Prosjektnummer
901655
Stikkfri vaksinering med rekombinante proteiner og vevsmodulerende probiotika for forbedret immunitet og beskyttelse mot tenacibaculose hos atlantisk laks (ResisT)
Utviklet proteiner som kan gi beskyttelse mot tenacibaculose, som igjen kan lede til vaksine mot sårsykdom
• Stikkfri immunisering (badsmitte og nasal eksponering) med rekombinante proteiner førte ikke til detekterbare responser i skinnmukus eller serum i laks.
• Subkutan og intraperitoneal injisering med rekombinante proteiner gav antistoffresponser i serum mot de rekombinante proteinene og mot T. finnmarkense ekstracellulære produkter (ECP).
• Immunisering med rekombinante proteiner ga beskyttelse mot tenacibaculose i smittemodell med T. finnmarkense. Laveste dødelighet var 2,5 % mot 21,3 % i uvaksinert kontroll.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Sårutvikling forårsaket av bakterielle infeksjoner på laks i sjø representerer et vedvarende problem for norsk lakseoppdrett. Sårutbrudd assosiert med Tenacibaculum finnmarkense (tenacibaculose) kjennetegnes ved sår på hodet, kjeven, inkludert finne- og haleråte og kan gi akutt dødelighet. Tenacibaculose er spesielt problematisk for nylig overført smolt, og det er ingen effektiv vaksine tilgjengelig.
Prosjektet hadde som mål å undersøke effekten av å bruke rekombinante proteiner fra T. finnmarkense for å indusere beskyttelse mot sykdommen. Resultatene viser at immunisering ved injeksjon, men ikke nese- eller badeksponering, økte antistoffresponsen hos fisken. Det ble utført et smitteforsøk som bekreftet en beskyttende effekt med redusert dødelighet hos immunisert fisk. Disse funnene viser at rekombinant proteinteknologi er en mulig strategi for å utvikle en vaksine mot tenacibaculose i laksefisk.
Prosjektet hadde som mål å undersøke effekten av å bruke rekombinante proteiner fra T. finnmarkense for å indusere beskyttelse mot sykdommen. Resultatene viser at immunisering ved injeksjon, men ikke nese- eller badeksponering, økte antistoffresponsen hos fisken. Det ble utført et smitteforsøk som bekreftet en beskyttende effekt med redusert dødelighet hos immunisert fisk. Disse funnene viser at rekombinant proteinteknologi er en mulig strategi for å utvikle en vaksine mot tenacibaculose i laksefisk.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
One of the major challenges for the Norwegian salmon industry is the development of ulcers due to bacterial infections in the marine environment. Tenacibaculum finnmarkense, the agent of tenacibaculosis, causes severe lesions on the head, jaw, including fin and tail rot, and can result in high mortality rates. Tenacibaculosis is especially problematic for newly transferred smolts, and there is no effective vaccine available.
This project aimed to explore the effect of using recombinant proteins from T. finnmarkense to induce immunity against tenacibaculosis. The results show that immunization by injection, but not nasal or bath exposure, enhanced serum antibody responses in the fish. We also performed challenge experiments verifying protective effects reducing mortality in immunized fish. These findings show that recombinant protein technology is a potential strategy for developing a tenacibaculosis vaccine for salmonids.
This project aimed to explore the effect of using recombinant proteins from T. finnmarkense to induce immunity against tenacibaculosis. The results show that immunization by injection, but not nasal or bath exposure, enhanced serum antibody responses in the fish. We also performed challenge experiments verifying protective effects reducing mortality in immunized fish. These findings show that recombinant protein technology is a potential strategy for developing a tenacibaculosis vaccine for salmonids.
Prosjektet har utviklet rekombinante proteiner fra bakterien T. finnmarkense og vist at disse kan brukes som vaksine og gi signifikant beskyttelse mot sykdommen tenacibaculose i et eksperimentelt smitteforsøk. Det er inngått samarbeid med vaksineleverandør om mulig kommersialisering av en ny vaksine mot sårsykdom basert på dette arbeidet.
-
Sluttrapport: Vaksinering for forbedret immunitet og beskyttelse mot tenacibaculose hos atlantisk laks
Nofima. Rapport nr. 16/2024. 7. juni 2024. Av Lene Sveen (Nofima), Sverre Bang Småge (harmaq), Aleksei Krasnov (Nofima), Vibeke Høst (Nofima), Marius Karlsen (Pharmaq), Ane Sandtrø (Pharmaq), Bjørn Brudeseth (Pharmaq), Leif Are Klevan (Pharmaq), Henrik Duesund (Cermaq Group) og Christian René Karlsen (Nofima).
