheim, Lisbeth Dahl, Livar Frøyland, Kjell-Morten Stormark og Linn Anne bjelland Brunborg.
I følge rapporten “Et helhetssyn på fisk og annen sjømat” (2006) utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, spiser opptil 50 % av norske barn mellom 4 og 13 år sjelden eller aldri fet fisk til middag. Hjernen trenger en god balanse mellom næringsstoffer fra kosten for å utvikle seg og fungere normalt, og sjømat er en god kilde for flere av disse næringsstoffer.
Sjømat har en gunstig fettsyresammensetning og et høyt innhold av langkjedede marine omega-3 fettsyre eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). Sjømat inneholder også både A, B og D vitaminer, mineraler som selen og jod, i tillegg til å være en god kilde til proteiner. Det er vist at marine omega-3 fettsyrer i kapselform forbedrer læreevnen og konsentrasjonen hos skolelever (Richardson and Montgomery 2005).
Sjømat har en gunstig fettsyresammensetning og et høyt innhold av langkjedede marine omega-3 fettsyre eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA). Sjømat inneholder også både A, B og D vitaminer, mineraler som selen og jod, i tillegg til å være en god kilde til proteiner. Det er vist at marine omega-3 fettsyrer i kapselform forbedrer læreevnen og konsentrasjonen hos skolelever (Richardson and Montgomery 2005).
Å dokumentere at et regelmessig inntak av fisk gir positive utslag på læreevne og oppførsel i klassesituasjonen.
Man vil forsøke å si noe om effekten av sjømat på elevenes konsentrasjon ut i fra denne undersøkelsen.
Faktisk gjennomføring
Studien ble gjennomført våren 2007 blant tre 9. klasser og varte i 6 uker. To av gruppene ble servert lunsj 3 ganger i uken. Den ene gruppen fikk servert baguette/tortilla eller lignende med fet fisk, mens den andre gruppen fikk servert baguette/tortilla eller lignende med kjøtt eller ost (ikke fisk). Den siste gruppen som deltok i studien fikk ingen ting å spise. I forkant og etterkant av intervensjonen, ble det tatt blod- og urinprøver.
For å måle elevenes kognitive prestasjoner ble det benyttet en psykologisk konsentrasjonstest (Brickenkamp and Zillmer, 1998). Testen består av 14 linjer, hvor hver linje inneholder 47 spredte “p” og “d” tegn. Hvert av tegnene har enten én eller to apostrofer over og/eller under seg, og forsøkspersonen skal i løpet av en 20 sekunders periode krysse ut så mange relevante “d2” tegn som mulig.
For å vurdere elevenes mentale helse ble kartleggingsverktøyet “Strengths and Difficulties Questionnaire” (SDQ) benyttet. SDQ er et spørreskjema for kartlegging av psykiske vansker og ressurser hos barn og unge. Skjemaet består av 25 utsagn og dekker fem temaområder: Emosjonelle vansker, atferdsvansker, hyperaktivitet/ oppmerksomhetsvansker, problemer med jevnaldrende, og prososial atferd. Hvert temaområde kan scores separat, og/eller de fire første temaområdene kan summeres opp til en total problemscore.
For å måle elevenes kognitive prestasjoner ble det benyttet en psykologisk konsentrasjonstest (Brickenkamp and Zillmer, 1998). Testen består av 14 linjer, hvor hver linje inneholder 47 spredte “p” og “d” tegn. Hvert av tegnene har enten én eller to apostrofer over og/eller under seg, og forsøkspersonen skal i løpet av en 20 sekunders periode krysse ut så mange relevante “d2” tegn som mulig.
For å vurdere elevenes mentale helse ble kartleggingsverktøyet “Strengths and Difficulties Questionnaire” (SDQ) benyttet. SDQ er et spørreskjema for kartlegging av psykiske vansker og ressurser hos barn og unge. Skjemaet består av 25 utsagn og dekker fem temaområder: Emosjonelle vansker, atferdsvansker, hyperaktivitet/ oppmerksomhetsvansker, problemer med jevnaldrende, og prososial atferd. Hvert temaområde kan scores separat, og/eller de fire første temaområdene kan summeres opp til en total problemscore.
Medieomtale
Fisk er bra for skoleungdom
fhf.no