Kartlegging av investeringer gjort av fiskeflåten, havbruksnæringen og fiskeindustrien

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Resultater og hovedfunn fra sektorene i) Fiskeri og fangst; ii) Akvakultur; og iii) Fiskeindustri er oppsummert nedenfor:

Fiskeri og fangst
• Årlig fangstvolum ligger på ca. 2,4 millioner tonn med samlet verdi i 2017 på 18 milliarder kr. I årene 2008 til 2019 har det vært høy lønnsomhet og det har vært investert nesten 12 milliarder kr i fiskeflåten.
• Investeringene drives av en kombinasjon av generelt høy lønnsomhet, utvikling mot større enheter (strukturkvoteordningen), mer avanserte og dyrere fartøy og myndighetenes miljøpolitikk.
• Investeringene tiltar fra og med 2019, dels drevet av enkelte svært verdifulle fartøy som eksempelvis et stort krillfartøy.
• Strukturkvoteordningen ga storstilt bygging av havfiskefartøy 2011–2015; de siste årene har denne ordningen ført til økt bygging av kystfiskefartøy.
• De siste årenes investeringer i fiskeflåten har stor andel maskiner/utstyr og FoU, noe som gjenspeiler bygging av avanserte trålere med stort utviklingsbehov.
• Strukturendringer i fiskeflåten har gjort fisket mer effektivt og gjør at det trengs færre investeringskroner for å opprettholde fangstvolumet.
• Hovedtyngden av investeringer innen fiske skjer i Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal.
• En del intervjuobjekter er litt bekymret for om kombinasjonen av lav rente, høye kvotepriser, investeringsvillige fiskeredere og utlånsvillige banker kan bidra til et ikke-bærekraftig gjeldsnivå.

Akvakultur
• Siden 2012 har investeringene i oppdrett blitt drevet opp av høy laksepris, høy lønnsomhet, nye forskrifter, ønske om mer effektiv produksjon, og behov for å håndtere biologiske utfordringer.
• Stagnerende produksjonsvolum, ny forskrift for smoltanlegg, og luseproblemer har gitt vekst i investeringer i settefiskanlegg/post-smoltanlegg, utviklingskonsesjoner/FoU og ulike typer servicefartøy.
• Innen oppdrettsrelatert skipsfart er det betydelig bygging av oppdrettsrelaterte fartøy, både servicefartøy og brønn/bløgge/ slaktebåter.
• Utviklingstillatelsene sparket i gang teknologioverføring fra olje/gass til oppdrett og vil gi økte FoU-investeringer de nærmeste årene. Flere av de pågående akvakulturinvesteringene nytter både realkapital og kompetanse fra petroleumsvirksomheten, og kan således ses på som ett ledd i en gradvis omstilling av norsk økonomi.
• Høye kapitalbehov, høy risiko og behov for tilgang på relevant kompetanse og unike lokaliteter gjør at enkelte større investeringer (utviklingstillatelser, post-smoltanlegg og landbasert oppdrett) gjennomføres av allianser bestående av både oppdrettere, eksportører og leverandørbedrifter.
• En del oppdrettere beveger seg utover i verdikjedene, eksempelvis at de etablerer seg innen fôrproduksjon og/eller fartøytjenester, for å:
  a. kontrollere tilbudet
  b. følge med på teknologiutviklingen
  c. presse ned leverandørprisene
• Investeringene innen akvakultur målt i faste priser har aldri før vært så høye.
• Hovedtyngden av investeringer innen akvakultur skjer i Nordland, Trøndelag og Hordaland, og er typiske distriktsinvesteringer.

​Fiskeindustri
• Fiskeindustrien kan deles i 3 typer aktivitet: Slakteri/pakkeri for oppdrettsfisk, mottak/ pakkeri for villfangst og produksjon av fiskemel/olje og ingredienser (biomarin industri). Slakteri/pakkeri for oppdrettsfisk står for mer enn halvparten av samlede investeringer.
• Sterk vekst i investeringene i fiskeindustri fra 2009–2017 skyldes vekst i oppdrettsvolum og enkelte større investeringer innen biomarin industri.
• Det antas at investeringsnivået i fiske-industrien nå stabiliserer seg. Dette skyldes at det i Norge sør for Stadt er en viss usikkerhet rundt slaktebåtteknologien samt usikkerhet om trafikklyssystemets virkning på framtidig produksjonsvekst.
• De siste årenes investeringer i fiskeindustri handler i stor grad om maskiner/utstyr og FoU og gjenspeiler fokus på automatisering.
• Videre investeringer i fiskeindustrien vil avhenge av slaktebåtteknologi, videre-foredling av hvitfisk, utnyttelse av restråstoff, mer forbrukervennlige produkter og automatisering/teknologi.
• Investeringene i fiskeindustrien målt i faste priser er nå på sitt høyeste noensinne, drevet av oppdrettsvolum og enkelte større investeringer innen villfangstbasert fiskeindustri (eksempelvis Myre og Mehamn) og biomarin industri (Karmsund protein).
• Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal har vanligvis høyest investeringer innen fiskeindustri; i 2017 var Rogaland nest størst grunnet én stor investering.