Sårutvikling forårsaket av bakterieinfeksjoner i sjøen er en utfordring i norsk lakseoppdrett. Hudproblemer assosiert med bakteriene Moritella viscosa (vintersår) og Tenacibaculum spp. (tenacibaculose) er den største årsaken til bekymring. De siste årene har Tenacibaculum finnmarkense vært et økende problem i Nord-Norge. Utbrudd av tenacibaculose resulterer i tap, ofte ved overføring av smolt til sjøvann. Det finnes ingen effektiv vaksine mot tenacibaculose hos laksefisk. Målet med dette prosjektet er å undersøke om rekombinante antigenproteiner i kombinasjon med probiotika vil resultere i beskyttelse mot T. finnmarkense. Dette vil representere viktige tiltak som kan forbedre biosikkerheten knyttet til sårsykdom i laksenæringen.
Hovedmål
Undersøke effekt av antigenproteiner og probiotika eller deres kombinasjon mot utviklingen av hudsår forårsaket av T. finnmarkense.
Undersøke effekt av antigenproteiner og probiotika eller deres kombinasjon mot utviklingen av hudsår forårsaket av T. finnmarkense.
Delmål
• Å utvide karakteriseringen av antigenene og variasjon i Tenacibaculum.
• Å identifisere immunresponser og beste modell for vaksinering.
• Å teste grad av beskyttelse mot T. finnmarkense.
Intraperitoneal vaksinering med inaktiverte bakterier har hittil ikke vist seg å være effektiv nok mot utvikling av tenacibaculose. Lykkes en annen tilnærmingsmetode for vaksinasjon vil dette kunne gi bedre fiskevelferd og lavere dødelighet.
Prosjektet har to arbeidspakker (AP-er), begge arbeidspakkene er ledet av Nofima, med Cermaq som industripartner.
AP1: Deteksjon av antistoffer med molekylære metoder
Ansvarlig: Nofima v/ Lene Sveen
Arbeidet omhandler molekylærbiologiske metoder som antistoffproduksjon mot antigenene. Denne arbeidspakken benytter seg av rensede proteiner, vevsnitt og bakteriekulturer fra tidligere FHF-finansierte prosjekter. Delmål inkluderer immunhistokjemi på vevssnitt med T. finnmarkense, westernblot av cellelysater fra T. dicentrarchi, T. maritimum og T. finnmarkense for verifisering av antigenene i ulike arter, og lokalisering i bakteriecellen med mikroskopiteknikker.
AP2: Immunisering
Ansvarlig: Nofima v/ Christian Karlsen
Pre-immuniseringsstudien (Cermaq v/ Sverre Bang Småge) har som mål å undersøke hvordan eksponering mot proteinene ved bad og nasal vaksinasjon stimulerer responser i mukosale vev.
Smittetest vil bli gjennomført basert på positive resultater fra pre-immuniseringsstudien og vil omfatte fire testgrupper som kombinerer immunisering med protein(er) og probiotisk eksponering.
Prosjektdeltakere har tidligere erfaringer med fiskehelse, vevsfunksjoner i laks, ulike smittemodeller med studier av bakterier og inngående kjennskap til Tenacibaculum. Cermaq er også en av lakseprodusentene som har erfaring med tenacibaculose. Miljøene har også kunnskap fra tilsvarende problemstillinger i tidligere prosjekt.
Resultatene vil bli kommunisert i aviser som kyst.no, i Nofimas sosiale mediekanaler og på konferanse/webinar, i tillegg til en animasjonsfilm som vil oppsummere de viktigste funnene i prosjektet.
-
Sluttrapport: Vaksinering for forbedret immunitet og beskyttelse mot tenacibaculose hos atlantisk laks
Nofima. Rapport nr. 16/2024. 7. juni 2024. Av Lene Sveen (Nofima), Sverre Bang Småge (harmaq), Aleksei Krasnov (Nofima), Vibeke Høst (Nofima), Marius Karlsen (Pharmaq), Ane Sandtrø (Pharmaq), Bjørn Brudeseth (Pharmaq), Leif Are Klevan (Pharmaq), Henrik Duesund (Cermaq Group) og Christian René Karlsen (Nofima).